Kapittel 17

Et vitnesbyrd om sannheten

Et vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium er den helligste, den mest dyrebare gave i vårt liv, og det oppnås bare ved å rette seg etter evangeliets prinsipper, ikke ved å følge verdens veier.¹

Innledning

President David O. McKay underviste ofte om hvor viktig det er å få et personlig vitnesbyrd om evangeliet, og lovet at «Herren aldri svikter dem som søker ham». Da David O. McKay var ung, ønsket han å få et personlig vitnesbyrd om sannheten. Han mintes denne perioden i livet og skrev:

«På en eller annen måte fikk jeg den tanke i ungdommen at vi ikke kunne få et vitnesbyrd uten at vi fikk en eller annen tilkjennegivelse. Jeg leste om profeten Joseph Smiths første syn, og jeg visste at han visste at det han hadde mottatt, var av Gud. Jeg hørte min fars vitnesbyrd om en røst han hadde hørt, og på en eller annen måte fikk jeg det inntrykk at dette var kilden til alle vitnesbyrd. Jeg forsto i min ungdom at det mest dyrebare et menneske kan oppnå i dette liv, er et vitnesbyrd om dette verks guddommelighet. Jeg hungret etter det. Jeg følte at hvis jeg kunne motta et vitnesbyrd, ville alt annet i sannhet virke ubetydelig.

Jeg forsømte ikke å be. Jeg mente alltid at det var når jeg ba, enten det var i rommet eller ute i lunden eller oppe i åssiden, at vitnesbyrdet ville komme. Derfor knelte jeg som gutt mer enn en gang og ba ved rognebærbusken mens ridehesten min sto ved siden av veien.

Jeg husker at jeg red over åsen i Huntsville en ettermiddag og tenkte på disse ting, og kom til at i stillheten der i åsen var det beste sted å få et vitnesbyrd. Jeg stoppet hesten, kastet tømmene over dens hode, trakk meg noen få skritt unna og knelte ned ved siden av et tre. Luften var klar og ren, soleskinnet herlig. Spirende gress og blomster fylte luften med vellukt …

Jeg knelte ned, og av hele mitt hjerte utøste jeg min sjel til Gud og ba ham om et vitnesbyrd om dette evangelium. Jeg tenkte at jeg skulle få en eller annen tilkjennegivelse, at jeg skulle gjennomgå en eller annen slags forvandling som skulle gi meg full visshet.

Jeg reiste meg, steg opp på hesten, og mens den tok fatt på stien, husker jeg at jeg ransakte mitt indre, ristet ufrivillig på hodet og sa til meg selv: “Nei, det ble ingen forandring. Jeg er akkurat den samme gutten som før jeg knelte ned.” Den forventede tilkjennegivelse hadde ikke kommet.»²

Selv om han ikke straks mottok den tilkjennegivelsen han forventet, fortsatte president McKay å søke et personlig vitnesbyrd. Han fortalte senere at «den åndelige tilkjennegivelse som jeg hadde bedt om som gutt i tenårene, kom som en naturlig følge av å utføre sin plikt».³

Ut fra egen erfaring forkynte president McKay at lydighet til evangeliets prinsipper var en nøkkel til å motta et vitnesbyrd. Han vitnet: «Hvis du vil ta imot det evige livs prinsipper, vil du oppdage at det vil tilføre din sjel en velsignelse fra Den hellige ånd som vil gi deg et vitnesbyrd hevet over enhver tvil om at Gud lever, at han i sannhet er vår Fader, og at dette er hans verk som ble etablert gjennom profeten Joseph Smith. Dette er mitt vitnesbyrd – det mest dyrebare i livet!»⁴

David O. McKays læresetninger

Et vitnesbyrd om sannheten er det mest dyrebare vi kan eie i verden

Det finnes intet i denne verden som et menneske kan eie, som vil bringe mer trøst, større håp og tro enn et vitnesbyrd om en himmelsk Fader som elsker oss, eller om at Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, virkelig lever, at disse to himmelske personer viste seg for profeten Joseph og opprettet Jesu Kristi Kirke, og at menn offisielt er bemyndiget til å representere Guddommen.⁵

Det mest dyrebare i verden er et vitnesbyrd om sannheten… Sannheten blir aldri gammel, og sannheten er at Gud er kilden til prestedømmet…, at han lever, at Jesus Kristus, den store høyprest, står som overhode for denne kirken.⁶

Vi har fått Åndens vitnesbyrd om at vi er barn av vår Fader i himmelen. Vi har fått vitnesbyrd om at Gud er en levende person. Vi har fått vitnesbyrd om at Kristus, som ble korsfestet og oppsto den tredje dag som en oppstanden person, er overhode for sin kirke. Vi har fått Åndens vitnesbyrd om at han i denne evangelieutdeling har åpenbart Jesu Kristi evangelium, som igjen er gjengitt til jorden i hele sin fylde. Jesu Kristi evangelium, som åpenbart til profeten Joseph Smith, er virkelig på enhver måte Guds kraft til frelse [se Romerbrevet 1:16]. Det gir alle mennesker et fullkomment liv her, og ved lydighet mot evangeliets prinsipper gir det oss evig liv.⁷

