Liahona
Ikke gå glipp av en seniormisjon
Juli 2024


“Ikke gå glipp av en seniormisjon”, Liahona, juli 2024.

Eldes i trofasthet

Ikke gå glipp av en seniormisjon

Våre pakter innbyr oss til å tjene hverandre, stå som Guds vitne og trøste dem som trenger trøst. Å virke som seniormisjonær er én måte å oppfylle disse innbydelsene på, velsigne vårt eget liv og dem vi tjener.

Bilde
seniorektepar skynder seg for å gå ombord i et fly

Det er 34 000 seniormisjonærer på heltidsmisjon eller i tjenestemisjoner akkurat nå som, i likhet med sine yngre kolleger, finner rikelig med glede på reisen. Enslige og ektepar kan virke som seniormisjonærer i en rekke oppgaver.

Og behovene er betydelige. På generalkonferansen i oktober 2023 oppfordret eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum eldre medlemmer til å vurdere en seniormisjon. Han spurte: “‘Hva gjør du på dette stadiet av livet?’ Det er så mange måter seniormisjonærer kan gjøre det ingen andre kan. Dere er en bemerkelsesverdig kraft til det gode, erfarne i Kirken og klare til å oppmuntre og redde Guds barn.”

President Russell M. Nelson forklarte hvordan seniormisjonærer kalles: “Anledningene for misjonærektepar er varierte og uendelige. Deres tjenestekall gis offisielt etter at det ved bønn og overveielse er tatt hensyn til deres yrkesbakgrunn, språkkunnskaper og personlige egenskaper. Av alle kvalifikasjonene, kan et ønske om å yte tjeneste være det viktigste”. Han beskrev også seniormisjonærenes bidrag som “uerstattelig”.

“Noen seniormisjonærer arbeider på misjonskontoret eller med BYU–Pathway eller humanitære initiativer som har en veldefinert struktur,” bemerket en seniormisjonær. “Vi har selv utført flere slike misjoner. Så vi var litt usikre da vi ble kalt til en MLS-misjon (medlem og lederstøtte). Da vi kom i gang, likte vi virkelig fleksibiliteten og kreativiteten som den slags misjon ga oss for å besøke medlemmer og styrke lokale grener.”

En seniorsøster som virket på et besøkssenter, sa: “Da mannen min døde, var jeg ikke sikker på hva jeg skulle gjøre med tiden min. Nå har jeg ting å gjøre, steder å dra til, folk å treffe. Jeg har folk som er avhengige av meg.”

“Det er ikke nødvendig å være engstelig selv om du ikke tjente da du var yngre,” sa en søster etter å ha kommet hjem fra sin seniormisjon. “Det er en ny rolle for alle. Vi lærte alle sammen å stole på Herren så vel som hverandre, og oppdaget at “ved små og enkle ting vil store ting skje‘ [Alma 37:6].”

Velsignelser for misjonærene

Seniormisjoner varierer like mye som seniormisjonærer. Det finnes alle typer – hver med sine egne utfordringer, gleder og personlige fordeler. Men det er noen fellestrekk for enhver form for seniormisjon: Meningsfylt skriftstudium, hyppige og oppriktige bønner, engasjerende tjeneste, kontinuerlig veiledning fra Den hellige ånd og en unik mulighet til å utgjøre en forskjell.

“Jeg har aldri følt meg nærmere Herren enn da vi var seniormisjonærer,” sa en seniormisjonær. “Jeg visste at noen ting var utenfor min kontroll, spesielt hjemme med barn og barnebarn. Så jeg la ting i Herrens hender. Og han velsignet vår familie. Vi var aldri nærmere barnebarna våre enn da vi snakket med dem hver uke på Zoom. Vi snakket om ting de aldri ville ha vært interessert i før. Selv om det ikke skjer med alle, kom én sønn tilbake til kirken mens vi virket, og en annen sønn giftet seg på nytt og ble senere beseglet i tempelet.”

En annen seniormisjonær sa: “Vårt daglige personlige og skriftstudium som ble mer meningsfylt fordi vi var på utkikk etter måter å anvende Skriftene på, ikke bare lese dem. Jeg var ikke bare ute etter å få ‘kjørelengde’, slik jeg noen ganger hadde vært før. I vår tjeneste virket det som om jeg hele tiden refererte til et skriftsted vi leste den dagen eller den uken, så jeg begynte å forvente å bruke skriftsteder jeg hadde lest i løpet av hver dag. Jeg var mindre passiv i mitt skriftstudium, da jeg ventet at jeg ville henvise til noe jeg hadde lest i løpet av den dagen.”

“Å reise på misjon har gitt meg en ny hensikt,” sa en seniorsøster. “Det ga meg en meningsfylt hensikt, en ny iver etter å leve og noe å gjøre utover å golfe eller sitte barnevakt for barnebarn.”

“Tjeneste er en toveisgate,” sa en annen seniormisjonær. “Da vi tenkte – litt selvgode – på hvor mye vi gjorde for andre, hadde vi ingen særlig suksess. Men da vi innså hvor mye vi lærte og vokste oss selv, forandret vi oss ikke bare, men andre virket også mer interessert i hva vi sa og gjorde. Vi kastet brødet vårt på vannet, og det føltes som om det kom smurt tilbake.”

