Da jeg møtte profeten, lærte jeg å slutte å overanalysere evangeliet

Av Nelesoni Mailei

Vi har en tendens til å gjøre evangeliet komplisert, når det egentlig er ganske enkelt.

Artikkelforfatteren bor i New South Wales i Australia.

Da jeg var ung og prøvde å finne Gud, var det veldig vanskelig å tro på at vi hadde profeter som lever på jorden i dag. Det føltes så komplisert og forvirrende. Men nesten to år senere, som en forpliktet konvertitt til Kirken, syntes jeg det var enda vanskeligere å tro at jeg var en av de 15 unge voksne i Sydney i Australia som var utvalgt til å møte president Russell M. Nelson i et spørsmål-og-svar-møte.

Det var en opplevelse som alltid vil få meg til å smile og felle gledestårer hver gang jeg tenker på den.

Vi var alle spente på å møte ham, og enda mer nervøs for å høre hva han hadde å si til oss som unge voksne. Jeg forestilte meg at de svarene han ville gi på våre spørsmål ville være dype og utdypende, og jeg lurte på om jeg var klar til å høre og forstå hans ord. Med alle nervene i høyspenn, bestemte vi oss for å hold en bønn for å hjelpe oss å slappe litt av og innby Ånden.

Det øyeblikket da president Nelson kom inn i rommet var så uvirkelig. Vi har alltid lært at profeter mottar åpenbaring fra Gud og deler den med verden, og hjelper alle å komme til Kristus. Vi ser dem tale på generalkonferansen. Men å treffe ham og snakke med ham personlig er en helt annen opplevelse.

Her var han – Guds ydmyke, kjærlige profet. Den Ånd han bragte inn i rommet var så mektig. Vi sto der i stillhet og nølte med å smile eller snakke, men da han kom inn med et stort smil og fortalte oss hvor glad han var for å treffe oss, ble vi alle fylt med så mye glede og fred. Jeg kunne føle hans oppriktige ydmykhet og den kjærlighet han hadde til hver enkelt av oss da han håndhilste på oss og smilte.

Vi begynte å stille ham spørsmål om unge voksne i Kirken, og ett konkret spørsmål gjorde størst inntrykk på meg. Vi spurte: “Som unge voksne strever vi ofte for å oppfordre vår familie og våre venner til å ta del i evangeliet. Hvordan kan vi bli flinkere til å dele evangeliet med dem?” President Nelson tenkte seg om et øyeblikk og sa så to ord: “Vær attraktiv.” Og han fortsatte: “Vær et eksempel og vær trofast.”

Det var det – et enkelt men allikevel gjennomtenkt og sant budskap. Hans enkle ord ble dypt innprentet i vårt sinn og våre hjerter. Jeg forsto i det øyeblikket at som unge enslige voksne, har vi en tendens til å gjøre evangeliet for komplisert og gruble for mye på det, når retningslinjene fra Ånden og fra våre profeter virkelig er enkle, rett frem og inneholder så mange løfter om velsignelser.

Jeg forsto i det øyeblikket hvordan president Nelson hadde blitt så ydmyk og åndelig: gjennom å konstant praktisere etterlevelse av Jesu Kristi evangelium. Og alt vi trenger å gjøre er det samme. Gjøre de enkle tingene hver dag som trekker oss nærmere vår himmelske Fader og Jesus Kristus: gå i kirken og dra til tempelet, lese Skriftene, be med et oppriktig hjerte og være vennlig og kjærlig mot alle vi møter. Disse små, daglige handlingene er nøkler for å mestre kunsten å bli Kristi sanne disipler, styrke våre bånd med ham og dele hans sannhet med andre.

Vi skulle ganske enkelt arbeide med flid for å bli den beste utgaven av oss selv, og disse små og enkle tingene vil føre til større resultater. Ja, verden er komplisert, og ja, det er lett å gruble unødig på så mye i livet, men Guds plan er enkel, og når vi følger den, gjør det livet enklere. Ved å ta inn over oss profetens veiledning og gjøre vårt beste for å bli som vår Frelser Jesus Kristus hver dag, vil selv vårt eksempel på tro være nok til å endre dem som er rundt oss.