Eldes i trofasthet

Sammen eller adskilt

Av Rod Jeppsen

Klinisk terapeut i psykisk helse

Hvilken vei vil dere gå som ektepar, nå som redet er tomt?

Når jeg gir råd til ektepar som ikke lenger har barn hjemme, beskriver de ofte “det tomme redet” slik: “Det snek seg innpå oss så fort! Det virker som om vi nettopp ventet på at det første barnet skulle komme, og plutselig er barna voksne og borte. Årene bare fløy av sted! Nå ser vi på hverandre og sier: ‘Hva har vi til felles?’”

Ingen magisk liste

Du tenker kanskje: “Denne artikkelen er akkurat det jeg trenger!” eller “Dette er akkurat det min ektefelle trenger!” Dere lengter kanskje etter en liste over banebrytende forslag til hvordan dere kan takle livet nå som redet er tomt. Men her er en sannhet jeg har oppdaget i løpet av mange år med parterapi: For det meste fungerer en liste over kreative ting å gjøre eller måter å få kontakt med hverandre på igjen, sjelden på lang sikt – med mindre det er et pålitelig følelsesmessig bånd.

Enten vi bor i Ulaanbaatar i Mongolia eller São Paulo i Brasil, er vi alle Guds sønner og døtre. Vi er mennesker og har følelser. Vi kan uttrykke følelser forskjellig basert på vår kultur og oppvekst, men alle har dem – ensomhet, avvisning, frykt, sorg, lykke og glede. Selv i kulturer der familier bor i flergenerasjonsboliger, vokser ofte foreldre fra hverandre når barna blir voksne.

Ektepar med barn som har flyttet ut, sier ofte til meg: “Vi har ikke noe til felles lenger.” Og hvis de bare ser på hva den ene liker å gjøre kontra hva den andre ønsker å gjøre, er det vanligvis riktig.Uten et følelsesmessig bånd kan vi være i samme rom som vår ektefelle og likevel føle oss ensomme.

Hva kan så et ektepar gjøre så de vender seg til hverandre istedenfor bort fra hverandre? La oss først snakke om bakgrunn.

Forskjellig bakgrunn påvirker ekteskap

Vi har alle forskjellig bakgrunn. Vi har erfaringer med foreldre, søsken, familie, venner og omgangsfeller som former og påvirker det vi gjør og forventer i ekteskapet. Var for eksempel våre omsorgspersoner i oppveksten følelsesmessig nære eller fjerne? Basert på vår bakgrunn kan vi stille to viktige spørsmål:

Hvor nære følelsesmessige bånd er vi villige til å knytte med vår ektefelle?
En vi villige til å slippe ektefellen inn i vårt følelsesmessige rom?

Når vi fokuserer på ektefellens adferd istedenfor å se historien bak hvorfor denne adferden kan ha utviklet seg, vil vi ofte skape rigiditet og holde mykhet på avstand. Å ha innsikt og medfølelse med vanskelige tider ektefellen opplevde i oppvekstårene, vil vanligvis gi et ønske om å være mer støttende. Medfølelse, mykhet og mildhet gir grobunn for å uttrykke følelser. Å lære å snakke om følelser med ektefellen er en katalysator for å skape følelsesmessig trygghet og sterkere bånd.

President Russell M. Nelson sa: “[Kommuniser] godt med [din] ektefelle … Ektepar trenger tid for seg selv til å iaktta, snakke sammen og virkelig lytte til hverandre.”¹

Sette ord på, føle, anerkjenne og dele

Selv etter mange år som gift kan det være vanskelig å snakke om følsomme saker. Men her er noen trinn for å gjøre det lettere:

Sett ord på følelsene. Gi dem et navn, som for eksempel “fortvilelse”, “forventning” eller “iver”.
Føl dem. Ro ned. Spør: “Hvor og når legger jeg merke til følelsen?”
Anerkjenn dem. Følelser har en hensikt. Hverken du eller ektefellen skulle føle skam for å ha følelser. Søk heller vår himmelske Faders hjelp og veiledning.
Uttrykk dem. Når du uttrykker følelser til ektefellen, bringer det dere ofte nærmere. I Emner i evangeliet leser vi: “Ektepar kan styrke sitt ekteskap når de tar seg tid til å snakke sammen og lytte til hverandre, til å være omtenksomme og respektfulle og til å uttrykke varme følelser og kjærlighet ofte.”²

Ektefeller i alle aldre styrker sitt forhold når de lærer å identifisere, gjenkjenne, forstå og snakke sammen om følelsene sine. Det kan være nyttig å anvende to inspirerte prinsipper: (1) “Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre”, og (2) mann og hustru skal “hjelpe hverandre som likeverdige partnere”.³

Bruk en “mild oppstart”

