Guds ekstraordinære døtre

Av Jean B. Bingham

Hjelpeforeningens generalpresident

Fra en tale holdt på Brigham Young Universitys kvinnekonferanse 5. mai 2017.

Å gjøre en innsats for å hjelpe andre på små og enkle måter kan velsigne vår familie og andre på ekstraordinære måter.

Min historie er ganske alminnelig. I oppveksten elsket jeg å lære, men jeg var aldri beste elev i noen klasse. Jeg kan ikke skryte av å være ekspert på noe. Jeg spiller piano, men bare nok til å snuble meg gjennom en salme. Jeg elsker å besøke kunstmuseer, men mine kunstneriske talenter er begrenset til kruseduller i notatboken min. Jeg kan sy et brukbart skjørt, men å skreddersy en dress er absolutt over min evne.

Selv om jeg var velsignet med god helse og elsket å løpe gjennom parken eller svømme i innsjøen, deltok jeg ikke på idrettsarrangementer på skolen på noe nivå. Jeg ble aldri bedt med på skoleballet, og jeg var ikke formann for noe. Jeg tilhørte aldri en av de populære gruppene, og en påfallende tiltrekkende venn gransket en gang trekkene mine og sa: “Du vil aldri bli vakker, men du kan bli søt.” Med andre ord var jeg bare gjennomsnittlig.

Noen av dere kjenner dere kanskje igjen i slike erfaringer, og føler at dere også bare er gjennomsnittlige – kanskje til og med under gjennomsnittet. Hvis dere er mennesker – og særlig kvinner – har dere trolig opplevd stunder med usikkerhet og motløshet over at dere ikke er alt dere ønsker å være.

Og likevel, selv i min alminnelighet, så vår himmelske Fader min verdi og har hjulpet meg å begynne å utvikle de gaver og guddommelige talenter han vet vil hjelpe meg å bli alt han ønsker at jeg skal bli. Vit at din himmelske Fader vil gi deg alt du trenger for å bli merkverdig som en Guds datter. Vi kan alle være spektakulære på grunn av vår unike sett med talenter og evner.

I motsetning til i verden, er det ingen seierspall i Hans rike som bare har plass til én eller to. Alle hans døtre har blitt undervist og forberedt og begavet i den førjordiske tilværelse med strålende muligheter til å bli en dronning i Det celestiale rike.

Din mulighet til storhet

Hva ønsker du å oppnå i livet? Hvilke mål og ambisjoner har du? Hvis ditt langsiktige mål er å komme inn i Det celestiale rike for å leve evig sammen med våre himmelske foreldre og med våre kjære familiemedlemmer, vil dette urokkelige fokuset bringe deg lenger enn du nå tror er mulig (se 1 Korinterbrev 2:9).

Du har et fantastisk potensial til det gode fordi du er en paktsdatter av himmelske foreldre. Beviset på ditt iboende potensial til storhet er den enkle kjensgjerning at du ble født på jorden fordi du i den førjordiske verden valgte å ta imot vår himmelske Faders frelsesplan og følge hans Sønn Jesu Kristi eksempel. Og fordi Jesus Kristus var villig til å påta seg alle våre synder og skrøpeligheter – eller utilstrekkeligheter (se Alma 7:11–13) og oppfylte denne hellige tilliten ved sin altomfattende forsoning, kan vi være sikre på at vi kan bli alt vi ble guddommelig utformet for å være. Når vi inngår og holder hellige pakter, viser vi vårt ønske om å oppfylle dette guddommelige potensialet. Vi vet at vi ikke kan klare dette på egenhånd, men ved vår himmelske Faders kjærlighet og Frelserens nåde kan vi utrette alt som er nødvendig for opphøyelse.