Vern om vitnesbyrdet om sannheten. Gjør det så sterkt og så fast og urokkelig som fiksstjernene på himmelen. Måtte Kristi sanne ånd komme inn i alles hjerter og inn i alle våre hjem, han som er vår Forløser og som jeg vet virkelig lever og gir oss inspirerende veiledning.⁸

Når vi er lydige, mottar vi et vitnesbyrd gjennom Ånden

Renhet i tanker og et oppriktig hjerte som daglig søker Frelserens veiledning, vil føre til et vitnesbyrd om Kristi evangeliums sannhet som er like sikkert og varig som det Peter var i besittelse av … etter at han hadde sett Kristus bli forklaret og hadde hørt Guds røst vitne om hans guddommelighet [se Matteus 17:1-5].⁹

Jeg har undret hvor mange av oss som viser … [de unge] hvordan de kan [motta et vitnesbyrd]. Legger vi stor nok vekt på den kjensgjerning at de aldri vil få vite det hvis de gir etter for synd? De vil aldri finne det ut hvis de foretrekker å tilfredsstille sine lidenskaper og lyster. «Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene.» (1. Mosebok 6:3, L&p 1:33, Moses 8:17). Hans ånd vil ikke dvele i urene tabernakler. («Herrens Ånd bor ikke i vanhellige templer» Helaman 4:24). Og du kan ikke få et vitnesbyrd uten Guds ånd…

… Spørsmålet melder seg: Hvordan kan jeg vite det? Jesus har svart på det, slik han har vist veien i ethvert aspekt av livet. En dag da han bar vitnesbyrd om sin guddommelighet, at hans lære var fra Gud, sa fariseerne og andre rundt ham: «Hvor har han sin skriftkunnskap fra, han som ikke er opplært?» Hvordan vet vi at du er guddommelig? (Det var deres spørsmål.) Og han ga et enkelt svar: «Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» (Johannes 17:15, 17.) Det er et absolutt svar – en klar uttalelse… «Hvis dere vil gjøre hans vilje, skal dere vite.» Og «å kjenne Gud og Jesus Kristus, som han utsendte, er evig liv». [Se Johannes 17:3.]¹⁰

Herren sier i Lære og pakter at til noen er det gitt å vite ved Den hellige ånd at Jesus er Guds Sønn og at han ble korsfestet for verdens synder [se L&p 46:13]. Det er disse jeg viser til og som står fast på åpenbaringens klippe i det vitnesbyrd de bærer for verden. Men Herren sier videre at til andre er det gitt å tro på andres vitnesbyrd, slik at også de kan motta frelse hvis de fortsetter å være trofaste [se L&p 46:14]. Men til alle disse kommer vitnesbyrdet også ved den daglige erfaring.

De siste-dagers-hellige over hele verden får sitt vitnesbyrd bekreftet hver gang de gjør sin plikt. De vet at evangeliet lærer dem å bli bedre mennesker, at lydighet mot evangeliets prinsipper gjør dem til sterkere menn og mer trofaste kvinner. Hver dag får de slik kunnskap, og de kan ikke benekte det. De vet at lydighet mot Jesu Kristi evangelium gjør dem til bedre og mer trofaste ektemenn, trofaste og respekterte hustruer, lydige barn. De vet at lydighet mot evangeliets prinsipper på alle måter gjør dem fullkomment i stand til å skape et hjem. Idealet finnes der, de er klar over det, de kan ikke benekte det, de vet det, og de vet at overtredelse av disse prinsippene vil ha motsatt virkning på den enkeltes liv og på deres familieliv. De vet at lydighet mot evangeliet fremmer sant brorskap og fellesskap blant menneskene. De vet at de er bedre borgere takket være lydighet mot lover og ordinanser. Mens de så er opptatt med sine daglige gjøremål og anvender religionen i sitt yrke, er de eksempler på evangeliets sannhet.¹¹

Dere har uten tvil truffet mennesker som … undres hvordan det har seg at denne kirken har slik vitalitet og vekst. Hemmeligheten ligger i at hver sann siste-dagers-hellig har en personlig forsikring om at dette er Guds verk, den samme kraft som ga Peter og Johannes styrke til å stå foran sine anklagere og åpent og tappert erklære i Sanhedrin «at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, … ved ham står denne mann helbredet», at det ikke finnes noe annet navn blant mennesker som de kan bli frelst ved [se Apostlenes gjerninger 4:10, 12].

