Unge voksne

Hvor var mitt umiddelbare mirakel?

Av Erika Lamb

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

Da jeg leste om at Frelseren helbredet andre øyeblikkelig, ble jeg motløs fordi jeg ikke hadde sett en slik velsignelse i mitt liv.

woman sitting on a bench under a tree

Jeg har bedt om et mirakel i flere måneder.

I september 2019 ble jeg operert i bihulene, og det oppsto en uventet komplikasjon som gjorde at jeg mistet funksjonen i det ene øyet. Jeg gjennomgikk en akuttoperasjon for å prøve å reparere det skadede øyet, og kirurgen følte seg trygg på at det ville være fullstendig leget i løpet av tre måneder. Jeg mottok også flere prestedømsvelsignelser hvor jeg hver gang ble lovet en fullstendig rehabilitering.

Men disse tre månedene kom og gikk, og ingenting forandret seg.

Jeg har blitt lovet helbredelse. Flere ganger. Men jeg har fått operasjoner utsatt og andre tilbakeslag og skuffelser, og øyet mitt er fremdeles langt fra leget.

Denne opplevelsen har gitt meg måneder med psykisk, følelsesmessig, åndelig og fysisk kamp. Men hver gang jeg får en ny velsignelse, blir jeg alltid lovet at jeg vil bli helbredet.

Dette har fått meg til å tenke. Hva gjør vi når vi venter på mirakler som ikke ser ut til å komme, og når himmelen virker taus? Hvordan kan vi gå videre når vi sitter fast i en av de mellomliggende sonene som livet gir oss noen ganger?

Jeg har tygget på dette spørsmålet en stund nå, og prøvd å forstå situasjonen min. Jeg har også tenkt på alle miraklene jeg har lest om i Skriftene.

Jeg har studert alle gangene Jesus utførte et mirakel eller helbredet noen i løpet av sitt virke. Og for å være ærlig ble jeg opprørt til å begynne med, for hver eneste gang noen ble bragt til Kristus, helbredet han dem umiddelbart.

• Kvinnen med blødninger rører ved kjortelen hans, og øyeblikkelig blir hun helbredet. (Se Markus 5.)

• Mannen som er født blind, ber om å bli helbredet, så Kristus sier at han skal vaske seg i dammen Siloa. Og i samme øyeblikk som han gjør det, blir han helbredet. (Se Johannes 9.)

• Den spedalske ønsker å bli helbredet, og – på et øyeblikk – blir han fullstendig renset. (Se Matteus 8.)

• Frelseren befaler Jairus’ datter, som er død, å stå opp fra de døde, og det gjør hun. Med en gang! (Se Markus 5.)

• Mannen som er besatt, blir umiddelbart satt fri når Kristus roper til ham. (Se Lukas 4.)

Dette ga ingen mening for meg. Alle disse miraklene skjedde øyeblikkelig, så hvorfor ventet jeg fremdeles på mitt? Det virket så urettferdig.

Men etter å ha grunnet litt, gikk sannheten opp for meg: Selv om alle disse miraklene var umiddelbare, hadde de som ble helbredet, strevd med vanskelighetene og lidelsene sine i lang tid før dette.

• Kvinnen med blødninger led i 12 år og hadde brukt opp alle sine følelsesmessige og økonomiske ressurser før mirakelet kom.

• Den blinde mannen hadde ikke opplevd annet enn blindhet hele livet før han ble velsignet med syn.

• Den spedalske opplevde det skremmende utbruddet av spedalskheten og smerten ved sykdommen, og hvem vet hvor lenge han levde som utstøtt før han ble helbredet.

• Jairus’ datter hadde lidd helt til hun døde før hennes mirakel kom.

• Den besatte mannen hadde vært bundet av de urene åndene en god stund før han fikk muligheten til å bli fri.

Dette viste meg at mirakler noen ganger ikke kommer akkurat når lidelsen begynner. Hver enkelt hadde en reise med sine smerter og vanskeligheter før de ble helbredet. Og selv om noen reiser var lengre enn andre, kom helbredelsens mirakler alltid.

Jeg skulle ønske jeg visste hvor lenge min reise med denne prøvelsen vil vare, men kanskje det å ikke vite er poenget. Utfordringer gir muligheter. Vi kan velge å la våre kamper forme oss til den beste utgaven av oss selv. Vi kan bruke denne ventetiden til å komme nærmere den Gud som skapte oss. Vi kan komme i kontakt med og føle med andre i deres lidelse.

Vi har alltid en sjanse til å oppnå noe godt, vekst og utvikling når vi venter på et mirakel.

Jeg holder fast ved håpet om og troen på at mitt helbredelsens mirakel vil komme og at løftene jeg har mottatt, en dag vil bli oppfylt. Men i mellomtiden kan jeg være tilstede på min reise med denne smerten. Jeg kan bruke denne ventetiden til å bli bedre, klokere, sterkere, snillere, mer tålmodig og mer ydmyk. Jeg kan styrke mitt forhold til vår himmelske Fader og min Frelser Jesus Kristus.

Uansett hvilket mirakel eller løfte du venter på akkurat nå, uansett hvor lenge du har ventet, må du ikke miste håpet. Uansett hva vår himmelske Fader har lovet deg, vil det komme. Men mirakler kommer i hans beleilige tid og ikke vår egen. Ikke mist håpet. Ikke tro at himmelen er taus. Han bereder veien for deg. Fokuser på her og nå, og gjør det du kan for å komme videre på din reise i dag. Ett skritt av gangen. Fortsett å holde fast ved håpet mens du venter på ditt mirakel.

Det vil komme.