“Min sjel lengtet etter å være der”, Liahona, juli 2024.
Sagt av siste dagers hellige
Min sjel lengtet etter å være der
En favoritthistorie fra Skriftene kom som et svar på min lengsel etter å være nær min himmelske Fader og hans Sønn.
The Second Coming [Det annet komme], av Harry Anderson
Jeg kom til tempelet en dag med et spørsmål i hjertet: “Himmelske Fader, hvordan går det med meg i evangeliet?”
Mine svakheter hadde føltes spesielt påtrengende den uken. I likhet med Nephi følte jeg meg tynget av syndene som så lett plaget meg. Men i likhet med Nephi visste jeg også hvem jeg hadde satt min lit til. (Se 2 Nephi 4:18–19.) Jeg håpet at det å tilbringe tid sammen med Herren i hans hus denne morgenen ville bidra til å fjerne avstanden jeg følte.
Jeg lyttet omhyggelig gjennom begavelsessesjonen og følte takknemlighet for styrken og kunnskapen den ga meg. Men da jeg kom inn i det celestiale rom, føltes hjertet mitt fremdeles tungt. Hvordan kunne jeg vite hvor jeg sto overfor Herren?
Jeg satt og grunnet i noen minutter, og så, da jeg resignerte, begynte jeg å reise meg. Men noe trakk meg ned igjen og dro meg dypere ned i sofaen. “Jeg vil ikke dra,” tenkte jeg.
Jeg så meg rundt i rommet og så et kjent maleri av Jesus Kristus omgitt av engler, med armene åpnet mot meg. Jeg kom til å tenke på ordene i et favorittskriftsted: “Min sjel lengtet etter å komme dit” (se Alma 36:22).
Jeg har ofte grunnet på betydningen av dette verset i Almas historie. Tidligere, på grunn av sine synder, fylte tanken på å stå foran Gud, Alma med “ubeskrivelig angst” (Alma 36:14). Men etter å ha vendt seg til Kristus, så han Gud omgitt av engler, og hans “sjel lengtet etter å komme dit”. Denne kontrasten i Skriftene har alltid slått meg som vakker. Almas lille innsats for å se hen til Herren hadde stor innvirkning på hans hjerte.
Jeg innså at jeg ikke følte meg klar til å forlate det celestiale rom, fordi min sjel, i likhet med Alma, lengtet etter å være der – både i tempelet den dagen og til slutt sammen med vår himmelske Fader og Jesus Kristus i mitt himmelske hjem. Den hellige ånd brukte min favoritthistorie fra Skriftene til å fortelle meg at Gud kjente mitt hjerte. Jeg ble minnet om at til tross for mine svakheter, aksepterte Herren mine anstrengelser for å være nær ham. Han visste at jeg lengtet etter å være der.