Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kirkens formål


Kapittel 3

Kirkens formål

Med sin fullstendige organisasjon tilbyr Kirken tjeneste og inspirasjon til alle.1

Innledning

President David O. McKay hadde stor kjærlighet til Kirken og et sterkt vitnesbyrd om dens misjon – å gjøre forberedelser til den endelige etablering av Guds rike. Mens han var i De tolv apostlers quorum, mintes han følgende erfaring:

«Like over talerstolen i det møtehuset hvor jeg som gutt gikk til søndagens gudstjeneste, hang det i mange år et stort fotografi av avdøde president John Taylor, og under det sto følgende uttrykk i det jeg trodde var gullbokstaver:

“Guds rike eller intet”

Dette gjorde inntrykk på meg som barn mange år før jeg forsto den egentlige betydningen. Det virket som jeg på dette tidlige stadium innså at det ikke er noen annen kirke eller organisasjon som nærmer seg den fullkommenhet eller har det guddommelige som kjennetegner Jesu Kristi kirke. Som barn følte jeg dette intuitivt. I ungdommen ble jeg grundig overbevist om det. Og i dag skatter jeg det som en fast overbevisning i min sjel…

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges guddommelighet tilkjennegis i dens organisasjon så vel som i dens læresetninger. Guddom, broderskap, tjeneste – disse tre hovedprinsipper … gjennomsyrer all vår aktivitet i Kirken.»2

President McKays ledelse gjenspeilte hans faste overbevisning. I løpet av hans tid som president opplevde Kirken betydelig vekst og fremgang over hele verden, og medlemsantallet økte fra ca. en million til nesten tre millioner. To historikere beskrev president McKays rolle i denne veksten slik:

«President David O. McKay var den første som hadde en utstrakt reisevirksomhet som Kirkens president, og tidlig i sitt virke reiste han rundt i misjoner i Europa, Latin-Amerika, Afrika og det sydlige Stillehav, og innviet to tempeltomter i Europa og kunngjorde at et tempel ville bli bygget i New Zealand. I 1955 erklærte han at Kirken måtte “anvende alle krefter innen rimelighetens grenser og så langt det er praktisk mulig for å plassere ethvert … åndelig privilegium som Kirken har å tilby, innen rekkevidde for Kirkens medlemmer i disse fjerne misjoner” [i Conference Report, apr. 1955, s. 25]. Å bygge templer, øke antall misjoner, organisere staver over hele verden, overtale medlemmene til å bygge opp Sion i sine egne hjemland istedenfor å utvandre til Amerika og til slutt å overlate Kirkens ledelse til hvert lands egne medlemmer var alle betydningsfulle skritt i retning av å nå dette målet.»3

President McKays tro på Kirkens guddommelige misjon og fremtid vedvarte livet ut. I en generalkonferansetale mindre enn et år før han døde, forkynte han: «Gud har opprettet sin kirke for aldri å bli tilintetgjort eller gitt til et annet folk. Og like sikkert som Gud lever, og hvis hans folk er trofaste mot ham og mot hverandre, trenger vi ikke tvile på sannhetens endelige seier.»4

David O. McKays læresetninger

Kirkens misjon er å gjøre forberedelser til den endelige etablering av Guds rike

Kirkens misjon er å berede veien for den endelige etablering av Guds rike på jorden. Dens formål er for det første å utvikle Kristus-lignende egenskaper hos menneskene, og for det annet å omforme samfunnet slik at verden kan bli et bedre og fredeligere sted å leve.5

Hva ble [vektlagt] i Kristi forkynnelse da han kom blant menneskene? Den første store erklæringen var kunngjøringen om at Guds rike er nær. «Omvend dere, for Guds rike er kommet nær.» [Se Markus 1:15.] Forløperen, døperen Johannes, forkynte dette. Han forkynte om Herrens komme. Han viste hvilken stilling Herren ville ha i dette riket, og Frelseren bar vitnesbyrd om det og forkynte det samme. Og hva var riket? Ikke et mytisk, men et virkelig rike; ikke bare en indre følelse, men også et ytre uttrykk for rettferdighet. Det var et guddommelig styre blant menneskene. Det var dette Frelseren hadde i sinne, å etablere et guddommelig styre blant menneskene.6

