Bare digitalt
Seks forslag til hvordan man snakker med barn om følelsesmessig robusthet
Gjør praktisering av følelsesmessig robusthet til en vanlig aktivitet i hjemmet.
Følelsesmessig robusthet er “evnen til å tilpasse seg følelsesmessige utfordringer med mot og tro med Jesus Kristus i sentrum.”
Følelsesmessig robusthet kommer fra vår gudgitte indre styrke, som vokser med erfaring og i vårt forhold til Herren. Da Det første presidentskap talte om følelsesmessig robusthet, oppfordret de oss til å “studere og anvende disse prinsippene flittig, og undervise dine familiemedlemmer i dem” og lovet at “Å akseptere og etterleve disse prinsippene [for følelsesmessig robusthet] vil gjøre deg bedre i stand til å motta den styrke Herren lover.”
Hvordan man starter samtaler
Når vi etterstreber å handle ifølge denne oppfordringen om å lære familiemedlemmer følelsesmessig robusthet, kan det være vanskelig å vite hvor vi skal begynne. Her er noen måter du kan gjøre det lettere å starte slike samtaler på en naturlig måte:
1. Led ved eksempel.
Vi lærer å “rope til Gud om alt [vårt] underhold” (Alma 37:36). Vi kan vise våre barn hvordan vi kan ta opp bekymringer med vår himmelske Fader, og hvordan vi kan finne standhaftighet og styrke gjennom hans kjærlighet og veiledning. Vi kan be om styrke og den freden som kommer gjennom Jesu Kristi styrkende kraft på grunn av hans forsoning. Når barn hører oss kommunisere med vår himmelske Fader på en positiv og robust måte, kan de føle seg trygge og sikre på at de også kan vende seg til ham.
Akkurat som vi vender oss til vår himmelske Fader for å dele våre tanker og følelser og søke hans hjelp og veiledning, kan vi også etterstrebe å videreføre hans kjærlighet og være trygge havner som våre barn kan vende seg til og betro seg til. Vis dem at de kan håndtere disse følelsene i et kjærlig forhold til deg, og når det passer, be sammen med barna for å få veiledning og styrke fra vår himmelske Fader med de følelsesmessige behovene.
2. Vær oppmerksom og lytt når barna dine snakker.
“Det er på tide å lytte når noen trenger å bli hørt,” sa president Russell M. Nelson. Han fortsatte:
“Barn liker å fortelle om sine opplevelser, om alt fra seirens glede til prøvelsens fortvilelse. Er vi flinke til å lytte? Hvis de prøver å fortelle om sin sjelekval, er vi da istand til å lytte åpent til en sjokkerende beretning uten selv å bli sjokkert? Kan vi lytte uten å avbryte og uten å komme med forhastede oppfatninger som effektivt stenger døren for enhver samtale? Døren kan holdes åpen hvis vi på en beroligende måte forsikrer dem om at vi tror på dem og forstår følelsene deres. Voksne bør ikke late som om noe ikke skjedde bare fordi de kanskje ønsket det.
Foreldre med tenåringer kan oppdage at tidspunktet for å lytte ofte ikke er så beleilig, men det er desto viktigere når unge mennesker føler seg ensomme eller urolige. Og når de minst synes å fortjene kjærlig behandling, trenger de det ofte mest.”
Søster Joy D. Jones, tidligere Primærs generalpresident, rådet oss også til å forhindre at elektronikk kommer mellom oss og våre barn: “La oss ikke tillate at bekvemmeligheten ved elektroniske enheter hindrer oss i å undervise og lytte til våre barn og se inn i øynene deres.”
3. Uttrykk tillit til barna dine.
“Det er mulig for våre barn å blomstre i møte med dagens utfordringer”, underviste eldste Lynn G. Robbins da han var medlem av De sytti.
Vi kan vise barna at vi tror på dem ved å si: “Dette er vanskelig. Du gjør det bra. Med øvelse vil du gjøre det enda bedre.”
4. Hold familieråd og lytt til barnas synspunkter.
Da han underviste om familieråd, sa president M. Russell Ballard (1928–2023): “Barn har desperat behov for foreldre som er villige til å lytte til dem”. Han sa også: “Når foreldrene er forberedt og barna lytter og deltar i diskusjonen, fungerer virkelig familierådet!”
Prøv å be barna om råd for hvordan man kan håndtere vanskelige situasjoner. Det kan hende de setter stor pris på å vite at synspunktene deres blir verdsatt.
5. Bær vitnesbyrd om kjærligheten og styrken du får fra vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, har forklart at “våre barn skulle også høre oss bære vitnesbyrd ofte”, for det vil “styrke våre barn ved å oppmuntre dem til å definere seg selv i henhold til sitt tiltagende vitnesbyrd”.
6. Oppfordre barna til å være rolige og komfortable når de skal håndtere følelsene sine.
Vi kan vise barna våre at det er normalt å ha følelser. Noen ganger kan du si: “Jeg føler X fordi Y.” Når barna blir emosjonelle eller strever med sterke, urolige følelser, kan det hende du føler at dine egne følelser også blir sterkere, og du kan til og med føle deg litt overveldet av dine egne følelser. I stedet for å reagere på følelsene, bør du være rolig og vise at følelser er normalt og kan uttrykkes på sunnere måter.
