Jeg valgte å bli værende. Her er hvordan du kan hjelpe andre til også å bli værende

September 2020

Bare digitalt: Unge voksne

Jeg valgte å bli værende. Her er hvordan du kan hjelpe andre til også å bli værende

Av Shantelle Avery

Jeg har kjempet med depresjon og tanker om selvmord. Og her er måtene andre hjalp meg å bli værende på.

Fjorten ganger.

Fjorten ganger er antallet da noe klikket i hjernen min, som fikk meg til å tenke at jeg ikke kunne fortsette. Hver enkelt av disse var smertefulle, men likevel fylt av livgivende mirakler.

Et av de vanligste spørsmålene jeg får når folk får vite om min kamp er: “Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?” I et forsøk på å svare på spørsmålet og hjelpe andre i sin omsorgstjeneste, ønsker jeg å dele denne listen over de 14 mest hjelpsomme ting andre har gjort for meg som har gitt meg styrke til å bli værende.

Sjekke deres umiddelbare sikkerhet. Når jeg har bedt om hjelp, har mennesker raskt stilt meg spørsmål som: “Er du alene akkurat nå?” “Tenker du på å skade deg selv?” “Kan jeg komme og snakke med deg?” Disse spørsmålene kan hjelpe dem å vurdere hva som foregår og bestemme seg for om det er nødvendig å gripe inn.
Forsikre deg om at de ikke er alene. Ensomhet fører til at tanker og følelser forverrer seg inntil de virker uutholdelige. I mine svake øyeblikk har familie og venner grepet inn, enten ved å komme til mitt hjem eller hente meg for å være sammen med dem.
Uttrykk kjærlighet. De fem enkle ordene “Jeg er glad i deg” uttrykker “jeg trenger deg og ønsker at du blir værende. Det ville gjøre så vondt hvis du var borte, så vær så snill og hold ut.” Disse ordene gir meg styrke og øker min evne til å holde ut.
Lov dem at det skal bli bedre. I mine mørkeste stunder er jeg fullstendig forblindet av depresjon. Hvis noen minner meg om at det finnes håp og at det jeg føler i øyeblikket ikke vil vedvare, gir meg igjen noe å holde fast i. Jeg klarer ikke å fatte at noenting muligens kan bli bedre, men jeg kan stole på en annens håp.
Gi omfavnelser. Denne type fysisk kontakt bringer umiddelbart trøst til mitt verkende hjerte. Jeg føler meg trygt omfavnet av en annens armer og den overveldende sorgen og frykten forsvinner for en liten stund.
Hjelp dem med deres fysiske behov. Når alt i min verden ser ut til å falle fra hverandre, er det vanskelig å få dekket mine grunnleggende behov. Mannen min lager mat til meg, minner meg på å drikke vann og hjelper meg å gjøre det som er nødvendig for å få en god natts søvn. Disse grunnleggende behovene er knyttet direkte til å ta vare på din psykiske helse.
Gjenta: “Jeg vil aldri slutte å være glad i deg. Du er ingen byrde for meg.” I mine vanskelige stunder kan jeg aldri få høre for ofte at jeg ikke kommer til å miste alle rundt meg hvis jeg ber om hjelp.
Vær tilgjengelig for å lytte og snakke. Når jeg er omgitt av mørke, er det millioner av tanker som svirrer omkring i mitt sinn. Å prate hjelper meg noen ganger å erkjenne at disse tankene er irrasjonelle. Andre ganger er det i andres svar at jeg kan finne klarhet og fred.
Minn dem på at de bare behøver å ta en dag av gangen eller minutt for minutt. Når jeg er alvorlig deprimert klarer jeg ikke å være i øyeblikket, samme hvor hardt jeg prøver. Alt jeg må gjøre i fremtiden fyller hjernen min på samme tid. At noen minner meg på å gi slipp på alle disse tingene reduserer noe av dette stresset.
Få dem til å love deg at de vil bli værende og fortsette å støtte deg. Løfter er kraftfulle. Å si høyt: “Jeg lover å ikke gjøre noe”, gir utrolig styrke. I de vanskeligste øyeblikkene er det ærlig talt veldig vanskelig å si disse ordene, men når jeg har uttalt dem, vet jeg at jeg må holde ut. Jeg kan ikke bryte mitt løfte.
Hjelp dem å få den fysiske, følelsesmessige, profesjonelle og åndelige hjelpen de trenger, innbefattet å få en prestedømsvelsignelse, et møte med biskopen, lege eller en helserådgiver, eller om nødvendig dra til legevakten.
Vis dem tillit. En gang sa noen til meg: “Du har vært langt nede mange ganger før, men du har kjempet deg opp igjen hver gang. Du kan klare det igjen.” En annen venn forsikret meg en gang: “Du kommer ikke til å gjøre noe. Du klarer dette.” Deres tillit til meg gir meg styrke. Det hjelper meg å erkjenne at jeg er sterkere enn min depresjon.
Minn dem på at du ville bli veldig lei deg hvis de ble borte. Dette hjelper meg å vende blikket utenfor meg selv og huske mine kjære, og den smerten de ville føle hvis jeg ble borte.
Hjelp dem å innse at det alltid finnes en mulighet for helbredelse. En av de mest trøstende ting noen har sagt til meg noen gang er: “Du har ikke gått for langt. Du kan ikke gå for langt, hvis du fremdeles er her.” Jeg tenker ofte på dette nå, spesielt når løgnene i mitt sinn sier at jeg er uhelbredelig ødelagt.

Selv om de siste par årene har satt min tro på prøve og strukket min sjel til det ytterste, har jeg også sett mirakler. Mitt liv er forandret gjennom de utallige, kraftfulle eksempler på å “sørge med dem som sørger … og trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:9). Jeg har fått medfølelse og forståelse etter hvert som mine øyne har blitt åpnet for andres utfordringer, og når jeg har fått kontakt med deres sønderknuste hjerte på vidunderlige måter. Jeg mottar håp gjennom søster Reyna I. Aburtos ord: “Jeg vitner om at Herren ‘i storm og stille’ vil bli hos oss, våre ‘lidelser [kan bli] oppslukt i gleden over Kristus’, og ‘det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan.’” (“I storm og stille, Herre, bli hos meg!” Ensign eller Liahona, nov. 2019, 59).

Jeg har vært vitne til at Jesu Kristi frelsende kraft har vært virksom i mitt liv, har gitt meg styrke til å holde ut og evnen til å finne helbredelse. Du kan være den som hjelper en annen å finne styrken til å bli værende.