“Mot til å dele det jeg verdsetter mest”, Liahona, juli 2024.
Mot til å dele det jeg verdsetter mest
Jeg fulgte biskopen og hans hustrus eksempel, og hadde som mål å dele en Mormons bok med andre på hver eneste cheerleading-tur jeg tok.
I oppveksten elsket jeg å se hvordan bestemors høner samlet kyllingene sine under vingene når det var storm for å holde dem trygge og beskyttet. Dette bildet ble viktigere for meg etter å ha lest om det i Mormons bok (se 3 Nephi 10:4–6). Da jeg var ung voksen fortalte biskopen og hans hustru, som reiste mye for firmaet sitt, meg at de delte en Mormons bok med noen på hver tur de tok.
Det inspirerte meg. Jeg beundret dem, og deres eksempler rørte meg. Jeg bestemte meg for at hvis jeg noen gang fikk anledning til å reise utenfor Utah i USA, ville jeg følge deres eksempel og dele en Mormons bok hver gang.
Som cheerleader for Brigham Young University, reiste jeg ofte sammen med cheerleading-laget. Før min første reise kjøpte jeg en Mormons bok og skrev vitnesbyrdet mitt i den. Jeg ønsket å utvikle mot til å dele det jeg verdsatte mest med andre – mitt vitnesbyrd og Mormons bok. Jeg ønsket å være som biskopen og hans hustru. Jeg ønsket å være som Jesus Kristus Jeg ønsket å hjelpe til med å samle andre og hjelpe dem å komme til ham.
Jeg lærte raskt at hvis jeg ba før hver tur om å bli ledet til den som trengte det, ville en person dukke opp til rett tid og rett sted hvor jeg kunne gjøre det naturlig og enkelt å dele Mormons bok med andre. Jo mer jeg øvde, desto lettere ble det å dele. Reisene ble mer meningsfylte for meg. Jeg var alltid begeistret over å finne vår himmelske Faders velsignede mottager av dette hellige vitnesbyrdet om Kristus.
Da jeg reiste grunnet jeg: “Hvor skal jeg gå for å finne den som vår himmelske Fader sender meg til denne gangen? Hva kan jeg si til ham eller henne for å formidle hvor dyrebar Mormons bok er for meg?” Mine tanker og handlinger ble fokusert utenfor mine egne behov og min egen fornøyelse, og jeg følte større kjærlighet til alle jeg møtte. Jeg prøvde å se på dem med Frelserens øyne. Jeg ba om at de måtte ta imot den guddommelige gaven vår himmelske Fader hadde sendt meg for å tilby dem.
Jeg ble trist da mitt siste år var over. Å være cheerleader for BYU var en livslang drøm for meg. Jeg ville ha likt den fantastiske opplevelsen å drive med cheerleading uansett, men muligheten til å dele et eksemplar av Mormons bok på hver cheerleading-tur beriket livet mitt på vakre, uventede måter.
Å dele Mormons bok med andre var en verdifull og enkel måte å tilføre et ekstra lag med mening til min tid på universitetet. Jeg vet at menneskene jeg delte Mormons bok med, var spesielt veiledet til å motta den. Jeg vet også at i mitt livs fantastiske billedvev, tilførte vår himmelske Fader en kjærlig og mild barmhjertighet: Han lot meg føle hans kjærlighet til sine barn på en spesiell måte på hver tur jeg tok.
Etter at jeg var ferdig, bestemte jeg meg for alltid å fortsette å lete etter noen jeg kan dele mitt vitnesbyrd med. Med tiden utviklet jeg større evne og tillit til å dele mitt vitnesbyrd med andre. Jeg lærte å ikke lenger frykte å dele det med andre. Jeg tror alle kan bli mer tilpass med å dele sitt vitnesbyrd med øvelse og ved å be om guddommelig hjelp.
Å velge å følge min gode biskops og hans hustrus eksempel gjorde livet mitt mer meningsfylt på mange måter. Det lærte meg å forstå at Herren er oppmerksom på hvert eneste et av sine barn. Han elsker oss og er ivrig etter å samle oss alle under sine vinger. Hvilken velsignelse det er å forstå den vakre billedbruken han bruker når han beskriver sin innsamling. Han samler oss som en høne samler og kjærlig beskytter sine kyllinger.
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.