Sterkere relasjoner

Når folk virker som seniormisjonærer, utvikler de dype relasjoner som varer livet ut. Mange nærmer seg dem de tjener. De utvikler også et sterke forhold til andre misjonærer og lokale ledere. “Vi utviklet vennskap med yngre misjonærer, andre ektepar og mennesker vi aldri ville ha møtt om vi hadde blitt hjemme,” sa en seniormisjonær. “Vi holder fortsatt kontakten med hverandre. I en tid da jeg trodde at hver dag ville bli den samme, fikk vi en ny start og nye venner til å dele reisen med oss når vi dro på misjon.”

Seniormisjoner kan også hjelpe ektepar å styrke sitt ekteskap. Når noen går av med pensjon eller reduserer arbeidstiden, kan ektepar finne ut at de må revurdere et felles formål sammen, ettersom de kanskje ikke lenger oppdrar barn i sitt hjem. De kan også brukes til å være i sitt eget område med sine egne timeplaner. Aldring eller pensjonstid kan endre det. Å starte en ny, felles erfaring sammen, enten de virker hjemmefra eller på heltidsmisjon, kan bidra til å skape en ny hensikt for et par og styrke deres tillit til hverandre.

“Det er et gammelt ordtak at i pensjonstiden ‘får du halvparten av inntekten og dobbelt så mye mann som før’”, sa en søster lattermildt. “Å reise på misjon på et sted borte fra hjemmet gjorde det mulig for oss å snakke om disse endringene på måter vi aldri ville ha gjort før misjonen vår. Etter at mannen min pensjonerte seg, bare surmulte vi da vi hadde noen konflikter. Istedenfor å gå vår egen vei og ignorere hverandre nå, ønsker vi ikke å ha negativ innvirkning på Herrens verk, så vi snakker om det som plager oss.”

“Min hustru og jeg begynte hver kveld å snakke om den milde barmhjertigheten vi hadde hver dag mens vi var på misjon,” sa en seniormisjonær. “Ikke bare hjalp det oss å fokusere mer på det som skjedde og mindre på oss selv, men det ga oss også en sjanse til å se godhet overalt rundt oss selv om deler av dagen ikke hadde gått bra.”

“Og fordi det var det siste vi gjorde hver kveld,” tilføyde hans hustru, “la vi oss mindre stresset og mer tilfreds enn vi hadde gjort på mange år. Det hjalp meg til og med å sove bedre!”

Velsignelser for dem de tjener

Livet har sine opp- og nedturer – dets gode dager og dårlige dager. Det har misjoner også. Men å tjene Herren har mange iboende belønninger, ikke bare etter at misjonen er over, men også under misjonen. Som hennes fetter Mordekai sa til Ester: “Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?” Ether 4:14; uthevelse tilføyd. Når de ser tilbake på sin tjeneste, har mange seniormisjonærer følt at de ble tildelt en oppgave eller et område hvor de var unikt kvalifisert til å dekke et bestemt behov.

Jeg opplevde det mektige gode som et seniormisjonær-ektepar kan gjøre på egenhånd da jeg bodde i Louisiana i USA. Kort tid etter at jeg ble kalt til å virke i høyrådet i New Orleans Louisiana stav, fikk jeg i oppdrag å støtte Port Sulphur gren. Det var bare noen få aktive prestedømsbrødre i grenen. De fleste undervisnings- og lederstillinger ble fylt av kvinner hvis ektemenn ikke var medlem. Fra tid til annen ble seniormisjonærer eller ledere på stavsplan tildelt grenen, men de hadde begrenset fremgang med å nå frem til disse familiene hvor ikke alle var medlem.

Deretter fikk et seniorektepar fra Wyoming i USA i oppdrag å støtte grenen. De hadde vært bønder i mange år, og hadde arbeidet på en lokal ostefabrikk i nærheten av hjemmet sitt. På grunn av deres bakgrunn og livserfaring, kjente de seg lett igjen med mange mennesker i Port Sulphur som arbeidet i oljebransjen. Seniorekteparet brukte mye tid på å bygge relasjoner og yte omsorgstjeneste til familiene i grenen der ikke alle var medlem. På grunn av deres tjeneste og kjærlighet, ble grenen i deres tid i Port Sulphur unikt styrket og velsignet gjennom deres trofaste tjeneste. Flere menn fra disse familiene der bare noen var medlemmer, sluttet seg til Kirken og styrket eldstenes quorum og grenen.

Seniormisjonærer velsigner liv – både sine egne og andres. Gå ikke glipp av fantastiske muligheter til å tjene og vokse!

Noter

  1. Ronald A. Rasband, “Hvor stor skal ikke deres glede være”, Liahona, nov. 2023, 53.

  2. Russell M. Nelson, “Seniormisjonærer og evangeliet”, Liahona, nov. 2004, 81.

  3. Russell M. Nelson, “Vi forkynner fredens evangelium”, Liahona, mai 2022, 7.

  4. “Glede. Håp. Styrkende kraft fra Gud. Beskyttelse mot fristelse. Helbredelse. Alle disse – og flere (herunder tilgivelse for synder) – faller på oss fra himmelen når vi deler evangeliet med andre” (Marcus B. Nash, “Hold opp ditt lys”, Liahona, nov. 2021, 72).

Skriv ut