Kapittel 11

Etterlev Visdomsordet

Visdomsordet er en viktig del av evangeliet, som er «Guds kraft til frelse» – fysisk så vel som åndelig frelse.¹

Innledning

President McKay forkynte og vitnet om at Visdomsordet var en befaling Herren har gitt for å velsigne oss både fysisk og åndelig. I sine læresetninger så vel som i sine handlinger viste han streng lydighet mot denne befalingen. Under et besøk hos dronningen i Nederland i 1952 hadde president og søster McKay en interessant opplevelse. Dronningen hadde planlagt å bruke 30 minutter på dette besøket. President McKay passet nøye på tiden, og da halvtimen var omme, takket han dronningen høflig og begynte å gå. «Herr McKay,» sa hun, «sitt ned! Jeg har gledet meg mer over disse 30 minuttene enn jeg har over andre 30 minutter på lenge. Jeg skulle bare ønske at vi kunne forlenge besøket litt.» Han satte seg igjen. Et lite bord ble bragt inn, og dronningen skjenket te i tre kopper, ga én til president McKay, én til søster McKay og beholdt én selv. Da dronningen la merke til at ingen av gjestene drakk teen, spurte hun: «Vil dere ikke drikke litt te sammen med dronningen?» President McKay forklarte: «Jeg må fortelle Dem at vårt folk ikke drikker stimulerende midler, og vi mener te er en stimulans.» Hun sa: «Jeg er dronning av Nederland. Mener De å fortelle meg at De ikke vil drikke litt te, ikke engang sammen med dronningen av Nederland?» President McKay svarte: «Ville dronningen av Nederland be lederen for 1 300 000 mennesker gjøre noe som han lærer sitt folk at de ikke skal gjøre?» «De er en stor mann, president McKay,» sa hun. «Jeg vil ikke be Dem gjøre det.»²

David O. McKays læresetninger

Visdomsordet er et klart bud som Herren har gitt ved åpenbaring

Den 27. februar 1833 mottok profeten Joseph Smith åpenbaringen som er nedskrevet i kapittel 89 i Lære og pakter… Jeg vil lese noen [vers] fra dette kapitlet:

«Se, sannelig, så sier Herren til dere: På grunn av ondskap og planer som er og vil være i uhederlige menneskers hjerter i de siste dager, har jeg advart dere og advarer dere på forhånd ved å gi dere dette visdomsord ved åpenbaring –

at i den grad noen som helst blant dere drikker vin eller sterk drikk, se, det er ikke godt, ei heller antagelig i deres Faders øyne, unntatt når dere forsamler dere for å ofre deres sakramenter til ham.

Og se, dette skulle være vin, ja, ren vin som dere selv har laget av vinrankens druer.» [L&p 89:4-6.] …

Den spesielle setningen jeg ønsker å gjøre oppmerksom på, er denne: «I den grad noen … drikker vin eller sterk drikk, se, det er ikke godt, ei heller antagelig i deres Faders øyne.» Det er Guds ord til folket i denne generasjon. Den gjelder like mye som Frelserens ord: «Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» [Johannes 7:17.] Siste-dagers-hellige, dere vet at denne Frelserens uttalelse er sann. Vi vitner om at hvis noen vil gjøre Guds vilje, vil han få et vitnesbyrd, i sitt hjerte og i sitt liv, om at Jesu Kristi evangelium er sant. Vi aksepterer Frelserens ord: «Hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten.» [Lukas 13:3.] Disse evige sannheter, som uttrykkes så kort og klart, aksepterer vi som sanne. Vi lever kanskje ikke fullt og helt opp til dem, men som et folk godtar vi dem, for de er Guds ord. Likeså sterkt, likeså evig står denne sannheten …: «Sterk drikk er ikke godt for mennesket.» [Se L&p 89:7.] Men [mange år] har gått, og i denne tiden har denne læresetningen blitt forkynt hver uke, om ikke hver dag, i en eller annen av Israels forsamlinger, og fremdeles finner vi noen få i vår midte som sier ved sine handlinger at det er godt for mennesket.

