Inspirasjon på bryggen

Av Afatia Silaga

Familien min hadde det vondt, og jeg hadde fire timer å vente på båten hjem. Det var på tide å be.

Jeg var på båttur borte fra hjemmet da jeg fikk nyheten om at det hadde vært en stor krangel i familien tidligere den dagen. En veldig stor krangel.

Min kone var sint. Barna mine var sinte. Alle var såret. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg hadde tatt arbeidsbilen min tidlig den morgenen fra min hjemby Upolu på Samoa, og kjørt ombord på fergen til Savai’i på Samoa. Denne turen tar flere timer hver vei.

Da jeg hadde snakket med min kone på telefonen og hørt sinnet i stemmen hennes, må jeg innrømme at det var vanskelig for meg å tenke på å komme hjem til denne situasjonen. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg kunne bidra til å løse så mange såre følelser i familien.

Jeg stoppet ved kaien og begynte å be. De neste fire timene satt jeg i bilen og ba for familien min mens jeg ventet på båten hjem.

Etter en lang stund i bønn fikk jeg en tydelig åndelig tilskyndelse. “Bare vis din kjærlighet til barna. Vis kjærligheten. Si til dem: ‘Jeg er glad i dere, og Gud er glad i dere.

Jeg har alltid kommet overens med barna mine. De vet at jeg er glad i dem, og de vet hvor mye de betyr for meg. Men jeg forsto tydelig, ved åpenbaring, at det å vise enda større kjærlighet ville være det eneste som kunne forene familien min igjen.

Da jeg kom hjem sent den kvelden, var min kone fremdeles svært opprørt. “Hva skal du gjøre?” spurte hun meg.

Jeg fortalte henne om åpenbaringen jeg hadde fått. Jeg sa at jeg følte at vi trengte å vise vår kjærlighet til våre barn enda tydeligere. “Jeg tror det vil være nøkkelen til å lege smerten alle føler,” sa jeg. Vi bestemte oss for å gjøre et forsøk.

Dette var den kvelden vi vanligvis hadde vårt ukentlige familieråd. Men på grunn av krangelen ønsket de fleste i familien å avlyse det denne uken. Min kone og jeg bestemte oss for å ha familieråd uansett.

Til å begynne med sa ingen et ord. Jeg forsto at det hadde vært mye tårer og såre følelser i familien den dagen.

Så begynte min kone å snakke. “Jeg vil bare at dere skal vite hvor glad jeg er i dere alle,” sa hun. Jeg så endringen i kroppsspråket deres. Alle hadde sittet på kanten av stolen. Men straks min kone begynte å forklare hvor glad hun var i dem, lente barna seg tilbake og slappet av. Snart åpnet de seg også. Jeg sa også hvor inderlig glad jeg var i dem og hvor glad jeg var for at vi var en familie.

Dette løste hele problemet. Det var fantastisk. Alt sinnet var borte fra hjemmet vårt, og vi klarte å reparere det som var ødelagt.

Familien min er ikke fullkommen. Men vi er veldig glad i hverandre. Og vi tar oss tid til hverandre. Enten det er å stå opp tidlig for å lese i Skriftene sammen, gå i kirken sammen, spille basketball sammen, spise sammen eller bare høre på musikk sammen, arbeider vi hardt for å bevare samholdet.

Gjennom det hele vet min kone og jeg mer enn noen gang hvor viktig det er å vise vår kjærlighet til våre barn.

Lærdommer fra denne faren

Bror Silaga erkjente at han ikke ville være i stand til å løse dette problemet på egenhånd. Han ba i flere timer for å søke åpenbaring om hvordan han kunne hjelpe familien.
Familien Silaga har Jesus Kristus i sentrum i hjemmet sitt. Til tross for en travel timeplan våkner de tidlig for å studere Skriftene som familie. De holder familieråd hver uke. De går i kirken. De gjør alt de kan for å bringe evangeliets velsignelser inn i sitt hjem og sin familie.
Bror Silaga rådførte seg med sin hustru før de snakket med barna om krangelen.
Bror og søster Silaga forteller regelmessig barna hvor glad de er i dem.
Familien Silaga arbeider sammen, men de leker også sammen. De er eksempler på følgende råd som ble gitt av eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum: “I familieforhold staves egentlig kjærlighet t-i-d, tid. Å ta seg tid til hverandre, er nøkkelen til harmoni i hjemmet” (“Det som betyr mest” Liahona, nov. 2010, 22).