“En fantastisk forberedelse til livet”, Liahona, juli 2024.
En fantastisk forberedelse til livet
Det unge menn og unge kvinner lærer på misjon, vil være til velsignelse for dem for evig.
Fra ung alder av var jeg alltid fascinert av misjonærenes entusiasme. Under et nadverdsmøte i min lille gren i Minas i Uruguay bar en misjonær vitnesbyrdet sitt og uttrykte sine følelser for sin misjon. Hans ord ble i mitt sinn og mitt hjerte.
“En dag,” sa jeg til meg selv, “vil jeg reise på misjon.”
En tid senere, som prest, fikk jeg anledning til å ledsage misjonærene på leksjoner. Det var en uforglemmelig opplevelse å være misjonær som 16-åring!
Da jeg fylte 18 år, kom flere unge fra grenen tilbake fra sin misjon, blant dem min søster Ana, som hadde kommet hjem fra misjon i Argentina. Deres erfaringer og vitnesbyrd rørte også ved mitt hjerte.
Da min 19-årsdag nærmet seg, ønsket jeg å gi mitt navn for å gå ut og forkynne Frelserens evangelium og tjene i hans vingård (se Lære og pakter 75:2). Jeg forberedte og sendte inn misjonspapirene mine. Da kallet mitt kom, åpnet jeg brevet som ble undertegnet av president Spencer W. Kimball og leste at jeg skulle virke i Uruguay/Paraguay misjon. Jeg skulle virke i mitt eget land! Jeg var glad for muligheten til å forkynne “godt budskap om stor glede, ja, det evige evangelium” (Lære og pakter 79:1).
Jeg kom til misjonskontoret etter å ha reist to timer med buss til Montevideo i Uruguay. Misjonspresidenten beskikket meg som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og ga meg en ledsager. Samme ettermiddag begynte vi å banke på dører.
I begynnelsen var det tider da misjonen ikke var så spennende som jeg hadde forestilt meg at den ville bli. Heldigvis hadde jeg en lydig og hardtarbeidende ledsager som hjalp meg å oppdage gleden ved å miste meg selv i Herrens tjeneste. Hans eksempel velsignet meg gjennom hele misjonen.
Men min forberedelse til å være en representant for Frelseren Jesus Kristus hadde begynt lenge før.
Det hele begynte med en slipsnål
I januar 1962, da jeg var seks år gammel, kom misjonærer til min fars gullsmedbutikk for å erstatte en slipsnål som en av dem hadde mistet. Mens de var der, hørte de noen spille gitar. Da de spurte om det, inviterte far dem inn for å møte vennen hans.
I løpet av samtalen spurte far og vennen hans misjonærene om de spilte gitar. En eldste sa at han spilte litt. Min fars venn ga ham gitaren sin og ba ham spille. Han begynte å spille noen sanger mens ledsageren sang.
Misjonærenes enkle søken etter en slipsnål førte til familiens introduksjon til Jesu Kristi evangelium. Vi ble gode venner med misjonærene og begynte å lytte til leksjonene. Evangeliets frø ble sådd, og det begynte å vokse, først i min mor Elsa, og mine søstre, Ana og Stella, og så i meg.
Siden den dagen har kjærligheten til misjonærarbeid vokst i familien min. Jeg har vært på misjon, mine sønner har vært på misjon, og nå begynner våre barnebarn å forberede seg til å reise på misjon, noe som skaper en tredje generasjon misjonærer.
Det er ikke alltid lett å være misjonær. Det krever forberedelse før en ung mann eller kvinne er klar til å dra på misjonsmarken. Det er her foreldre, familie og ledere i Kirken kan være gode eksempler og arbeide som et team for å forberede ungdom i ung alder.
Én måte å hjelpe dem å forberede seg på er å dele praktiske ferdigheter med dem. Ferdigheter som å spare penger, vaske og stryke klær, sy, pusse sko, lage mat, snakke med andre og tjene andre, vil hjelpe dem på misjonen deres. Deltagelse i Seminar og Institutt bidrar også til denne forberedelsen og utfyller det de lærer hjemme og i sine quorumer og klasser.
