2023
Det konstante er forandringene
September 2023


Det konstante er forandringene

Gjennom forandring kan vi bli kjent med Jesus Kristus. Evangeliet forandres ikke selv om praksis endres. Svaret på hvordan vi kan bli kjent med Jesus Kristus er ikke komplisert. Lær av ham og etterlev hans læresetninger. Eller som temaet i vårt studium i vårt hjem og i våre menigheter: “Kom, følg med meg.” Dette innebærer endring. Det konstante er forandringene. La meg begynne med Bergprekenen som vi finner i Matteus 5 og 3 Nephi 12. I Matteus 5:48 sier Frelseren: “Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.” Dette er utsagn som ofte er misforstått. Han sier ikke “perfekt” som forbindes med å bli feilfri. Han sier fullkommen - som ifølge Det norske akademis ordbok er perfektum partisipp av verbet fullkomme. Det er et dynamisk ord og antyder en prosess som gjør deg hel, moden, fullstendig - fullkommen. Vanligvis er engelsk et rikt språk, men de bruker her ordet perfect som gir feil assosiasjoner til noe statisk og feilfritt. Så Kirkens ledere bruker ofte tysk eller skandinavisk for å forklare hva Jesus mente. Vollkommen på tysk eller fullkommen på skandinaviske språk - for å hindre at medlemmene faller for den sykdommen som usunn perfeksjonisme er. Mitt råd: Ikke bruk ordet perfekt - det er upresist - bruk ordet fullkommen.

Hvordan begynner endringsprosessen mot fullkommenhet? Saligprisningne er ikke løsrevne uttalelser, men viser til en trinnvis vekst og fremgang. Matteus 5:3: Salige eller velsignet er de fattige i ånden. I 3 Nephi 12:3 finnes et tillegg som gir mening. Velsignet er de fattige i ånden som kommer til meg, for himmelens rike er deres. Vi kan forstå det slik: Jesus er rik i ånden. Når vi kommer til ham forstår vi hvor fattige vi er. Å komme til ham er en troshandling, det første prinsipp i evangeliet: Tro på Herren Jesus Kristus. En naturlig reaksjon på å komme til ham og innse våre mangler, er å føle sorg for synd. Salige eller velsignet er de som sørger, for de skal trøstes. Tilgivelse og trøst er fruktene av omvendelse, det andre prinsippet i evangeliet. Så kommer “Salige eller velsignet er de saktmodige” som antyder det tredje prinsippet i evangeliet - å følge hans eksempel ved å bli døpt - for oss ydmyk dåp ved nedsenkning i vann til syndenes forlatelse av en som har myndighet eller ydmyk deltagelse i nadverden der vi gjentar dåpspakten hver uke. Og så: Salige eller velsignet er de som hungrer eller tørster etter rettferdighet for de skal mettes. Og i 3 Nephi tilføyes “skal mettes med Den hellige ånd”. Fra fattig i ånden til mettet med Den hellige ånd. Er det ikke vakkert?

Deretter kommer Åndens frukter. Paulus skal senere i Galaterbrevet 5:22 si “Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet.” Jesus nevner i Bergprekenen barmhjertighet, ren av hjerte, fredsstifter. Og tro det eller ei. Når du praktiserer dette, lover Frelseren forfølgelse og ber oss glede oss, bevare humøret og optimismen. Med Den hellige ånds nærvær er vi så rede til å være jordens salt og verdens lys. I 3 Nephi 18:24 presiserer Jesus “Derfor, løft deres lys opp så det kan skinne for verden. Se, jeg er det lys som dere skal løfte opp – det dere har sett meg gjøre.”

La meg gi er eksempel på hvordan jeg noen ganger har prøvd å holde hans lys oppe. For nesten femti år siden flyttet vi og to andre av menighetens familier inn i et nytt byggefelt i Våler. Naboer oppdaget fort at vi tilhørte det de kalte Mormonkirken og noen ble mistenksomme og uvennlige. En vinterdag med snøvær var Tone og jeg ute og måkte innkjørselen. Vi visste at naboene i huset ved siden av var på hytta, så vi begynte å måke for dem også slik at de kunne glede seg over å kjøre rett inn. Da så vi naboen tvers over veien komme ut på terrassen og iaktta oss. Han ropte: “Så det er slik dere verver nye medlemmer til kirken deres!” Mistenksom, spydig. Jeg tenkte fort og valgte den humoristiske tilnærmingen: “Ja, det stemmer! Vil du at vi skal måke for deg også?” Han forsvant inn. I ukene og årene som fulgte fortsatte vi å smile, hilse vennlig, spørre om hjelp av og til. Da vi omsider etter fem år var i ferd med å flytte kom hans kone på døren og ba om unnskyldning for deres oppførsel og sa at vi hadde gjort deres forventninger til skamme. Han stod i bakgrunnen og nikket.

Videre i Bergprekenen sier Jesus at vi må forandres i vårt indre - ikke bare la være å slå ihjel, men la vær å bli sinte på andre. Og hvis vi vet om noen som har noe imot oss, skal vi oppsøke dem og forlike oss eller forsone oss med vedkommende. Det er den høyere lov.