Når jeg studerer disse versene, er jeg glad for å se at Herren ikke sa: «Overdreven bruk av sterk drikk er ikke godt» eller «Drukkenskap er ikke godt.» Anta at han hadde svekket dette uttrykket ved å modifisere det og si: «Overdreven bruk av sterk drikk eller nytt i store mengder er ikke godt» – hvor snart ville vi ikke ha rettferdiggjort oss selv og sagt at litt sterk drikk er godt. Men i likhet med andre evige sannheter står det ubetinget – sterk drikk er ikke godt.³

Jeg mener tobakk er en last som bør skys som bitt av en klapperslange… Herren har sagt at tobakk ikke er godt for mennesket. Dette skulle være tilstrekkelig for siste-dagers-hellige.⁴

Medlemmer av Kirken som har lagt seg til vanen å bruke tobakk eller te og kaffe, eller begge deler, har tendens til å unnskylde sin bruk av ting Herren tydelig har sagt ikke er gode for menneskene. Når de prøver å gjøre dette, stiller de bare til skue svakheten i sin tro på Herrens ord, som ble gitt som en formaning og et «visdomsord», og lydighet mot dette vil bringe velsignelser like sikkert som om han hadde sagt: «Du skal ikke.»⁵

Ulydighet mot Visdomsordet fører til fysiske og åndelige skader

Det er en substans i te og kaffe som har tendens til å øke hjertefrekvensen når den kommer inn i menneskekroppen. Dette fører igjen til økt blodsirkulasjon og åndedrett. Dette får kroppen til å bli varmere og mer oppkvikket. Men etter en tid går denne midlertidige oppkvikkende virkning over, og kroppen får faktisk et større behov for hvile og restitusjon enn før drikken ble inntatt. Stimulanser er for kroppen det pisken er for en sliten hest – den forårsaker et sprang fremover, men gir ingen permanent styrke eller naturlig næring. Ofte gjør gjentatt bruk av pisken bare hesten latere, og vanemessig bruk av sterk drikk, tobakk, te og kaffe har bare en tendens til å gjøre kroppen svakere og mer avhengig av denne stimulansen.

Herren har med tydelige ord sagt at disse ting ikke er gode for menneskene. Vitenskapen hevder det samme. Guds ord alene skulle være tilstrekkelig for enhver sann siste-dagers-hellig.⁶

Et menneskes reaksjon på sine lyster og impulser når de vekkes, angir vedkommendes karakter. I disse reaksjoner røpes menneskenes evne til å styre seg eller deres påtvungne slaviske holdning til å gi etter. Denne siden av Visdomsordet som omtaler rusgifter og stimulerende midler, går derfor dypere enn til skadevirkningene på kroppen og rører ved selve roten til karakterutviklingen…

I løpet av de siste hundre år har fantastiske fremskritt innen vitenskap gjort det mulig for menneskene å fastslå ved eksperimenter hvilken skadevirkning rusmidler og stimulerende stoffer har på nervene og cellene i menneskekroppen. Observasjon og eksperimenter har vist deres virkninger på karakteren. Alle slike eksperimenter og observasjoner har bevist sannheten i … uttalelsen: «Sterke drikker og tobakk er ikke godt for mennesket.»⁷

Når jeg minnes det som påvirket meg som ung, tror jeg den største påvirkning var å lære utenat de viktige ordene: «Min ånd vil ikke dvele i et urent tabernakel.»

Det var også … andre, og alle var i form av advarsler. Den første fikk jeg da jeg som gutt satt på et vognsete ved siden av min far på vei inn i Ogden. Like før vi krysset broen over Ogden River, kom en mann ut fra et vertshus som lå like ved elvens nordlige bredd. Jeg kjente ham igjen. Jeg likte ham, for jeg hadde sett ham på vår lokale scene. Men ved denne anledning var han beruset, og jeg antar han hadde vært det i flere dager.

Jeg visste ikke … at han drakk, men da han brøt sammen, ropte og ba far om femti cent for å gå tilbake til baren, så jeg ham sjangle bort. Da vi kjørte over broen, sa far: «David, han og jeg pleide å gå ut sammen som [hjemme]lærere.»

Det var alt han sa, men det var en advarsel til meg som jeg aldri har glemt, om hvilken virkning turing og drikking har.