Fra tid til annen kan du erkjenne din egen svakhet. Som forelder kan du si: “Jeg var 10 år en gang jeg også. Jeg fikk problemer på skolen på grunn av sinne, akkurat som deg. La meg fortelle hvordan jeg taklet sinnet mitt.” Vi kan hjelpe barna til å vite at vi forstår det de går gjennom. Når vi reagerer med kjærlighet og ro, kan de føle at de ikke er alene.
Det kan være viktig å hjelpe barna med å forstå hvor viktig det er å roe ned sterke følelser, og å forstå hvordan bestemte følelser påvirker vår åndelige helse. Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum beskrev det slik: “Ånden spiller en avgjørende rolle i å formidle Guds kjærlighet til oss [se Galaterne 5:22]. Likevel kan Den hellige ånds innflytelse bli tilslørt ‘av sterke følelser som sinne, hat … [eller] frykt … Som å prøve å nyte den utsøkte smaken av en drue mens man spiser en jalapeñopepper … [En smak] tar helt overhånd over den andre.’”
Når vi arbeider med våre egne og våre barns følelser, kan det være nyttig å huske at følelser ofte gjenspeiler hvor nyttig eller truende noe er. Vi kan rolig vurdere hvor nøyaktige følelser er, og øve på å reagere på følelsene fra et mer nøyaktig intensitetsnivå.
I et eksempel på dette trakk en voksen til side et sint barn og sa: “Det går bra. Jeg er ikke sint. Jeg er bekymret for at aggresjonen din vil skade eller støte bort noen. Hva er det du føler? Det er greit at du har følelser. Hvordan kan vi takle det?” Når et barn er opprørt, kan du spørre: “Går det bra med deg? Hva er det som skjer?”
Eldste Robert D. Hales (1932–2017) rådet oss til å “lytte i kjærlighet og unngå å avbryte.” Hjelp barn til å føle at det er trygt å snakke om sine følelser, og ikke glem å glede deg over barnets positive opplevelser og følelser også. Når et barn har fått en god karakter på skolen, kan en forelder for eksempel si: “Det er fantastisk! Jeg er glad for at du føler deg positiv når du gjør det bra på skolen. Hvorfor tror du det føles godt å gjøre det bra på skolen? Hva bidro til at du gjorde det så bra?”
Når man bør starte samtaler
Selv om det er viktig å lære barna å takle følelser når de har det vanskelig, er det ikke de eneste gangene dere bør ha disse samtalene. Du kan lære barna følelsesmessig robusthet i løpet av vanlige øyeblikk i livet – ordene og ferdighetene dere snakket om vil styrke dem når de opplever stunder som er vanskeligere.
Her er noen forslag til når dere kan ha samtaler om følelsesmessig robusthet:
-
Ukentlig hjemmeaften.
-
Månedlige intervjuer med hvert enkelt barn.
-
Familiemiddager. Fortell historier om slektninger som taklet motgang. Drøft hvilke sterke sider som hjalp dem å komme seg gjennom prøvelser. Eller så kan hvert familiemedlem fortelle om en seier og en utfordring den dagen, og hva han eller hun gjorde. For å stimulere til samarbeid og kreativ problemløsning, kan dere sammen som familie ha en idémyldring om andre nyttige måter å takle vanskelige situasjoner på.
-
Familiens skriftstudium eller samtaler i Kom, følg med meg. Se etter måter Skriftene og historiene lærer oss begreper for følelsesmessig robusthet på.
-
Lesestund. Bøker kan være en fin måte å snakke om følelser på. For yngre barn kan du velge å lese bøker som dreier seg om følelser, og snakke om hvordan rollepersonene viser robusthet. For eldre barn kan du velge å ha en bokklubb med familien, der alle leser den samme boken, og deretter ha ukentlig møter for å drøfte konseptene for robusthet som dere lærer fra boken.
-
Familiemøter. Hold møter i flere uker og gjennomgå kurset Finn styrke i Herren: Bli følelsesmessig robust sammen. Tilpass materiellet etter barnas alder. Vurder å ta kurset selv først.
Begynn i det små
Gjør praktisering av følelsesmessig robusthet til en vanlig aktivitet i hjemmet. Begynn med små samtaler, og finn måter å oppmuntre barna til å lære seg ferdigheter som vil hjelpe dem å føle seg roligere og ha kontroll over atferden sin. Dette er noe vi bør gjøre konsekvent gjennom hele livet.
Som søster Jones sa om å undervise barn i åndelig robusthet, noe som også kan gjelde for følelsesmessig robusthet: “Det behøver ikke å være komplisert eller tidkrevende … Omsorgsfulle samtaler, som finner sted naturlig og konsekvent, kan føre til bedre forståelse og svar.”
Herren vil velsigne vår innsats når vi gjør vårt beste for å utvikle følelsesmessig robusthet i vår familie.