Et usendt brev som ble besvart
Jeg la merke til brevet i vesken med Skriftene mine og åpnet det. Jeg er så glad for at jeg ikke sendte det!
Illustrasjon: David Green
Mine fantastiske foreldre ønsket fire sønner og meg, deres eneste datter, velkommen i sitt hjem i tett rekkefølge. Vi har alltid stått hverandre enda mer nær følelsesmessig enn vi er i alder. Vi har støttet hverandre og fått mange dyrebare minner om stunder vi har hatt sammen. Vi har alltid vært så gode venner!
Det var derfor jeg følte meg så knust da en av mine brødre valgte å avslutte livet. Jeg var redd hjertet mitt ikke ville kunne overleve smerten. Smerte er ikke det rette ordet engang. Det finnes ikke noe ord som er sterkt nok til å formidle den fryktelige opplevelsen av å miste en av sine kjære til selvmord. Det snur opp ned på hele din verden.
Jeg stolte på at Herren ville hjelpe meg å ta vare på familien og oppfylle mine andre forpliktelser mens jeg kjempet med hjerteskjærende spørsmål om min bror og hans død.
Da jeg ba Herren om hjelp, følte jeg meg tilskyndet til å skrive spørsmålene mine til profeten i et brev. Jeg trodde virkelig at spørsmålene mine var så store og dype at bare en profet kunne besvare dem, men jeg visste at det sannsynligvis ikke var nødvendig å sende profeten et brev. Jeg nølte, men husket så hvilken suksess jeg har hatt med å følge tidligere tilskyndelser.
Jeg skrev et tårevått brev til president Russell M. Nelson. Jeg skrev om hva jeg følte og hvordan jeg kunne komme videre hvis jeg bare visste svarene på spørsmålene som surret rundt i hodet mitt. Jeg avsluttet brevet, la det i en konvolutt adressert til president Nelson og la det i vesken med Skriftene.
Jeg glemte brevet. Jeg la merke til det i vesken med Skriftene mine en tid senere og åpnet det. Da jeg leste gjennom brevet, innså jeg at ved tro og mitt eget skriftstudium, bønn, tempelbesøk og tålmodighet hadde Den hellige ånd ledet meg til svarene på hvert eneste spørsmål jeg hadde skrevet ned! Jeg følte meg nær Frelseren og hans kjærlighet.
Jeg er så glad for at jeg ikke sendte brevet! I stedet fikk jeg viktige erfaringer som igjen lærte meg at Herren verdsetter meg og alle sine barn individuelt, og at han vil veilede og rettlede oss.
Jeg trodde en gang at spørsmålene mine var så komplekse at bare en profet kunne besvare dem, men jeg har selv fått vite sannheten av Frelserens ord: “Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere” (Johannes 14:18).