Litt senere ga en lærer oss i [oppdrag] å lese en historie om en gruppe ungdommer som seilte nedover St. Lawrence-elven… Jeg kan ikke oppgi forfatteren, jeg kan ikke oppgi tittelen, men jeg kan fortelle dere det jeg husker om disse ungdommene som turet og drakk og hadde det gøy i båten nedover denne kjente elven. Men en mann på bredden som så dem og forsto hvilken fare som truet, ropte: «Hallo der, strykene er nedenfor dere.»

Men de trosset ham og brydde seg ikke om advarselen. «Det går bra,» og de fortsatte å spøke og fortelle vitser og ha det gøy. Igjen ropte han: «Strykene er nedenfor dere.» Og igjen ignorerte de advarselen.

Plutselig befant de seg i strykene. Da begynte de straks å ro mot bredden, men det var for sent. Jeg husker bare ordene i det siste avsnittet, men bannende og hylende kom de inn i strykene og fór nedover fossen.

Negativt? Ja. Men jeg vil fortelle dere at det er mange i livets strøm som ror akkurat slik. Jeg har aldri glemt denne historien.⁸

Vi må være på vakt mot «uhederlige menneskers ondskap og planer»

En av de mest betydningsfulle uttalelser i Lære og pakter, en som beviser profeten Joseph Smiths inspirasjon, finner vi i kapittel 89 …:

«På grunn av ondskap og planer som er og vil være i uhederlige menneskers hjerter i de siste dager, har jeg advart dere og advarer dere på forhånd ved å gi dere dette visdomsord ved åpenbaring …» (L&p 89:4).

«Ondskap og planer som er og vil være i uhederlige menneskers hjerter…» Betydningen av dette gjorde inntrykk på meg i 20-årene og 30-årene av [det 20.] århundre. Jeg ber dere bare … minnes hvilke metoder enkelte tobakksfabrikanter tok i bruk for å få kvinner til å røke sigaretter.

Dere husker hvor snedig de la opp sin plan. Først ved å si at det ville redusere vekten. De hadde et slagord: «Ta en sigarett istedenfor søtsaker.»

Senere la enkelte av oss som liker å gå i teater, merke til at de lot en ung dame tenne sigaretten for herrene. Deretter fikk vi se reklameplakater hvor en kvinnehånd tente eller tok en sigarett. Det gikk et år eller to, og snart var de dristige nok til å vise en dame som røkte sigaretten – enten på lerretet eller på en reklameplakat…

Jeg kan ta feil, men jeg syntes nylig jeg så et tegn på at uhederlige mennesker nå har onde planer for våre unge. Hold øyne og ører åpne.⁹

Medlemmer er forpliktet overfor seg selv og Kirken til å etterleve og undervise om Visdomsordet

Enhver mann og enhver kvinne må bære en del av denne kirkens ansvar… Uansett hvor vi er, … hvor enn omstendigheter og forretningsvirksomhet kan føre oss, om det er i en canyon eller et annet sted, og vi blir fristet en kald morgen til å bryte Visdomsordet ved å drikke to eller tre kopper te eller kaffe, la oss da føle ansvar for å gjøre det som er riktig.

La enhver si til seg selv: «Ansvaret for medlemskapet i Kirken hviler på meg. Jeg vil ikke gi etter. Selv om ingen ser meg, vet jeg og vet Gud når jeg gir etter, og hver gang jeg gir etter for en svakhet, blir jeg selv svakere og respekterer ikke meg selv.» Hvis du er i salgsvirksomhet og dine kompanjonger sier: «Kom, la oss ta en drink på denne handelen, eller dette salget,» så la ditt svar være: Nei, nei! Selv om dere har lyst til å slukke tørsten, så vær menn, vær siste-dagers-hellige, og si: «Nei, ansvaret for medlemskapet i Kirken hviler på meg.»¹⁰

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige står urokkelig fast ved læresetningen om at te, kaffe, tobakk og rusmidler ikke er godt for menneskene. Sanne siste-dagers-hellige avstår fra å bruke tobakk og sterk drikk, som stimulans eller rusmiddel, og ved eksempel og forskrift lærer de andre å gjøre det samme.¹¹