Denne tanken holdt meg gående da jeg ble kalt som Hjelpeforeningens generalpresident. Når jeg vet at jeg ikke har all visdom og evne til å gjøre det som kreves, finner jeg likevel trøst og styrke i vissheten om at Gud “har all visdom og all makt både i himmel og på jord” (Mosiah 4:9), og at hvis vi bare prøver, bare gjør vårt beste, ufullkomment som det enn måtte være, vil Herren “være ved [vår] høyre og ved [vår] venstre hånd … og [hans] engler rundt om [oss for å] støtte [oss]” (Lære og pakter 84:88). Alt han krever er “hjertet og et villig sinn” (Lære og pakter 64:34). Når vi er lydige mot hans bud, vil vi bli styrket til å kunne utføre alt som kreves i dette liv, så vel som for å komme inn i hans rike i livet heretter. Valget om å bli en Jesu Kristi disippel gir oss anledning til å utøve større innflytelse på menneskene rundt oss enn vi kanskje tror.

Uansett hvor vi bor, familiens sammensetning, størrelsen på bankkontoen eller hvor lenge vi har vært medlem av Kirken, kan vi alle øve en mektig innflytelse til det gode. Å leve med integritet i hjemmet og i lokalsamfunnet, bruke en mild røst og vennlige ord overfor et krevende barn eller en vanskelig medarbeider, vise våre normer ved vår sømmelige måte å kle oss på og strekke oss utenfor trivselssonen for å bli kjent med dem som bor rundt oss, er bare noen av de mange enkle tingene vi kan gjøre som vil påvirke andre til også å heve seg til et høyere nivå.

De som er kjent med historien om nybyggerområder rundt omkring i verden, vet at mange byer begynte som tilfeldige samlinger av hardbarkede menn som kom for å gjøre forretninger og finne sin formue. Det var ikke før kvinner ankom i økende antall og insisterte på å opprette kirker og skoler og ordnede omgivelser at det skjedde reell fremgang mot det som kunne kalles et sivilisert liv.

“Siden uminnelige tider har samfunn vært avhengige av kvinners moralske styrke,” sa eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum. “Selv om det absolutt ikke er den eneste positive innflytelsen som råder i samfunnet, har det moralske fundamentet som kvinner står for, vist seg å ha unike fordeler for fellesskapet. Kanskje fordi det er gjennomgripende, er dette bidraget fra kvinner ofte undervurdert … Kvinner tar med seg inn i verden en viss kraft, en guddommelig gave som gjør dem flinke til å innpode egenskaper som tro, mot, medfølelse og raffinement i relasjoner og i kulturer.”¹

Kvinner har evner som lar dem se detaljene så vel som det store bildet, ofte på samme tid. Oppdag disse evnene, og bruk dem, kjære søstre!

Jeg husker da president James E. Faust (1920–2007) fortalte oss med sin fyldige, men ydmyke røst: “Dere søstre aner ikke fullt ut hvilken innflytelse dere har. Dere søstre beriker hele menneskeheten … Hver kvinne tilfører familien og Kirken sin egen, unike styrke.”²

Hva betyr Hjelpeforeningen for dere?

Som voksne kvinnelige medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tilhører dere og jeg en av verdens eldste og største kvinneorganisasjoner. Med mer enn 7,1 millioner søstre over hele verden har vi et bånd som kan være evig.

Hjelpeforeningen er mer enn en klasse på søndager. Slik president Faust sa, er det et guddommelig opprettet søsterfellesskap. Det er et sted for lærdom. Det er en organisasjon hvis hovedformål er omsorg for andre slik det er uttrykt i vårt motto: “Nestekjærlighet svikter aldri.”

“Medlemskapet i Hjelpeforeningen … utgjør et hjem når [vi] er borte fra [vårt] himmelske hjem, hvor [vi] kan være sammen med samme tro og verdinormer.”³

Det har vært humper og utfordringer underveis. Hvis dere har hatt en mindre behagelig opplevelse i Hjelpeforeningen, må dere huske at vi alle lærer. Det er et trygt sted for søstrene å komme med spørsmålene sine, og for dem som søker etter identitet og mening. Det er et sted som vil hjelpe oss å blomstre hver for oss og forbedre oss sammen.

