Bare digitalt: Unge voksne

Hvordan kan jeg tilgi når det er så vanskelig?

Av Sierra Shirk

Å tilgi noen kan noen ganger være vanskelig. Men Herren gjør vanskelige ting mulig.

Vi lærer ofte i evangeliet at tilgivelse er avgjørende for fred, lykke, helbredelse og omvendelse. Det har gått opp for meg hvor sanne disse læresetningene er, selv om tilgivelse faktisk har vært supervanskelig for meg og er noe som ikke har kommet naturlig.

Når jeg har blitt såret eller fornærmet, har jeg alltid tenkt: “Ja, selvfølgelig har jeg tilgitt vedkommende”, bare for igjen å føle sinne, sorg eller smerte ved første påminnelse om hvordan de såret meg.

Kanskje du kjenner deg igjen.

Så hvordan lærer vi å “[tilgi] alle mennesker” (Lære og pakter 64:10), slik Frelseren sa det kreves av oss? For å være ærlig vet jeg ikke helt. Det er noe Herren fortsatt hjelper meg å finne ut av, men jeg har lært noe underveis.

Kristus led alle former for smerte

For det første har jeg innsett at Jesu Kristi kraft og velsignelsene ved hans forsoning er utrolig viktige, utrolig mektige og utrolig omfattende. Hans makt er virkelig uendelig.

Vi vet at han led for våre synder ved forsoningen så vi kunne omvende oss. Vi vet også at han påtok seg våre smerter og lidelser “så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter” (se Alma 7:11–14). Det betyr at Kristus er i stand til å føle med meg og forstå alle smertene jeg har opplevd, fra en brukket arm til et sønderknust hjerte.

Og selv om han kjenner mine synder og svakheter, er han fortsatt villig til å tilgi meg når jeg roter det til. Han var villig til å ofre seg for meg.

Det tok meg lang tid, men jeg kom frem til at hvis jeg trodde at hans forsoning gjaldt meg personlig, hvis jeg trodde at jeg kunne bli tilgitt, måtte jeg også tro at alle som har såret meg og dem jeg er glad i, også kan bli tilgitt. For hans offer var for alle.

Tilgivelse er en prosess

Eldste Richard G. Scott (1928–2015) i De tolv apostlers quorum sa følgende om den helbredelse tilgivelse gir: “Når du kan tilgi overgrepet, vil du bli befridd for smerten og hjertesorgen.” Og han forsikret oss om at hvis vi kan tilgi, kan vi “oppleve større fred” i vårt liv.¹

Men det kan være vanskelig å tilgi. Det har vært tider i livet da det har virket umulig for meg så mye som å tenke på å tilgi noen. I disse tilfellene har jeg trøstet meg med eldste Scotts ord: “Så umulig det enn kan synes for deg nå, vil helbredelsen du kan motta fra Frelseren, med tiden gjøre at du i sannhet tilgir [den som har krenket deg] … Hvis tanken på tilgivelse gir deg enda mer smerte, kan du sette dette trinnet til side inntil du får mer erfaring med Frelserens helbredende kraft.”²

Det har jeg gjort. Jeg har måttet tillate meg å ta et trinn tilbake, fokusere på mitt forhold til Herren og til slutt stole på den kjærlighet og helbredelse jeg har mottatt, for igjen å ta opp en tilgivelse jeg ikke var klar til å finne ut av før. Jeg vet av egen erfaring at Herren forstår våre tanker og følelser og er med oss mens vi tar den tiden vi trenger for å komme oss.

Tilgivelse hjelper oss å bli helbredet

Mitt vitnesbyrd om tilgivelsens helbredende kraft vokser stadig. Jeg har lært å tro på eldste Scotts forsikring om at “tilgivelse helbreder smertefulle og tragiske sår”³ ved å la Herren fylle oss med kjærlighet og hjelpe oss å slippe hatet, uansett hva vi har gjort eller hva som har skjedd med oss.

Jeg tror at vår himmelske Fader forstår at vi noen ganger trenger tid for å bli klare til å gjøre vanskelige ting. Og jeg tror at når vi er klare, er han klar til å hjelpe oss å gjøre noe så vanskelig som å tilgi.