Vår delte kamp for å føle at vi passer inn

Har du noen gang gått inn i et rom og følt at alle så på deg? Eller verre – følt at ingen la merke til deg i det hele tatt? Det har jeg. Slike situasjoner kan være sårende fordi vi alle har en lengsel etter å passe inn.

Jesu Kristi evangelium bringer oss sammen. Men noen ganger kan våre forskjellige omstendigheter gjøre det vanskelig å føle at vi passer inn. Blant de mange enkeltpersonene som utgjør Kirken, er det nye konvertitter som kanskje prøver å finne seg til rette. På side 44 forklarer jeg hvordan mitt perspektiv på det å passe inn og oppfylle Herrens forventninger til oss har forandret seg.

Det finnes også mange som Jodi og mannen hennes, hvis kamp med ufruktbarhet eller andre prøvelser kan få dem til å føle at de ikke passer inn. Les historien hennes på side 46.

I artikler som bare finnes digitalt, forteller Rachelle hvordan imøtekommende medlemmer gjorde hele forskjellen da hun kom tilbake til kirken. Eric underviser at vi alle trengs i Kristi legeme, og Aspen deler hvordan man kan passe inn og trives i kirken som en mer innadvendt person.

Kirken er full av personer som ikke føler at de passer inn. Du er kanskje en av dem. Men vi kan alle gjøre vårt for å få alle medlemmer til å føle seg velkommen. For det å passe inn handler ikke om omstendighetene – det handler om hvem du egentlig er og hvem du prøver å bli. Som Guds barn passer vi alle inn i Kristi kirke.

Vennlig hilsen

Brian S. King

Råd …

Fra unge voksne om å passe inn

“Det er greit å føle at du ikke passer inn, men husk at vi alle er unike, og det er derfor vi passer sammen.”

– Estefany Sofia Correa Unas, Alberta i Canada

“Du må ha de rette motivene for å være der. Hvis du følger Kristus, er det ingenting annet som betyr noe.”

‒ Paula Sáenz, Buenos Aires i Argentina

“Fordi jeg vokste opp sammen med brødre som er selve definisjonen av annerledes (begge er ikke-verbale autister), kan jeg forholde meg til dem som er helt unike, og være venner med dem som kanskje blir oversett. Alle kan lære noe av alle andre, uansett hvem du er eller hvilken fase av livet du er i. Du har noe å bidra med, og Gud elsker deg like høyt som alle andre, og det er ikke lite.”

– Stephanie E. Jensen, Washington i USA

“Å være konvertitt til Kirken har fått meg til å verdsette de små tingene med venner. Jeg har til gjengjeld blitt den vennen som kan invitere en undersøker og støtte og glede seg over en ny persons selskap. Du er kanskje akkurat den støtten de trengte. For meg hjalp de meg å fortsette å velge den rette veien.

Så vær den vennen. Du vet aldri, de kan være akkurat den vennen du trengte.”

– Hikairoa Mohi, Waikato på New Zealand

Fra Kirkens ledere

“Jeg tror aldri jeg har møtt noen som ikke ønsket å tilhøre noe som fikk dem til å føle seg viktige, som fikk dem til å føle at de hadde verdi.

Når noen lurer: ‘Er det plass til meg?’ kan det være mye som ligger bak det. Og nå spør de: ‘Passer jeg inn? Hører jeg hjemme her? Trenger de meg egentlig?’ Og jeg vil si ettertrykkelig: ‘Ja.’

Jeg tenker på Paulus’ metafor, som jeg er veldig glad i, om at Kirken er Kristi legeme. Og han sier at vi blir døpt inn i dette legemet, og han sier at det er ett legeme. Mange lemmer, men ett legeme …

Når noen føler seg isolert, benekter jeg ikke at følelsen er reell og at det er naturlig å føle det slik. Men når som helst denne følelsen måtte komme over oss, må vi alle stoppe opp og tenke: ‘Jesus Kristus døde for meg. Jesus Kristus syntes jeg var verdig til hans blod. Han er glad i meg, han har håp for meg, og han kan utgjøre en forskjell i mitt liv. Hans nåde kan forandre meg. Og kanskje denne personen som sitter ved siden av meg, ignorerer meg eller ønsker å flytte seg, eller kanskje ikke. Men det forandrer ikke realiteten i det Kristus føler for meg og mulighetene jeg har i Kristus.’”

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum, “Is There a Place for Me?” [Er det plass til meg?] (Videoserien Enhet i mangfold), ChurchofJesusChrist.org.