Vår støtte skulle fortsette mens de er på misjon. Det er vakkert å høre de fantastiske opplevelsene våre misjonærer har nesten daglig. Vi kan også være en del av disse opplevelsene ved å rekke ut en hånd til dem de underviser. Moren til en av misjonærene som underviste familien vår, kontaktet for eksempel min mor og skrev til henne i mange år, og hjalp mor å holde seg på paktens sti.
Når vi hjelper fremtidige misjonærer å forberede seg, skulle vi huske at misjonærarbeid er mye mer enn en tradisjon i Kirken – det er en innbydelse og befaling fra Herren (se Matteus 28:19). I begynnelsen ble Adam og Eva undervist i evangeliet. De underviste så sine barn i evangeliet (se Moses 5:6–12). “Og således begynte evangeliet å bli forkynt fra begynnelsen av, og det ble forkynt av hellige engler utsendt fra Guds nærhet” (Moses 5:58).
Denne forkynnelsen fortsetter nå med en hærstyrke på mer enn 71 000 misjonærer. Men vi trenger flere, mange flere, i frontlinjene – en hær av misjonærer og medlemmer.
Hva vi kan lære på vår misjon
Mens jeg var på misjon, ble jeg vant til misjonærarbeid og begynte å tenke dypere på budskapet vårt. Jeg hadde alltid følt at evangeliet var sant, men jeg hadde et sterkt ønske om å vite at det var sant. Jeg ba, fastet, studerte, arbeidet, og ventet så på et svar.
Under en leksjon en dag delte jeg Joseph Smiths beretning om Det første syn:
“[Jeg så] en lysstøtte rett over mitt hode, klarere enn solen, stige ned inntil den hvilte på meg.
Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (Joseph Smith – Historie 1:16–17).
I det øyeblikket kunne jeg føle Den hellige ånd bekrefte for meg at det jeg underviste var sant. Profeten Joseph Smith hadde virkelig sett Faderen og Sønnen, og Mormons bok er Guds ord som sammen med Bibelen, vitner om vår Frelser. Hvilken fred dette ga min sjel. Selv flere tiår senere varmer det fortsatt mitt hjerte.
Misjonen min var som å få en åndelig mastergrad. Det unge menn og unge kvinner lærer på misjon, vil være til velsignelse for dem for evig. Blant mange ting lærer de:
-
Hvordan studere, be, undervise og anvende evangeliets prinsipper daglig.
-
Hvordan leve sammen med en ledsager 24 timer i døgnet.
-
Hvordan ta vare på helsen sin.
-
Hvordan planlegge.
-
Hvordan forbedre lederskapsferdigheter.
-
Hvordan forholde seg riktig til andre mennesker.
-
Hvordan søke, lytte til og bli veiledet av Den hellige ånd.
Unge menn og unge kvinner som er på misjon vil bli styrket og forberedt til å møte livets utfordringer når de fortsetter å anvende det de har lært mens de er på misjon.
I dag er dagen
Vår kjære profet, president Russell M. Nelson, har undervist:
“Det har aldri vært en tid i verdenshistorien der kunnskap om vår Frelser er mer personlig viktig og relevant for enhver menneskesjel. Forestill deg hvor raskt de ødeleggende konfliktene over hele verden – og de i vårt eget liv – ville bli løst hvis vi alle valgte å følge Jesus Kristus og gi akt på hans læresetninger.”
I dag er dagen for oss til å vise karakter og mot og dele Jesu Kristi evangelium med andre. I dag er dagen for våre unge til å forberede seg til å tjene i Herrens bataljon på en undervisnings- eller tjenestemisjon. Verden trenger deg! Det finnes knær å styrke, hender å løfte og sannhet å forkynne (se Lære og pakter 81:5).
Måtte følgende innbydelse fra Herren bevege oss til handling og løfte sannhetens banner med kraft:
“Se, jeg sier dere at det er min vilje at dere skal dra ut …
Oppløfter deres røst som ved lyden av en basun og forkynner sannheten ifølge de åpenbaringer og bud som jeg har gitt dere.
Og således, hvis dere er trofaste, skal dere høste mange kornbånd og bli kronet med ære og herlighet, med udødelighet og evig liv” (Lære & Pakter 75:3-5).