Etterlevelse av Visdomsordet styrker karakteren og bringer lykke

Kirken ber innstendig sine medlemmer å ha selvbeherskelse nok til å styre sine lyster, sitt temperament og sin tale. En mann er ikke på sitt beste når han er slave av en vane. En mann er ikke på sitt beste når han lever kun for å tilfredsstille sine lidenskaper. Det er én grunn til at Herren har gitt Kirken åpenbaringen om Visdomsordet, slik at unge menn og unge kvinner helt fra barndommen av kan lære å beherske seg. Det er ikke alltid lett. De unge i dag står overfor fiender – falske ideologier og umoral… Grundig forberedelse er nødvendig for å takle og beseire disse fiendene.¹²

Enhver ung mann i Sion bør vite når han kommer ut av dåpens vann, at det er en del av hans plikt å stå imot en sigarett, uansett hvor han måtte være. Enhver ungdom i Kirken skulle få lære når de kommer ut av dåpens vann, at de skulle stå imot rusmidler når slike bys frem i selskapelig sammenheng. Ethvert ungt medlem av denne kirke skulle vite at tobakk i noen som helst form ikke skal brukes. Han eller hun skulle stå imot slike vaner, ikke bare på grunn av velsignelsen som vår Fader har lovet, men også på grunn av den styrke som da utvikles til å stå imot større fristelser.¹³

Visdomsordet er én av Kirkens mest praktiske læresetninger med hensyn til [selvbeherskelse]. Den er sann. Den handler hovedsakelig om lyst. Vis meg en mann som har full kontroll over sine lyster, som kan stå imot all fristelse til å nyte stimulanser, alkohol, tobakk, marihuana og andre skadelige stoffer, så skal jeg vise deg en ungdom eller mann som likeledes har utviklet kraft til å styre sine lidenskaper og ønsker.¹⁴

Hverken Kirken eller verden generelt kan høre for meget om Visdomsordet. Det er en læresetning som er gitt menneskene til deres lykke og gavn. Den er en del av livets filosofi… De som unnlater å etterleve den, berøver seg selv fysisk styrke og karakterstyrke som de er berettiget til. Sannhet er lojalitet overfor det rette slik vi ser det. Det er å ha mot til leve i harmoni med våre idealer. Den er alltid kraft.¹⁵

Forslag til studium og drøftelse

På hvilke måter var Visdomsordet langt forut for sin tid?
Hvorfor prøver folk noen ganger å unnskylde sin bruk av stoffer som Visdomsordet forbyr? Hvilke farer er forbundet med en slik tankegang? (Se side 106-8.)
Hvorfor er det viktig å ta vare på kroppen vår? Hva er noen av de negative fysiske virkninger av ikke å etterleve Visdomsordet? (Se side 106-8.) Hvordan påvirkes vi åndelig hvis vi ikke er lydige mot denne befalingen? (Se side 106-8.)
President McKay talte om tobakksreklame som ble brukt på 1930-tallet (se side 108-9). Hvilke eksempler ser vi i dag på «ondskap og uhederlige mennesker» som fremmer bruk av skadelige stoffer? Hvordan kan vi hjelpe de unge å forstå fordelene ved å etterleve Visdomsordet?
Hvordan er Visdomsordet både et fysisk og et åndelig bud? (Se side 106-8, 110-11.) Hvilke velsignelser loves dem som er lydige mot dette budet? (Se L&p 89:18-21.) Hva er de viktigste velsignelsene du eller din familie har mottatt som følge av etterlevelse av Visdomsordet?
Hva kan vi gjøre for å få større styrke til å motstå fristelser til å bryte Visdomsordet? Hvordan bidrar etterlevelse av Visdomsordet til å beskytte og styrke karakteren? (Se side [109-10].)
Hvilke skadelige og vanedannende stoffer er i dag tilgjengelige som ikke er konkret nevnt i L&p 89? Hvordan kan læresetningene i L&p 89 og profeters ord i de siste dager veilede og styrke oss mot disse stoffene?

Aktuelle skriftsteder: Daniel 1:3-20, 1. Korinterbrev 3:16-17, L&p 89:1-21