2020
Min troens øy
Mars 2020


Min troens øy

Bilde
family walking to church in the rain

Illustrasjon: Allen Garns

Da jeg var barn på Robinson Crusoe-øya, som ligger 670 km utenfor kysten av Chile, lærte mor og far mine søsken og meg om tro og utholdenhet.

En av deres minneverdige leksjoner fant sted under et kraftig regnskyll en søndag. Mor og far visste at de hadde en forpliktelse å holde overfor Herren – de måtte gå i kirken. Paraplyene våre var ødelagt, så vi hadde bare jakker og støvler til å beskytte oss mot uværet. Mor fikk ideen om å dekke oss til med søppelsekker. Vi var ikke flaue over å være de eneste som gikk gjennom gaten i regnet. Vi visste at vi gjorde det Herren ønsket at vi skulle gjøre.

Da vi kom til huset vi brukte som møtehus, innså vi at vi ville være de eneste som var tilstede den dagen. Mange søndager var sånn. Far var grenspresident, og ledet ofte møter hvor det bare var barn og noen få Hjelpeforenings-søstre tilstede. Han pleide også å velsigne og dele ut nadverden.

Jeg savner tiden da vi gikk i kirken som familie. Å synge salmer sammen og lære om vår Fader i himmelen og hans Sønn Jesus Kristus er et verdsatt minne. Hjertet mitt er fremdeles på Robinson Crusoe-øya. Alle mine barndomsminner, herunder undervisning i evangeliet som jeg fikk av mine foreldre, fant sted der.

Med få medlemmer av Kirken på øya, hadde vi ikke de programmene eller ressursene mange medlemmer har gleden av. Men mor og far lærte oss å gå i kirken, be og lese i Skriftene. Jeg fant styrke og veiledning da jeg leste i Skriftene og hadde stunder med personlig åpenbaring. Jeg husker spesielt en søndag da jeg mottok bekreftelse på at jeg skulle reise på misjon.

Da jeg var student i Viña del Mar i Chile, husket jeg at mor og far gikk til kirken sammen med meg i sol, regn, hagl og vind. Hver søndag tilskyndet dette minnet meg til å komme meg opp av sengen, gjøre meg klar og gå i kirken – uansett hva som foregikk utenfor.

Jesu Kristi evangelium har vært det sentrale i mitt liv som barn, som misjonær og nå som hustru og mor. Nå som jeg har min egen familie, vil min mann og jeg videreføre til våre barn mine foreldres trofaste eksempel.

Skriv ut