“Kroppen: Ta vare på den guddommelige gaven”, Liahona, juli 2024.

Kroppen: Ta vare på den guddommelige gaven

Av Gail Newbold

Kirkens tidsskrifter

Kroppen er en gave fra Gud og tempelet til ånden vår, men det krever selvbeherskelse og disiplin å gi næring til og ta vare på den på riktig måte.

Det er lett å ta vår gode helse for gitt – det vil si, helt til de 10 brusene om dagen, en stillestående livsstil og søvnmangel tar oss igjen. Eller kanskje til tross for de sunne valgene vi tar, kan genetikk forårsake et uventet slag og helseproblemer som inntreffer.

Vi har alle fått forskjellige grader av fysisk helse som vi ikke alltid kan kontrollere. Men én ting er sikkert: Guds plan ber oss om å forbedre det vi har fått. Dette krever samme selvdisiplin og engasjement som vi trenger for å gi næring til vår åndelige helse. Det betyr å håndtere vår naturlige tendens til å sitte istedenfor å løpe, spise søtsaker istedenfor grønnsaker og være oppe sent istedenfor å sove.

Når vi søker inspirasjon for å forbedre vår fysiske helse, og når vi utvikler selvdisiplinen til å opprettholde den, vil vi oppdage en større evne til å tjene Gud og finne glede.

Kroppen din er et tempel

Sjeler trives når ånd og kropp er tatt vare på. “Ånden og legemet er menneskets sjel” (Lære og pakter 88:15). I en kommentar til dette verset sa president Russell M. Nelson at både kropp og ånd “er av stor betydning. Din fysiske kropp er et av Guds storartede skaperverk. Den er hans tempel, så vel som ditt, og må behandles med ærbødighet.”

I en alder av 99 fortsetter president Nelson å utføre sine plikter som Kirkens president, samtidig som han erkjenner at han noen ganger bruker rullator for balanse og nå foretrekker å holde sine generalkonferansetaler mens han sitter. “Fra tid til annen har jeg en liten utfordring med balansen”, skrev han på sin sosiale medieside i mai 2023. “Jeg burde vel ikke bli overrasket når det oppstår små problemer når jeg nærmer meg århundremerket. Heldigvis er mitt hjerte godt, min ånd er sterk, og benene mine og hjernen min virker fortsatt.”

President Nelson er kjent for sin nøysomme og aktive livsstil. Han har alltid vært slank og jobbet hardt for å holde seg slank. Han trente regelmessig, og foretrakk å være utendørs. Helt inn i 90-årene måkte han snø fra sine egne og naboenes oppkjørsler, trillet søppeldunker tilbake til garasjer og arbeidet i hagen sin. Inntil han ble Kirkens president, sto han på ski så ofte som timeplanen hans tillot.

Utvikle selvdisiplin

Vi kjenner grunnlaget for god fysisk helse:

Mosjoner regelmessig.
Få nok søvn.
Spis et balansert kosthold.
Hold en sunn vekt.
Takle stress.

Kunsten er å få kroppen til å gjøre det ånden vet at den burde. Ifølge president Nelson er en av jordelivets prøver å mestre kroppens lyster ved ånden som bor i den:

“Satan vet hvor sterke våre lyster er. Han frister oss til å spise ting vi ikke burde spise, drikke ting vi ikke burde drikke …

Når vi virkelig kjenner vår guddommelige natur, vil vi ønske å ha kontroll over slike lyster. I daglig bønn vil vi takknemlig anerkjenne ham som vår Skaper og takke ham for vårt eget fysiske tempels storhet. Vi vil ta vare på det og verdsette det som vår egen personlige gave fra Gud.”

Fremelske takknemlighet og finne glede i det legemet Gud ga oss

Da jeg var 27 år gammel og mor til tre, fikk jeg diagnosen revmatoid artritt, en sykdommen som ødelegger leddene over tid. Mitt liv var ute av kontroll fysisk og psykisk. Jeg henvendte meg til Gud for å få hjelp til å gjenvinne den mentale stabiliteten og gode helsen jeg tidligere hadde tatt for gitt.

Jeg søkte hjelp for angsten min hos en psykolog. Jeg samarbeidet med en revmatolog om hvilke medisiner jeg skulle ta og brukte naturlige løsninger også. Jeg ga aldri opp. Etter mange år og store kvaler forbedret helsen min seg fysisk og psykisk.

Jeg husker en ettermiddag på vei til en innsjø på fjellet at jeg gikk forbi et hav av villblomster. Med tårene trillende nedover ansiktet takket jeg Gud for velsignelsen av min fysiske kropp og min evne til å delta i en aktivitet jeg trodde var tapt for meg. Det finnes ingen kur mot tilstanden min, og sykdommen har lagt en synlig belastning på kroppen min. Men fotturer og trening har blitt mine lidenskaper, og jeg tar aldri helsen for gitt.

Til tross for mine fysiske begrensninger, var jeg nylig på seniormisjon sammen med min mann i Washington i USA (som er et fjellturmekka!). Jeg er takknemlig for å ha virket gjennom hele mitt liv i nesten alle kall i Kirken som er tilgjengelig.

Som president Nelson sa: “Måtte vi alltid være takknemlige for den fantastiske velsignelsen som en storartet fysisk kropp er, det ypperste av vår kjærlige himmelske Faders skaperverk. Men selv om kroppen er fantastisk, er den ikke et mål i seg selv. Den er snarere en viktig del av Guds store plan for lykke og vår evige fremgang.”