“Gud viste meg at jeg hadde en hensikt”, Liahona, juli 2024.
Eksempler på tro
Gud viste meg at jeg hadde en hensikt
Jeg falt fra et tre, men Herren reddet meg slik at jeg kunne snu livet mitt og hjelpe funksjonshemmede som meg.
Foto: Christine Hair
Jeg deltok på en religiøs konferanse sammen med søsteren min da hun ba meg klatre opp i et tre og hente en masse kokosnøtter til konferansen. Da jeg samlet kokosnøttene på toppen av treet, ble det plutselig svart for meg og jeg falt. Jeg landet hardt på ryggen og kunne ikke lenger føle bena mine.
Jeg ble kjørt til sykehuset, hvor legene stabiliserte bena i ryggen min. I tre måneder lå jeg på ryggen på sykehuset, ute av stand til engang å sitte. Det var en krevende og deprimerende tid. Jeg bare lå der og lurte på hva som ville skje med meg og hva jeg skulle gjøre videre.
Søk råd hos Herren
Etter de tre månedene dro jeg til New Zealand for å få utføre en operasjon i ryggen. Operasjonen gjorde det slik at jeg kunne sitte istedenfor bare å ligge. Mens jeg var på sykehuset på New Zealand, møtte jeg en jente som jobbet der. Hun spurte meg: “Kjenner jeg deg? Du ser kjent ut.”
Vi begynte å prate. Hun delte Jesu Kristi evangelium og ga meg en Mormons bok. Til å begynne med leste jeg den ikke. Jeg lot den ligge urørt ved siden av sengen min. En dag var jeg imidlertid alene, og det var ingenting interessant å se på TV. Da så jeg Mormons bok på bordet mitt. Jeg åpnet den og begynte å lese og lese.
Mens jeg leste, følte jeg at det var noe annerledes med Mormons bok, og at den måtte inneholde Jesu Kristi sanne evangelium. Jenta på sykehuset hadde markert flere vers, hvorav ett var Alma 37:37: “Søk råd hos Herren i alt du foretar deg, og han vil lede deg til det gode.”
Disse ordene slo meg og fikk meg til å tenke. For å vite om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var den sanne kirken, visste jeg at jeg måtte rådføre meg med Herren. Jeg ønsket også å besøke denne kirken selv.
Min håpløshet ble skylt bort
Da jeg kom hjem fra New Zealand, inviterte jeg misjonærene til å undervise meg. Etter hvert som jeg lærte, fikk jeg et vitnesbyrd om at dette er Kristi kirke. Jeg er takknemlig til misjonærene som underviste meg. Da jeg ble døpt, hadde de styrken til å bære meg ut i vannet – en holdt meg i armene mens den andre utførte dåpen.
Med dåpen min ble alle følelsene av depresjon og håpløshet jeg hadde hatt, vasket bort. Jeg visste at jeg hadde en hensikt i livet, og at Gud elsket meg.
Før jeg ble døpt var jeg flau over meg selv på grunn av rullestolen min. Etter at jeg ble døpt, begynte jeg imidlertid å komme til menigheten hver søndag og delta i aktiviteter for unge enslige voksne. Jeg gikk til og med på danser på stavsplan og danset i rullestolen til hver eneste sang. Jeg sluttet meg også til et nettverk for samoanere med ryggmargsskader.
Jeg innså at jeg hadde blitt helbredet fra følelsen av at jeg måtte gjemme meg. Gjennom Kirken fikk jeg selvtillit til å være blant folk igjen.
Herren hjalp meg også å presse meg selv og vokse da jeg ble oppfordret til å delta på et treårig program ved Cambodian School of Prosthetics and Orthotics (CSPO). Jeg var usikker på om jeg kunne bli med i programmet fordi ingen i rullestol noensinne hadde søkt. Omstendighetene gjorde meg imidlertid i stand til å delta på CSPO i Kambodsja. Jeg ble uteksaminert der som den første eleven med en funksjonshemning i programmets historie.
Før han ble døpt, følte Posenai seg flau over å være i rullestol. Men etter dåpen sier han: “Jeg fikk selvtillit til å være blant folk igjen.”
Da jeg kom tilbake til Samoa, talte jeg på en UEV-andakt om helse. Etter konferansen kom en kvinne bort til meg for å håndhilse på meg og fortelle meg at hun likte talen min. Lagimanofia hadde nettopp kommet hjem fra sin misjon. Fra det øyeblikket jeg møtte henne, følte jeg at hun utfylte meg. Jeg hadde bedt om å finne noen som kunne være en ledsager, og som ville elske og akseptere meg.
Da Lagimanofia og jeg begynte å gå på stevnemøter, brydde hun seg om meg og aksepterte meg, og familien hennes støttet meg. Vi giftet oss, og livet vårt forandret seg for alltid da vi adopterte Posenai jr. Gud forberedte oss til å adoptere ham. Å ha ham i livet vårt har gjort oss svært lykkelige.
Kunne jeg tjene?
I kirken ble jeg kalt som menighetssekretær og senere rådgiver i biskopsrådet. Jeg kunne ikke tro at noen i rullestol kunne tjene. Ulykken min hadde fått meg til å føle meg ubrukelig, men å arbeide i Kirken fikk meg til å føle meg nyttig og hjalp meg å innse at jeg kunne bidra. Jeg elsker anledningen til å komme nærmere Jesus Kristus når jeg tjener.
Som rådgiver i biskopsrådet ønsket jeg å bli veiledet slik at jeg kunne bli bedre i mitt kall. Det fikk meg til å ønske å forberede meg mer til hver søndag. Jeg begynte å gjøre det til en vane å lese i Skriftene, og jeg fikk anledninger til å bære vitnesbyrdet mitt. Å være en leder i kirken hjalp meg til og med å bli en leder på jobben. Jeg bygget opp følelsen av at jeg kunne lede og si fra, slik at jeg kunne lede på andre områder.
Nå jobber jeg som direktør for protetikk- og ortopedisk avdeling ved Tupua Tamasese Meaole sykehus på Samoas hovedsykehus. Avdelingen min betjener rundt 500 personer i året med hjelpemidler og rullestoler. Kirken, gjennom det samoanske helsedepartementet, bidrar til å sørge for nødvendige rullestoler og materialene til å lage proteser (se philanthropies.ChurchofJesusChrist.org/humanitarian-services). Disse hjelpemidlene hjelper folk å komme tilbake i arbeide og bli selvhjulpne. De gir også folk håp og en vei tilbake til et liv de trodde de hadde var tapt.
“Arbeidet i Kirken fikk meg til å føle meg nyttig og innse at jeg kunne bidra,” sier Posenai. “Jeg elsker anledningen til å komme nærmere Jesus Kristus når jeg tjener.”
Stol på Herren
Hvis jeg skulle gi råd til andre med nedsatt funksjonsevne, ville jeg si: “Ikke la funksjonshemningene dine hindre deg i det du tror på. Sett alt inn på det du ønsker å oppnå, og arbeid hardt mot det. Når du søker Herrens hjelp, vil han velsigne deg [se 2 Nephi 32:9].”
Med denne troen fortsetter jeg å gå, og det gjør meg til den jeg er i dag. Jeg tror jeg ble plassert her og ble reddet i en hensikt. Jeg falt fra treet, men Herren reddet meg slik at jeg kunne snu livet mitt og gjøre dette arbeidet som hjelper alle disse menneskene. Herren har lært meg at jeg kan hjelpe mange – ikke til tross for min funksjonshemning, men på grunn av den.