Uttrykket [Guds rike] innebærer et guddommelig styre i menneskenes hjerter og sinn og i samfunnet. Menneskene anerkjenner en makt og myndighet som er større enn deres egen. «Det er ikke et egenmektig styre av en despotisk Guddom, men det er basert på at mennesker frivillig underkaster sin vilje til Guds vilje.» Jesus sa ved en anledning: «Guds rike er inne i dere.» [Lukas 17:21.] Det er riktig, for det er i menneskehjertet medlemskapet i det ytre riket har sin opprinnelse… Bare en slik gruppe som i enighet ser hen til himmelen for veiledning, kan til slutt omforme menneskenes samfunn.

Guds rike innebærer også et universelt broderskap hvor alle mennesker anerkjenner Gud som sin øverste leder og nærer et ønske om å adlyde hans guddommelige vilje.7

Det finnes noen i verden som sier at misunnelse, fiendskap [og] egoisme i menneskenes hjerter alltid vil hindre etableringen av det ideelle samfunn, som er kjent som Guds rike. Uansett hva tvilere og de som spotter sier, er Kristi kirkes misjon å eliminere synd og ugudelighet fra menneskenes hjerter og forvandle samfunnet slik at fred og velvilje vil herske på denne jord.8

Prestedømsquorumer og hjelpeorganisasjoner er ment å hjelpe til med å oppfylle Kirkens misjon

Betrakt Kirkens prestedømme. Se for dere menn og gutter som er organisert i arbeidsmøter eller grupper, fra faren på nitti år og ned til gutten på tolv. I disse gruppene finner dere eksempler på alt menneskenes samfunn søker i sosiale grupper og i sine samfunn. I disse quorumene er det anledning til fellesskap, broderskap og organisert tjeneste…

De som er aktive, arbeider på organisert måte for hverandres beste, for medlemmenes personlige velferd og til nytte for samfunnet i sin helhet. Selv om vi ikke betraktet noe mer enn quorumene, er da ikke dette et enestående bilde, der menn og gutter kan samles, omgås hverandre og gå sammen i tjeneste for menneskeheten, og der hver mann betrakter enhver som en bror? I dette quorumet sitter legen ved siden av en snekker, og begge er interessert i det mest lutrende av all streben – å tilbe Gud og yte nyttig tjeneste for menneskene!9

Hjelpeforeningens ansvar er å bistå prestedømmet i å opprette Guds rike, lindre lidelse og hjelpe fattige og på mange måter bidra til verdens fred og lykke…

Ett av de mest oppmuntrende løfter som noensinne er gitt mennesker som elsker tjeneste, er det som Frelseren ga med følgende ord: «Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» (Matteus 25:40.) … Jeg var voksen før jeg forsto betydningen av den tjeneste som våre søstre i Kirken yter.10

Kirken, som innser at det voksende barn kan påvirkes av mer enn sitt hjem før det når myndighetsalderen, tilbyr religiøse omgivelser nesten fra barnets fødsel av. Søndagsskolen, Primærforeningen, [Unge menns og Unge kvinners organisasjoner] organiserer passende opplæring, underholdning og riktig veiledning fra tidlig barndom til moden alder.11

De siste-dagers-hellige er virkelig et folk som hjelper hverandre i et produktivt liv, et liv som er rettet mot menneskenes frelse. Med slik frelse mener jeg ikke bare et sted i livet etter dette hvor alle våre plager og bekymringer tar slutt, men en frelse som angår den enkelte, familien og samfunnet her og nå. Gjennom Jesu Kristi evangelium og Kirkens fullkomne organisasjon slik den er åpenbart til profeten Joseph Smith i denne evangelieutdeling, hjelper vi hverandre åndelig ved å benytte de mange anledninger til tjeneste i Kirken. Vi fremmer broderskap ved aktivitet og samvær i prestedømsquorumer, i hjelpeorganisasjoner og i våre sosiale sammenkomster.12

Når Kirken oppfyller sin misjon, velsigner og fullkommengjør den enkeltmennesker

For medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har den enkeltes verdi en spesiell betydning. Quorumer, hjelpeorganisasjoner, menigheter, staver og Kirken selv er alle organisert for å fremme menneskenes velferd. Alle er bare et middel til å nå et mål, og dette målet er alle Guds barns lykke og evige velferd. Jeg appellerer derfor til alle Kirkens medlemmer, og spesielt til quorumspresidenter og funksjonærer i alle hjelpeorganisasjoner, å gjøre en forenet innsats for å forbedre menneskers liv.13

I menneskene finnes ikke bare et instinkt, men også noe guddommelig som prøver å puffe dem fremover og oppover. Følelsen er universell, og på et eller annet tidspunkt i livet blir alle mennesker klar over at de har den.