En kjent ekteskapsforsker, dr. John Gottman, erkjenner at kjernen i et godt ekteskap er evnen til å snakke om og arbeide seg gjennom vanskelige emner og følelser. Han har utviklet en modell han kaller en “mild oppstart”. Ektefellen med problemet setter skånsomt sammen et rammeverk for å snakke sammen om problemet istedenfor å kritisere den andre ektefellen. Det er fire deler:

Uttrykk hva du føler. Fokuser på det du føler istedenfor det den andre personen gjør eller sier. For eksempel: “Jeg er bekymret, betenkt, redd eller engstelig.” Uttrykk dine følelser med “jeg”-utsagn, som for eksempel: “Jeg føler …”
Snakk om en bestemt situasjon eller hendelse. Prøv å være tydelig og rett på sak. Unngå å evaluere eller dømme ektefellen. Ta med det du har opplevd på grunn av hendelsen og dine følelser rundt det.
Uttrykk et positivt behov. Beskriv hva som er viktig for deg i forholdet. Be ektefellen gjøre positive tiltak for å dekke behovene dine. Fremsett anmodningen på en høflig måte. “Vær så snill” eller “Jeg ville sette pris på det” kan bety mye.
Uttrykk takknemlighet. Gi ektefellen komplimenter for det som fungerer for deg.

Tilknytningsskader

De fleste av oss er enten dypt takknemlige for eller lengter inderlig etter et følelsesmessig bånd med ektefellen. Som Skriftene sier: “Og likevel: I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen” (1 Korinterbrev 11:11). Hvis vi rekker ut en hånd til ektefellen når vi trenger det, og han eller hun av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig eller ikke er i stand til å gi oss lindring, er det godt mulig at vi kan oppleve det dr. Sue Johnson kaller en tilknytningsskade. Disse skadene skaper negative reaksjoner som kommer i flere former:

Angrep.Vi langer ut og kritiserer ektefellen for ikke å stille opp, med absolutte uttalelser som: “Du har aldri stilt opp for meg. Hva jeg trenger spiller ingen rolle for deg.”
Blidgjøring. Vi sier oss enige i ektefellens synspunkt og håper at diskusjonen ikke vil fortsette eller intensiveres, men ingenting er løst, og resultatet blir vanligvis en opphopning av bitterhet.
Forsvar. Vi fremlegger bevis, som en skrankeadvokat, for at vi er berettiget i våre reaksjoner under de nåværende omstendigheter.
Tilbaketrekning. Vi trekker oss unna og blir tause. Vi holder avstand og snakker bare om dagliglivets nødvendigheter, uten noe meningsfylt bånd.
Forfølgelse. Vi trenger et bånd så intenst at vi fortsetter å stille spørsmål, forlange svar, be om forpliktelser og forsøke å holde kontroll over dagsordenen – ikke for forholdets skyld, men for å dempe våre sårede følelser.

Disse reaksjonene er ikke unormale når vi føler at vi har mistet vår tilknytning til den vi er glad i. Men de er farlige fordi de kan generere en negativ syklus. Først tilknytningsskaden, deretter den negative reaksjonen, så en negativ reaksjon på den første reaksjonen, og slik fortsetter det. På denne måten bidrar hver ektefelle til og blir også skadet av syklusen.

Fysisk og følelsesmessig intimitet

Intimitet er naturligvis en viktig del av ekteskapet. Det kan faktisk sies at intimitet er en mangesidig del av ekteskapet. Å føle nærhet til hverandre, ha faktisk fysisk kontakt og føle et sterkt følelsesmessig bånd er alt sammen innbyrdes forbundet.

Følelsesmessig intimitet fremmer båndet og nærheten som fordyper og beriker seksuell intimitet. Det er utfordrende for en ektefelle med lav seksuell lyst å engasjere seg seksuelt hvis han eller hun føler at det følelsesmessige båndet er svakt eller fraværende. Slik sett skaper regelmessig, meningsfylt følelsesmessig tilknytning et fristed for seksuell intimitet.

Etter hvert som vi blir eldre kan seksuell intimitet bli vanskeligere. I noen tilfeller kan en kompetent lege eller autorisert terapeut gi innsikt og hjelp. Men jeg tror det kan være av stor verdi å opprettholde fysisk kontakt ved så enkle ting som å kysse hverandre god natt, regelmessig holde hverandre i hånden eller gi hverandre en kjærlig klem.

En bedre liste

Hvis dere fremdeles lengter etter denne listen over kreative ting å gjøre eller måter å få kontakt med hverandre igjen i løpet av de kommende årene uten hjemmeboende barn, er dette en gladnyhet: Hvis dere klarer å holde på eller gjenskape det følelsesmessige båndet dere imellom, vil det være mye lettere å lage en liste dere begge kan bidra til. Det vil være deres liste, og fordi dere laget den, vil dere med større sannsynlighet følge den. Ektepar som utvikler et sterkere følelsesmessig bånd, samarbeider vanligvis tett og kan finne løsninger for sitt ekteskap uavhengig av bakgrunn, hobbyer, interesser eller aktiviteter.