Mine ukjente velsignelser
Det måtte motgang til før jeg forsto hvordan vår himmelske Fader velsigner meg.
Fotografi: Getty Images
Da jeg kom til mitt tredje område i Filippinene Bacolod misjon, hadde regntiden allerede begynt. Jeg ble sendt til en liten, skjønn by omgitt av gårder nordvest på Negros, en øy i sør.
I desember 2014 rammet tyfonen Ruby provinsen. Ødeleggelsene var ikke så alvorlige i vårt område, men grusveiene ble gjørmete og glatte. Til tross for de ugunstige værforholdene fortsatte vi å arbeide.
Et av våre mest lovende områder var et lite lokalsamfunn i utkanten av byen. Alle vi underviste og de nye konvertittene der, var bønder. Fordi de arbeidet på sukkerrørmarker om dagen, underviste vi om ettermiddagen og kvelden.
For å komme til lokalsamfunnet måtte vi gå gjennom gjørmete marker, hvor vi måtte passe oss for hunder, frosker, slanger og mygg. Vi hadde alltid lommelykter og paraplyer. Kirkens medlemmer fulgte oss hjem etter mørkets frembrudd.
Noen ganger fikk jeg lyst til å gi opp. Jeg var ikke sikker på om jeg kunne gå gjennom gjørmete sukkerrørmarker hver dag, så jeg ba om hjelp. Svaret kom: “Kjøp regnstøvler!”
Min ledsager og jeg kjøpte hvert vårt par. Jeg var begeistret over å ha støvler, men entusiasmen avtok snart fordi de var så tunge og ubehagelige. De fikk føttene mine til å svette og hindret meg i å gå fort.
Etter leksjonene en kveld dro vi hjem og skiftet til våre vanlige proselytteringssko. Så dro vi til en ny avtale i byen. Da jeg gikk, følte jeg meg lett. Jeg var glad for å gå med plastskoene mine igjen. Jeg funderte på hvorfor jeg plutselig var takknemlig for skoene jeg hadde gått med under hele misjonen.
Svaret kom som en tanke: “Regnstøvlene gjorde utslaget.” Til da hadde jeg ikke innsett hvor behagelige plastskoene hadde vært for meg.
Plutselig tenkte jeg på vanskelighetene og utfordringene jeg hadde hatt på misjonen. Plastskoene mine hadde vært en hverdagsvenn som ikke ble verdsatt. Mens jeg prøvde å forstå mine blandede følelser, følte jeg en røst som sa: “Du gjennomgår prøvelser og vanskeligheter i livet slik at du kan lære å gjenkjenne velsignelser og være takknemlig for dem.”
Jeg innså at jeg måtte oppleve motgang for å verdsette vår himmelske Faders velsignelser. Ved hjelp av mine prøvelser gjenkjente jeg mine velsignelser og ble takknemlig for dem.