Før et nadverdsmøte i Rouen i Frankrike ba en annen misjonær i distriktet meg om en samtale. Han ba meg tilgi ham fordi han hadde vært sint på meg - noe jeg ikke visste - slik han kunne ta nadverden med god samvittighet. Mange år senere skulle jeg be en tiårig nabogutt om tilgivelse fordi jeg hadde blitt sint og irettesatt ham. Grunnen? Han hadde bannet stygt, som selvfølgelig er galt. Men mitt sinne var også galt. Jeg skulle korrigert ham med kjærlighet. Videre i Bergprekenen skal vi ikke bare la være å drive hor, men holde vårt sinn rent så vi ikke begjærer andre kvinner eller menn. Eller fyller vårt sinn med søppel. Og vi skal ikke bare la være å sverge falsk, men ikke banne eller sverge i det hele tatt. Vi trenger ikke forsterke språket vårt med dårlige adjektiver. Det rekker med ja ja eller nei nei. Og vi skal huske at fred og harmoni er viktigere enn et klesplagg eller ting.

Noen klarer til og med å krangle om arv eller forgjengelig løsøre og bli uvenner for livet fremfor å la det ligge. Når vi ser på andre mennesker som søsken og Guds barn uansett feil og mangler, kan vi begynne å elske dem liksom vår himmelske Fader gjør. Og vi kan bli mer lik Jesus Kristus. Den dynamiske prosessen mot fullkommenhet må vi gjenta igjen og igjen. Det begynner med å komme til Kristus og erkjenne at vi er fattige i ånden og trenger ham. Som Moroni sier i 10:32: “Ja, kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham.” Og som Jesu selv sier i Matteus 11:28: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!”

Jesus korrigerte ofte kultur og praksis i sin samtid: Samaritanene var et blandingsfolk med en blandingsreligion som jødene så ned på og foraktet. Jesus viste at slik skal det ikke være. Han tok seg tid til å dele evangeliet med en samaritansk kvinne ved brønnen som også var utstøtt av sitt eget folk fordi hun levde i synd. Gjennom henne ble evangeliet forkynt til en hel landsby. Og Jesus skulle senere fortelle lignelsen om den barmhjertige samaritan som et eksempel på medlidenhet og omsorg. “I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike.” Matteus 18:1-4. Vil du være sjef eller leder? “Men den største blant dere skal være tjener for de andre.” Matteus 23:11.

Da jeg ble avløst som biskop, ble jeg kalt som assistent til min kone i barnestuen. Vakkert. Kvinner i datidens kultur ble ikke ansett som pålitelige vitner, men Jesus valgte kvinner til å bli de første som ble vitner til hans oppstandelse. I vår tid er det også skjedd endringer i kultur og praksis. Den første kvinne ble valgt til en jury i USA i 1870. Den første kvinnelige høyesterettsdommer i Norge ble utnevnt i 1968. I vår kirkekultur var det for en del år siden ikke passende at kvinner åpnet med bønn eller holdt siste tale eller hovedtalen på nadverdsmøtet. Dette er endret. Før skulle det være to brødre som ble utpekt til å være vitner ved dåp. Nå kan søstre og døpte barn utpekes til den rollen. Også i templene kan søstre og unge kvinner være vitner ved dåp og voksne søstre ved beseglinger. Det føles bare rett og rimelig.

Vi har sett andre endringer: Fra lange møter til korte møter på søndag. Fra kirkesentrert til hjemmesentrert undervisning i evangeliet. Fra detaljstyrte til prinsippstyrte programmer for ungdom. Fra å rapportere besøkstall i besøkstjenesten til omsorgsfokusert kontakt og meningsfylte samtaler i omsorgstjenesten. Fra håndboken vil jeg lese om hvordan vi bør behandle de som er anderledes på noen områder: “Kirken oppfordrer familier og medlemmer til å utvise følsomhet, kjærlighet og respekt overfor personer som tiltrekkes av andre av samme kjønn. Kirken fremmer også forståelse i samfunnet som helhet, noe som gjenspeiler dens læresetninger om vennlighet, inkludering, kjærlighet til andre og respekt for alle mennesker. Kirken tar ikke stilling til årsakene til tiltrekning til samme kjønn. Guds bud forbyr enhver ukysk adferd, både homoseksuell og heteroseksuell. Kirkens ledere gir råd til medlemmer som har brutt kyskhetsloven. Ledere hjelper dem å ha en klar forståelse av tro på Jesus Kristus og hans forsoning, omvendelsesprosessen og hensikten med livet på jorden. Adferd som er uforenlig med kyskhetsloven, kan tilgis ved oppriktig omvendelse.”

Uten å fordømme mennesker som strever, fastholder Kirken evige prinsipper for moral, tro, omvendelse og tilgivelse. Og selvdisiplin vil aldri bli gammeldags. Kjære søsken. La oss komme til Kristus og bli kjent med ham og fullkommengjort i ham slik han har innbudt oss til. Og han har lovet oss fred, hvile og Åndens frukter. La oss være positive til endringer i vårt eget liv og i Kirken.