Sammen med denne åndelige trangen er det tre store behov som forblir uendret gjennom århundrene: (1) Ethvert normalt menneske lengter etter å vite noe om Gud. Hvordan er han? Er han interessert i den menneskelige familie, eller ignorerer han den fullstendig? (2) Hvordan er det best å leve her i verden for å ha mest fremgang og oppnå mest lykke? (3) Hva er det uunngåelige som kalles død? Hva kommer etter den?

Hvis du ønsker svar på denne menneskesjelens lengsel, må du komme til Kirken for å få det. Kun sann religion kan tilfredsstille den lengtende sjel.14

Hvorfor holder vi disse konferansemøtene og alle andre møter i Kirken? De holdes til beste for den enkelte – for din sønn og min sønn, din datter og min. Herren har sagt: «… om så skjer at dere skulle arbeide alle deres dager med å rope omvendelse til dette folk og bare bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!» [L&p 18:15.] …

… Formålet med denne store kirkes organisasjon, som er så komplett, så fullkommen, er å velsigne den enkelte.15

Denne kirke ble opprettet på den eneste måte som Kristi kirke kan opprettes på, ved direkte myndighet fra Gud. Fordi den er grunnlagt slik, innbyr den hele verden til å komme til en kirke som Gud selv anerkjenner, og som tilbyr enhver fordel som menneskers sinn, følelser og ønsker kan overveie når det gjelder å oppfylle den enkeltes misjon her på jorden. «Det er en stadig større bølge av direkte personlig innflytelse, som til slutt vil gripe og forvandle alle mennesker, slik at de i likhet med Jesus skal bli Gud-lignende.» På samme måte som sann kristendom «undertrykker mormonismen egoisme, regulerer lidenskapene, underordner lystene, ansporer intellektet, opphøyer kjærlige følelser. Den fremmer flid, ærlighet, sannhet, renhet, vennlighet. Den ydmyker den stolte, opphøyer den ydmyke, oppholder loven, støtter frihet, er nødvendig for den og ønsker å forene menneskene i ett stort broderskap.»16

Når Kirken oppfyller sin misjon, bidrar den til menneskenes velferd

Mange borgere er dypt bekymret over økt kriminalitet, det store antall skilsmisser og fødsler utenfor ekteskap, økende forekomst av veneriske sykdommer, skandaler knyttet til høye stillinger og andre symptomer på personlig og offentlig uærlighet.

Skjer det et moralsk forfall? Er det grunn til å slå alarm? Verden omringer oss, og statistikken vi leser, er virkelig skremmende og en nødvendig advarsel…

Kirkens misjon er å begrense og, om mulig, eliminere disse ondene fra verden. Det er tydelig at vi har behov for å stå samlet for å eliminere disse onder. En slik samlet styrke, et slikt ideal, er Jesu Kristi evangelium, slik det er gjengitt gjennom profeten Joseph Smith. Det forklarer menneskets liv og hensikt og inneholder de nødvendige frelsende elementer, de edle idealer og den åndelige oppløftelse som menneskehjertet higer etter.

Rettenkende, oppriktige menn og kvinner overalt ønsker å eliminere fra våre omgivelser de onde elementer som stadig får samfunnet til å gå i oppløsning – alkoholproblemet med sin drukkenskap, stoffmisbruk med alt det onde som følger med, umoral, fattigdom osv. Kirken søker å gjøre både hjemmene og nærmiljøet bedre og lysere.17

