Kapittel 18

Mot til å leve rettferdig

Det største behov i verden i dag er tro på Gud og mot til å gjøre hans vilje.¹

Innledning

I en generalkonferansetale gjenfortalte president David O. McKay en historie som en mann som het James L. Gordon, hadde fortalt:

«En ung gutt … bestemte seg for å bli lærling i en av tømmermennenes foreninger. Han var en oppvakt ung gutt i tenårene, og mennene var glad for å oppta ham. De sa: “Kom igjen, la oss ta en skål for denne unge mannens inntreden i vår gruppe!” De skjenket øl [og] rakte ham glasset.

Han sa: “Nei takk, jeg drikker ikke.”

“Å,” sa et barskt, gammelt medlem, “vi vil ikke ha totalavholdsmenn i gruppen vår.”

“Nåvel,” sa den unge gutten, “dere får en hvis dere vil ha meg.”

En annen grep ham i kraven og sa: “Unge mann, du skal ha dette ølet enten innvortes eller utvortes!”

“Greit, jeg kom hit med ren jakke og ren samvittighet. Du kan søle til jakken min hvis du vil, men du skal ikke tilsmusse min karakter.”»

President McKay henviste til den unge mannen i historien og sa:

«Han var blitt opplært til – jeg bruker det ordet riktig – ikke bare undervist, men opplært til å avstå fra bruk av tobakk og sterk drikk, fra rusmidler. Det er dette jeg mener med moralsk mot. Det største behov i verden i dag er tro på Gud og mot til å gjøre hans vilje.»²

David O. McKays læresetninger

Frelseren er det ypperste eksempel på mot

Han som er eller skulle være vår veileder i livet, var den modigste av alle mennesker. «Hos Jesus finner vi tapperhet på sitt beste, mot på sitt høyeste og et uforlignelig heltemot.» Sant heltemot forsvarer det rette og møter en ulykke uten en krypende holdning. I denne sammenheng var Frelseren selve legemliggjøringen av ekte mot og tapperhet. For å belyse dette trenger jeg bare nevne da han renset templet [se Matteus 21:12-13], eller da han fryktløst talte sannheten og hans bysbarn drev ham ut av Nasaret [se Lukas 4:16-32, 43-44], eller da de fem tusen i Kapernaum … [ble redusert i antall og] han vendte seg [til De tolv] og sa: «Vil også dere gå bort?» [Se Johannes 6:66-67.] Men ikke en eneste gang fortvilte Mesteren og bøyde av fra sin planlagte kurs. Det er slikt mot vi trenger i verden i dag.³

Da soldater la hånd på Jesus, kom Peter … ilende til for å redde sin Mester, «trakk [sverdet], slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham». [Se Johannes 18:10.]… «Stikk sverdet i sliren!» befalte Frelseren. «Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?» [Johannes 18:11.] For en lærepenge for Peter! Selv om plikten førte til lidelse og død, vaklet ikke Herren i sin styrke…

Peters styrke og lojalitet vaklet, men han fikk seg ikke til å flykte sammen med de andre. Heller ikke kom han til at det var best å gå sammen med Jesus. Derfor gjorde han ingen av delene, men «fulgte etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten». [Markus 14:54.] Først ble han værende utenfor, men våget seg senere inn der tjenerne satt…

[Etter at Peter tre ganger hadde benektet at han kjente Herren], vendte Frelseren «seg og så på Peter». Da husket Peter Herrens ord: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert. [Se Lukas 22:54-62.]

Det er sagt at da Peter «trakk seg taus tilbake fra alle … og brøt stillheten med sin bitre gråt», var hans sorg så stor at han holdt seg for seg selv hele fredagen og lørdagen etter Frelserens korsfestelse. Hvis dette er tilfellet, ble hans sorg over det han hadde gjort, desto mer intens da han mintes de mange vennlige ord Frelseren hadde sagt ham, og de mange, mange lykkelige stunder han hadde tilbragt i Herrens selskap. Hvert ord og hver handling og hvert blikk knyttet til Mesteren innprentet seg i hans sinn med ny mening… Gjennom sine bitre tårer så han alle manndommens sanne egenskaper slik de kom til uttrykk hos Jesus – ærbødighet, broderlig vennlighet, tålmodighet, oppriktighet, mot.⁴

