Selv om enhvers familieomstendigheter er unike på en eller annen måte, inneholder “Familien – en erklæring til verden” evige prinsipper som gir et ideal å strekke seg etter idet vi gjør vårt beste for å nå vårt guddommelige potensial. De følgende sidene inneholder innsikt som kan hjelpe oss å bedre forstå de inspirerte prinsippene i familieerklæringen. Hvis vi anvender disse prinsippene etter beste evne i våre omstendigheter, vil vi bli velsignet når vi strever fremover mot evig liv.
1. Hver enkelt tilhører en evig familie med en guddommelig hensikt
Uansett hvordan vår jordiske familie ser ut, er hver enkelt “en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre” som elsker oss. Som en del av denne evige familien er vår guddommelige hensikt å “utvikle [oss] mot fullkommenhet og til sist virkeliggjøre [vårt] guddommelige potensial som arvinger til evig liv.” (Med mindre noe annet er oppgitt, kommer sitater fra “Familien – en erklæring til verden”.)
Vi har alle en guddommelig natur og fremtid
“Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger” (Romerne 8:16–17).
Bilde
child with older man
2. Vår jordiske familie hjelper oss å nå vårt evige mål
Gud ga oss familier for å hjelpe oss å lære og vokse når vi søker å “utvikle [oss] mot fullkommenhet” og arve evig liv. “Familien står sentralt i Skaperens plan”, og selv om ingen familie er fullkommen, kan Gud hjelpe oss å utvikle oss med den familien vi har.
Familien min var tilstrekkelig for hans hensikter
Av Miranda Gaubatz, Utah i USA
Familien min er ikke det man vil kalle den “ideelle” familien. Mor og far gikk fra hverandre da jeg nettopp hadde fylt 11, så jeg vokste opp hos en hardtarbeidende og målbevisst alenemor. Jeg følte det som om vi virkelig stakk oss ut fra mengden på nadverdsmøtet.
Som tenåring husker jeg at jeg satt i en leksjon om “Familien – en erklæring til verden” og ble rørt da jeg hørte en ungdomsleder vitne om familien, og utviklet mitt eget vitnesbyrd om at min lille familie var guddommelig godkjent og kunne gi meg alt jeg trengte i denne jordiske tilværelse.
Selv med denne kunnskapen fryktet jeg å ta det obligatoriske kurset om evige familier ved Brigham Young University noen år senere. Jeg ønsket ikke å gjennomgå leksjon etter leksjon og høre om min “mindre enn ideelle” familie. Men læreren innledet vår første leksjon med følgende uttalelse: “Vi forkynner det ideelle, men lever i virkeligheten og stoler på at Frelserens forsoning vil gjøre resten.”
Jeg vet at familien står sentralt i vår himmelske Faders plan. Selv familier som ikke er ideelle, som var det jeg opplevde som tenåring, kan hjelpe oss å lære og vokse. Frelseren selv ble oppdratt av en jordisk stefar. Jeg er så takknemlig for at Jesus Kristus kan ta våre “ikke ideelle” familier og gjøre dem tilstrekkelige til å oppfylle sine hensikter for oss.
Bilde
women walking
3. “Familie” kan bety mer enn bare foreldre og barn
Det er mange familierelasjoner som kan være hellige forvaltninger. Brødre, søstre, tanter, onkler, søskenbarn, svigerfamilier og andre kan ha unik innflytelse. “Andre slektninger skulle gi sin støtte når det er behov for det.” Å fremme disse familiebåndene kan gi nødvendig støtte og bli verdsatte relasjoner.
Du kan velsigne din familie i mange roller
Av søster Sharon Eubank, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap
Skriftene er fulle av eksempler på rettferdige menn og kvinner som gjorde en betydelig forskjell i livet til sin storfamilie. Abraham forandret Lots liv, som hans onkel. Josef i Egypt reddet sine brødre og deres familier. Som voksne velsignet søstrene Maria og Marta hverandre og sin bror Lasarus. Rut forsørget som svigerdatter No’omi og ble så til gjengjeld evig velsignet ved No’omis råd. Elisabet og Maria støttet hverandre som søskenbarn gjennom utfordringene i forbindelse med begges svangerskap. Til og med Zoram, som ikke var beslektet ved blodsbånd, var en så trofast støttespiller for Nephi at han og hans barn ble adoptert som om de var familie. Dette bredere synet på familie er så viktig for så mange som har så mye å gi, men føler seg avskåret fordi de ikke har den kjernefamilien de ønsker.
Bilde
people embracing
4. Du kan gjøre en forskjell ved å stifte eller gjenopprette en evig familie
“Hellige ordinanser og pakter som er tilgjengelige i hellige templer, gjør det mulig for enkeltmennesker å vende tilbake til Guds nærhet og for familier å bli evig forenet.” Dessverre opphører noen ganger ekteskap, familier blir oppløst eller leddene i en evig familiekjede brytes. Gjennom disse “hellige ordinanser og pakter” er det “mulig for enkeltmennesker å vende tilbake til Guds nærhet” uavhengig av sine familieomstendigheter. Med Guds hjelp kan det å inngå og holde disse hellige paktene etter beste evne hjelpe deg å stifte, reparere eller styrke din familie, i håp om en dag å forene dem for evig.