La oss her og nå gi uttrykk for takknemlighet for Jesu Kristi Kirke med dens quorumer og hjelpeorganisasjoner som er spesielt organisert for å bekjempe disse onder. Den ble etablert ved guddommelig åpenbaring fra Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus. Dens store misjon er å forkynne det gjengitte evangeliums sannhet, å heve samfunnet slik at folk kan omgås i større vennskapelighet, å skape sunne omgivelser hvor våre barn kan finne styrke til å stå imot fristelse og oppmuntring til å strebe etter kulturell og åndelig utvikling.18

Kirken, som ble opprettet ved guddommelig inspirasjon til en uskolert ungdom, tilbyr verden løsning på alle dens sosiale problemer. Den har med glans bestått det første århundres prøve. Midt blant menneskers glimrende ideer i dette tyvende århundre, mennesker som samvittighetsfullt søker sosiale reformer og som stirrer blindt fremover for å lese menneskenes fremtid, lyser Kirken opp som solen på himmelen, og rundt denne beveger andre lysende legemer seg som satellitter av mindre betydning. Den er i sannhet skaper og bevarer av menneskenes høyeste verdinormer. Dens virkelige oppgave er å forløse menneskenes verden. «Den er sannhetens lys som stråler overalt i verden, og dette lys kan ikke unngå å åpenbare for menneskene før eller senere de guddommelige idealene de skulle leve etter.»19

Med sin fullstendige organisasjon tilbyr Kirken tjeneste og inspirasjon til alle… Istedenfor å ta mennesker ut av verden søker den å utvikle fullkomne, Gud-lignende mennesker midt i samfunnet og gjennom dem løse samfunnets problemer.20

Forslag til studium og drøftelse

  • Hvordan ville du, basert på president McKays læresetninger, beskrive Kirkens formål? (Se side 22-23.) Hvorfor avholder vi møter og konferanser i Kirken? (Se side 25-26.)

  • Hvordan bidrar Kirken til å forberede den endelige etablering av Guds rike? (Se side 23-27.) På hvilke måter minner Kirken om og er eksempel på Guds rike som skal opprettes? (Se side 22-23.)

  • Hva har Kirken som vil lede trofaste medlemmer til evig liv? (Se side 23-27.) Hvordan har du sett at Kirkens organisasjon, med quorumer og hjelpeorganisasjoner, hjelper til med å fullkommengjøre enkeltpersoner? (Se også Efeserbrevet 4:11-13.)

  • Hva er noen av de problemer som samfunnet står overfor i dag? (Se side 26.) På hvilke måter kan anvendelse av evangeliets prinsipper bidra til å løse disse problemene? (Se side 26-27.)

  • Hvordan har medlemskapet i Kirken vært til velsignelse for deg? Hva kan du og din familie gjøre for mer fullt ut å dra nytte av det Kirken tilbyr?

  • Hva kan vi gjøre for å hjelpe Kirken å oppfylle sitt ansvar i disse siste dager?

Aktuelle skriftsteder: Efeserbrevet 2:19-22, 4:11-15, Moroni 6:4-9, L&p 10:67-69, 65:1-6

Noter

  1. Gospel Ideals (1953), s. 109.

  2. Cherished Experiences from the Writings of President David O. McKay, red. Clare Middlemiss, rev. utg. (1976), s. 15-16.

  3. James B. Allen og Richard O. Cowan, «History of the Church: C. 1945-1990, Post-World War II International Era Period», Encyclopedia of Mormonism, 4 bind (1992), 2:639.

  4. I Conference Report, apr. 1969, s. 152.

  5. I Conference Report, apr. 1941, s. 106.

  6. I Conference Report, okt. 1919, s. 76.

  7. I Conference Report, apr. 1941, s. 106.

  8. I Conference Report, apr. 1941, s. 109.

  9. I Conference Report, apr. 1963, s. 97.

  10. Gospel Ideals, s. 255-256.

  11. I Conference Report, apr. 1941, s. 107.

  12. I Conference Report, apr. 1915, s. 103.

  13. I Conference Report, okt. 1969, s. 8.

  14. I Conference Report, apr. 1968, s. 91-92.

  15. I Conference Report, apr. 1965, s. 137.

  16. I Conference Report, apr. 1927, s. 105.

  17. I Conference Report, apr. 1967, s. 5-6.

  18. I Conference Report, okt. 1948, s. 122.

  19. I Conference Report, apr. 1930, s. 83.

  20. Gospel Ideals, s. 109-110.