2021
Telii brukte sine talenter til å dele evangeliet med andre
Juni 2021


Gjenopprettelsens tidlige kvinner

Telii brukte sine talenter til å dele evangeliet med andre

I likhet med Telii kan vi alle finne måter å tjene andre, undervise i evangeliet og forsvare vår tro på.

Bilde
illustration of Telii, a Polynesian woman

I mai 1844 inviterte Telii og mannen hennes, Nabota Addison Pratt, en siste dagers hellig misjonær fra USA, til å bo i sitt hjem på Stillehavsøya Tubuai. Telii og Nabota underviste eldste Pratt i språket sitt og lærte ham hvordan de levde på øya. De ga ham kost og losji, og Telii tok seg til og med av klærne hans.

Mange nysgjerrige mennesker besøkte eldste Pratt hos Telii og Nabota. Telii og Nabota lyttet mens han tolket Skriftene, underviste i evangeliets prinsipper og ga velsignelser. Telii så mange bli helbredet ved prestedømsvelsignelser og begynte å ta alle hun kjente som var syke, med seg til eldste Pratt for å bli velsignet.

Telii og Nabota var blant de første tubuaianerne som sluttet seg til Kirken. De ble eldste Pratts nærmeste venner der og hjalp ham å forkynne evangeliet. Telii oversatte siste dagers hellige salmer og skrifter og satte dem til himene, en lokal sangstil. Mange kvelder samlet hun folk for å lære dem sangene sine. Det var på disse møtene, som noen ganger varte til midnatt, at hennes slektninger og venner første gang lærte om evangeliets prinsipper og Skriftene. Flere av dem ble snart døpt.

Senere, da protestantiske misjonærer kom til Tubuai for å irettesette dem som hadde sluttet seg til Kirken, forsvarte Telii seg mot dem og “begrunnet det så godt ved hjelp av Skriftene” at de ikke kunne tilbakevise det hun sa.1

Telii og Nabota var fast bestemt på å dele evangeliet med andre og støtte misjonærene. De reiste sammen med eldste Pratt og andre misjonærer mens de forkynte på alle øyene. På hvert sted lærte Telii andre sangene sine, sørget for mat og støtte til sine naboer og bragte de syke til misjonærene for å bli velsignet.

Note

  1. Addison Pratts dagbok, 16. sep. 1845, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City.

Illustrasjon: Toni Oka

Skriv ut