Hvis dere er kjent med Hjelpeforeningens oppdaterte formålsparagraf, vet dere at “Hjelpeforeningen bidrar til å forberede kvinner for det evige livs velsignelser når de øker sin tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hans forsoning, [når de] styrker enkeltpersoner, familier og hjem ved ordinanser og pakter, og [når de] samarbeider om å hjelpe de trengende.”⁴

Så vi arbeider først og fremst for å oppfylle vårt guddommelige potensial. For å gjøre det “arbeider vi sammen” for å vise kjærlighet til og “[styrke] de svake [og være] dem til behag”.⁵ Vi deltar i frelsesverket, som omfatter medlem-misjonærarbeidet, arbeidet med å holde på nye medlemmer, aktivisering av mindre aktive medlemmer, tempelarbeid og slektshistorie, og undervisning i evangeliet⁶ – alt dere allerede gjør.

Hvor skal vi begynne?

Hvor og hvordan gjør vi dette arbeidet? Når vi legger armen rundt en sjenert søster i kirken, når vi tar kontakt med en ung kvinne som strever, når vi arbeider for å fø og kle og undervise et barn hver dag, når vi deler det som gjør oss glade for det gjengitte evangelium, med vår nabo, når vi går i tempelet på et ubeleilig tidspunkt, når vi arbeider for å utvikle våre talenter med målet om å være et redskap for Herren – alle disse handlingene og mange flere tilfeller av enkel, men meningsfylt tjeneste, er en del av frelsesverket. Det er vår oppgave, og den er virkelig stor,⁷ men den er gjennomførbar når vi alle gjør noe ‒ og fortsetter med det!

I 1842 sa Emma Smith, Hjelpeforeningens første generalpresident: “Vi skal gjøre noe ekstraordinært.”⁸

En travel ung mor i Arizona i USA lurte for eksempel på hva hun kunne gjøre for å hjelpe en nylig ankommet flyktningfamilie i sitt lokalsamfunn. Hun fant snart ut at hun kunne gi dem noen ting til den tomme leiligheten deres. Da hun og barna hennes besøkte familien for å ta med seg tingene, skjønte hun at moren ikke hadde noen veske til å bære sine personlige eiendeler. Hun visste at hun og mange av vennene hennes hadde ekstra vesker, så hun la ut en forespørsel på sosiale medier. Denne enkle begynnelsen har blomstret til et lagerhus fullt av ting som trengs for nyankomne familier, og har bidratt til å skape et godt bånd mellom disse kvinnene av forskjellig tro.

Søster Eliza R. Snow, Hjelpeforeningens andre generalpresident, vitnet og sa følgende om velsignelsene ved Hjelpeforeningen: “Hvis noen av døtrene og mødrene i Israel føler seg det minste begrenset i sitt nåværende virkefelt, vil de finne rikelig med anledninger til å anvende enhver evne til å gjøre godt som de har blitt rikelig begavet med.”⁹

Hvilken ekstraordinær ting vil så dere velge å gjøre? Velg noe ut fra deres tilgjengelige tid og ressurser. “Løp ikke hurtigere eller arbeid mer enn du har styrke og midler til … men vær flittig” (Lære og pakter 10:4). Enten deres frelsesverk for det meste foregår hjemme på det nåværende tidspunkt, eller deres innflytelse strekker seg lenger ut i verden, eller et eller annet sted imellom, er Herren tilfreds med deres innsats når dere fokuserer på å tjene Guds barn og det evige målet om å vende tilbake til ham som en ny og forbedret versjon av deres åndelige jeg. Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum formulerte det så konsist: “Opphøyelse er vårt mål. Disippelskap er vår reise.”¹⁰

Når vi går fremad på denne reisen som disipler, måtte vi alle bestemme oss for å strekke oss ut på små og enkle måter som velsigner vår familie og andre på ekstraordinære måter. Måtte vi verdsette våre relasjoner i denne guddommelig organiserte organisasjonen og lære å kjenne og følge Jesus Kristus, hvis læresetninger og fullkomne eksempel vil lede oss tilbake til vår himmelske Fader.