Bilde
young married couple
5. Ekteskap er et partnerskap som krever tro og bønn
Familieerklæringen bekrefter at ektemenn og hustruer er “forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere”. Men å bli sanne partnere i ekteskapet kan være en utfordring. Vår oppvekst, kultur, utdannelse, økonomiske omstendigheter, erfaringer og mer kan påvirke vår tilnærming til forhold og hvordan vi styrer vår familie. Erklæringen lærer oss at “gode ekteskap og familier” skapes ved tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet og andre prinsipper når vi rådfører oss med hverandre og samarbeider om å takle våre individuelle omstendigheter.
Bilde
father watching child
6. Muligheten til å bli foreldre er en del av Guds plan for å bli som ham
En av måtene vi kan bli mer lik våre himmelske foreldre på, er ved å oppleve foreldrerollen selv. “Den første befaling Gud ga til Adam og Eva, gjaldt deres mulighet, som mann og hustru, til å bli foreldre.” Selv om det å gifte seg og få barn ikke alltid skjer i henhold til vår plan, betyr ikke det at det ikke er en del av Guds plan. For mange av oss er det å forberede oss i tro og vente på Herren en viktig del av det å bli.
Ufruktbarhet og menighetsfamilien
Av John McMullin, Alberta i Canada
Min hustru Gennie og jeg har alltid ønsket oss mange barn. Alltid. Men etter å ha forsøkt i et år oppfylte vi den medisinske definisjonen på ufruktbarhet.
Til å begynne med ba vi mye. Hver kveld holdt vi hverandre i hånden og ba vår himmelske Fader velsigne oss med barnet vi hadde forberedt oss for hele livet. Vi fastet hver måned, noen ganger mer. For hver måned vi ikke ble gravid, ble det stadig vanskeligere. Ikke bare var det ikke noe barn for oss å elske. Det virket som om det ikke var noe svar på våre bønner. Det føltes som om Gud hadde hørt oss be om det vi hadde ønsket oss hele livet, og sagt nei.
Vi begynte å stille spørsmål ved vår verdighet. Det var nærliggende å tro at han hadde holdt sine åndebarn tilbake for å bli født i mer trofaste husstander.
Det ble vanskelig å gå i kirken. Det var vanskelig å høre om hvordan andres bønner hadde blitt besvart, og hvor høyt vår himmelske Fader elsket dem.
To ting holdt oss gående. For det første hadde vi inngått pakter med Herren og hverandre da vi ble beseglet i tempelet. Vi tilhørte hverandre, og vi var fast bestemt på å være sammen både nå og i evigheten.
Det andre var menighetsfamilien. Vi var velsignet med ledere som hadde personlig erfaring med ufruktbarhet. Gennie hadde en omsorgssøster som også hadde opplevd ufruktbarhet, og snakket åpent om vanskelighetene med å være barnløs i kirken. Vi strevde, men vi visste at andre i vårt kirkefellesskap hadde kjempet den samme kampen.
Vi har fortsatt ikke mange svar. Vi har fortsatt ikke barn, selv etter å ha jobbet med medisinske fagfolk. Vi vet ikke vår himmelske Faders grunner, men fordi vi har våre pakter, og fordi vi har en menighetsfamilie som aksepterte og støttet oss, har vi hatt tid til å utvikle mer tålmodighet og tro (se Hebreerne 12:12–13).
Vi ser frem til å bli foreldre. Og mens vi venter på denne gledens dag, har vi et sted å høre hjemme her i Kirken.
Bilde
young children
7. Evnen til å skape liv blir gitt og voktet av Gud
I erklæringen bekrefter Herrens apostler “livets hellighet”. Fordi livet er hellig, har Gud gitt bud om å gi og ta liv. Hvordan vi respekterer denne evnen har vidtrekkende positiv eller negativ innflytelse på oss selv og på samfunnet.
Bilde
woman hugging child
8. En mor eller fars ansvar er gitt av Gud
For å hjelpe oss å bli lik ham har Gud gitt mange av oss både muligheten og ansvaret for å være foreldre. Vi er ansvarlige overfor ham “når det gjelder å oppfylle disse forpliktelsene”. Men vi kan også regne med hans hjelp til å søke lykke og fremgang i ekteskap og familieliv, når vi gjør vårt beste for å oppdra våre barn i kjærlighet og rettferdighet og støtte dem gjennom deres utfordringer.
Bilde
couple holding hands
9. Vi kan forsvare Guds plan for sin familie
Helt fra før verdens begynnelse har det vært vår rolle å fremme Faderens plan for sin familie og forsvare den mot oppløsning innenfra og angrep utenfra. “Vi ber inntrengende ansvarsbevisste borgere og myndigheter overalt om å fremme tiltak for å bevare og styrke familien.” Det er viktig å forstå hvorfor og hvordan.