Verdens håp og fremtid er knyttet til mannen fra Galilea, vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. Når du utkjemper dagens kamp, vil du granske ditt indre og se om du virkelig tror det? [En forfatter] stilte en gang følgende spørsmål: «Er Jesus bare en legendarisk skikkelse i historien, en helgen som males i blyglassvinduene i kirker, … som man ikke skal nærme seg og knapt nevne navnet til, eller er han fremdeles det han var da han vandret i kjødet, et virkelig menneske med følelser som oss selv, en eldre bror, en veileder, en rådgiver, en trøster, en klar røst som kaller på oss fra fortiden og ber oss være edle, tapre og holde motet oppe til siste slutt?» Hva er han for deg, min medarbeider?⁵

Mot har sitt utspring i tro og håp

Vi har et større ansvar enn noen gang for å lære og etterleve Jesu Kristi evangelium. Vi har større oppgaver foran oss. Alt arbeidet er ennå ikke gjort… Vi trenger mot for å tre inn i disse nye riker. Vi trenger mot for å klare vår nåværende situasjon og våre forhold, og derfor har jeg valgt teksten: «Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!» [Salme 31:25.]

I dette løftet finnes to prinsipper som hvert virkelig religiøst menneske skulle verne om – tro og mot. Hva betyr denne teksten? Vi vet med sikkerhet at Herren holder ord overfor sitt folk. La derfor ingen fortvile, men fatt mot, og deres håp skal ikke være forgjeves. Tro på Gud, tillit, tiltro til våre medmennesker og mot til å stå for vår overbevisning vil gjøre oss i stand til å oppnå enhver rettferdig sak.⁶

La oss med tro på en høyere kraft og vår Faders personlige, fortrolige beskyttelse – og vi liker å betrakte ham som en kjærlig Fader – møte våre vanskeligheter med mot.⁷

De unge må utvikle mot til å holde fast på åndelige verdier

[Å holde fast på] våre idealer er et annet område hvor vi kan tilkjennegi mot og fortjene bifall fra Gud, som vi stoler på. Vi lever i en tid da menneskene skulle bevare fatningen og ikke rives løs fra sitt ankerfeste av enhver flyktig teori som fremsettes som et universalmiddel for det vi for tiden lider av. I denne tid trenger vi modige unge som holder den moralske standard høyt. På dette område kan vi finne det sanneste moralske mot. Det er sagt at heroisme er konsentrert mot. Våre største helter finnes ikke alltid på slagmarken. Jeg tror vi også finner dem blant våre unge – unge menn og unge kvinner som i sosiale grupper fryktløst står frem og fordømmer det vi vet undergraver ens karakter, selve livskraften til de unge.

«Det har aldri vært en tid i verdens historie,» sier [en skribent] «da det var større behov for moralske helter. Verden venter på slike. Guds forutseenhet har gjort at vitenskapen arbeider og forbereder veien for slike. For dem legger vitenskapen sine jernspor, strekker sine kabler og bygger bro over havene. Men hvor er de? Hvem skal puste en høyere form for liv inn i våre sivile og politiske forhold?» «Det som er viktigst i verden,» sier en stor vitenskapsmann, «er ikke Galileos, Faradays og andres oppdagelser, men tro på at moralske og åndelige verdier virkelig eksisterer.» Jeg appellerer til de unge og ber dem være modige og holde fast ved Jesu Kristi evangeliums moralske og åndelige verdinormer. «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» [Matteus 16:26.]⁸

Målet med utdannelse er å utvikle ressurser i barna som vil bidra til deres velferd hele livet gjennom, å utvikle selvbeherskelse slik at de aldri blir slaver av ettergivenhet eller andre svakheter, å utvikle [sterk] manndom, vakker kvinnelighet, slik at det i hvert barn og hver ungdom kan finnes løfte om en venn, en ledsager, en som senere kan blir en god ektemann eller hustru, en eksemplarisk far eller en kjærlig, intelligent mor, en som kan møte livet med mot, ulykker med styrke og døden uten frykt.⁹