Hemmeligheten ligger i det vitnesbyrd som hver person som er et trofast medlem av Kristi Kirke, har om at evangeliet består av riktige prinsipper… Dette vitnesbyrdet har blitt åpenbart til hver oppriktig mann og kvinne som har rettet seg etter Jesu Kristi evangeliums prinsipper, adlydt ordinansene og blitt berettiget til og har mottatt Guds ånd, Den hellige ånd, som sin veileder. Hver person står uavhengig i sin sfære i dette vitnesbyrdet, i likhet med [de] tusenvis av klart skinnende lamper som [gjør] Salt Lake City … så strålende opplyst om natten. Hver av dem står og skinner i sin egen sfære, men lyset produseres av den samme kraft, den samme energi, som alle de andre lysene mottar sin energi fra.¹²

Hvis vi mottar et menneskes vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større, for dette er Guds vitnesbyrd som han har gitt om sin Sønn: «Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv.» [1. Johannes 5:10.] Det er et Åndens vitnesbyrd. Gud åpenbarer virkelig for menneskene i dag at Herrens oppstandelse er en realitet, at dette store verk er guddommelig. Han åpenbarer den sannhet, den guddommelige og evige sannhet, at Gud lever, ikke som et vesen, en kraft, som elektrisitet, men som vår Fader i himmelen… Gud åpenbarer for sjelen at han er til. Han åpenbarer Herren Jesu Kristi guddommelighet, han som kom til jorden for å gi menneskene den store kunnskap om at Gud og hans Sønn virkelig er til.¹³

Med sannhet som vår rettesnor, vår ledsager, vår allierte, vår inspirasjon, kan vi begeistres av bevisstheten om at vi er i slekt med Den uendelige, og alle de bagatellmessige prøvelsene, sorgene og lidelsene i dette liv vil svinne bort som det flyktige og harmløse vi opplever i en drøm. Dette er vårt privilegium på grunn av Guds velsignelse og veiledning hvis vi i vårt daglige liv anvender de åndelige velsignelser og privilegier i Jesu Kristi evangelium.¹⁴

Et vitnesbyrd om evangeliet er et ankerfeste for sjelen

Vitnesbyrdet om evangeliet er et ankerfeste for sjelen midt oppe i forvirring og strid… Kunnskap om Gud og hans lover betyr stabilitet, tilfredshet og fred, og derved et hjerte fylt av kjærlighet som strekker seg ut til våre medmennesker og tilbyr de samme velsignelser, de samme privilegier.¹⁵

Vi kan ikke i oppriktighet tro at vi er Guds barn og at Gud er til, uten å tro på at Jesu Kristi evangeliums sannhet til slutt uunngåelig vil seire. Hvis vi tror dette, vil vi bekymre oss mindre med hensyn til verdens og den nåværende sivilisasjons undergang, for Gud har opprettet sin kirke for at den aldri skal bli tilintetgjort eller gis til et annet folk. Og like sikkert som Gud lever, og hvis hans folk er trofaste mot ham og mot hverandre, trenger vi ikke tvile på sannhetens endelige seier.

… Hvis du har dette vitnesbyrd [om sannheten] på din side, kan du gå gjennom ærekrenkelsens, fordreiningens og overgrepets mørke dal, uforferdet som om du hadde en magisk rustning på som ingen kule og ingen pil kunne trenge gjennom. Du kan holde hodet høyt, kneise fryktløst og sikkert og se hvert menneske rolig og uten å vike inn i øyene… Du vil vite at alt ordner seg til slutt, at det må skje, at alle må flykte for sannhetens store, hvite lys, slik mørket viker og blir til intet i solskinnet.¹⁶

Forslag til studium og drøftelse

Hva vil det si å ha et vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium? Hvorfor er et vitnesbyrd det mest dyrebare vi kan få? (Se side 165-66.) Hvorfor er det nødvendig at hver av oss har et personlig vitnesbyrd?
Hva må vi gjøre for å få et vitnesbyrd om sannheten? (Se side 166-69.) Hvorfor er lydighet en nødvendig del av et sterkt vitnesbyrd? Hvilken rolle spiller Den hellige ånd for at vi skal få et vitnesbyrd?
Hvorfor er det viktig å fortsette å styrke vårt vitnesbyrd gjennom hele livet? Hvordan har du funnet ut at du kan gi ditt vitnesbyrd næring?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe våre barn å få et vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium?
President McKay sa at «et vitnesbyrd om evangeliet er et ankerfeste for sjelen» (s. 169). Hvorfor trenger vi et vitnesbyrd som ankerfeste for sjelen? (Se side 169.) Hvordan har ditt vitnesbyrd beskyttet og styrket deg gjennom livets prøvelser?
Hvorfor er det viktig at vi deler vårt vitnesbyrd med andre? Hvilke velsignelser har du fått som følge av å bære vitnesbyrd?

Aktuelle skriftsteder: Matteus 16:13-17, Lukas 22:32, Johannes 7:17, 14:26, Ether 12:4, Moroni 10:3-5, L&p 1:39, 93:24-28