Jeg har lest fra det 53. kapittel i Alma, som gir en beretning om unge menn som var overmåte tapre og modige, fulle av styrke og virkelyst – menn som alltid var pålitelige i hva som helst de ble betrodd. Hvem var disse unge menn? De var sønner av foreldre som var like pålitelige i alt de ble betrodd. Deres foreldre var omvendte lamanitter som viet sitt liv til tjeneste for sine medmennesker da Guds ånd kom over dem, og i sin tjeneste i Kirken inngikk de en pakt om at de aldri mer skulle gripe til våpen mot sine brødre, aldri mer gå i krig. Slik var deres ed, og slik var deres pakt. Og de var trofaste mot den helt til døden.¹⁰

Jeg appellerer til de unge og ber dem være modige og holde fast ved Jesu Kristi evangeliums moralske og åndelige verdinormer. Verden trenger moralske helter!¹¹

Jeg benytter [en forfatters] ord: … «To veier ligger åpne foran dere – den ene fører til et stadig lavere og lavere plan, hvor fortvilelsens skrik høres… Den andre fører til morgenens høyland, hvor menneskehetens glade rop høres, og hvor ærlig innsats belønnes med udødelighet.» …

Når du skal velge, … gir Gud deg et klart blikk, klarsyn, sterk vilje, et modig hjerte. Måtte du, etter å ha truffet et klokt valg, vandre med løftet hode, med et åpent ansikt som viser at du ikke har begått urett mot noen. Måtte lyset fra det Kristus-lignende liv vinke deg uforferdet videre, selv om livets oppgaver blir tunge og sorg tynger deg.¹²

Med moralsk mot kan vi overvinne livets motgang

Mot er den sinnets egenskap som møter fare eller motstand med ro og fasthet, noe som gjør oss i stand til å takle vanskeligheter som kommer i vår vei, til å oppnå noe godt… Mot betyr å ta tak i vanskeligheter og overvinne dem.¹³

Det er lett nok å gjøre det rette når vi er i godt selskap, men det er ikke lett å forsvare det rette når majoriteten går imot det. Likevel er det nettopp da tiden er inne til å vise sant mot. Profeten Joseph ble for eksempel hånet og forfulgt fordi han sa at han hadde hatt et syn, men han forble alltid trofast mot sitt vitnesbyrd. Selv om han «ble hatet og forfulgt, sa han likevel at det var sant at Gud hadde talt til ham», og «hele verden kunne ikke få ham til å tenke eller tro annerledes». [Se Joseph Smith – Historie 1:24-25, uthevelse tilføyd.]

Det er et slikt mot og en slik fasthet alle skulle ha. Når vi vet hva som er riktig, skulle vi alltid ha mot til å forsvare det selv med fare for å bli latterliggjort eller straffet.¹⁴

La oss være modige når det gjelder å forsvare det rette. Vær ikke redd for å forsvare det rette. La oss være trofaste.¹⁵

Måtte Gud gi oss mot til å velge det rette, evne til å verdsette det gode i livet og kraft til trofast å tjene ham og våre medmennesker.¹⁶

Sannhet er lojalitet overfor det rette slik vi ser det. Det er å leve tappert i samsvar med våre idealer. Den er alltid kraft.¹⁷

Forslag til studium og drøftelse

Hva er mot? (Se side 177.) Hvorfor er moralsk mot viktigere enn fysisk mot? Hvordan kan vi svekke eller styrke vårt moralske mot? Hvordan kan vi etterleve evangeliet med stille, daglig mot?
Kan du nevne noen eksempler fra Skriftene på at Frelseren og andre viste fullkomment moralsk mot? (Se side 173-74.) Hvordan har deres eksempel styrket deg?
Hva er forholdet mellom tro og mot? (Se side 174.) Hvordan hjelper Herren oss å takle tilsynelatende overveldende motstand? Hva må vi gjøre for å få hjelp fra ham?
Motløshet er det samme som å tape motet. Hvorfor er motløshet et så farlig redskap som Satan benytter? Hvordan kan vi vokte oss mot og overvinne motløshet?
Hvilke sosiale eller andre situasjoner krever ekstra stort mot? Hvordan kan siste-dagers-hellige vise mot i slike situasjoner? Hvordan kan vi hjelpe og oppmuntre Kirkens barn og unge til å være modige og holde fast ved evangeliets normer? (Se side 175-77.) Hvordan kan heftet Til styrke for ungdom være en hjelp i denne sammenheng?

Aktuelle skriftsteder: 5. Mosebok 31:6, 2. Kongebok 6:16, Romerbrevet 15:13, 1. Nephi 3:7, L&p 121:7-9