Kapittel 24

«La deres lys skinne»

Måtte Herrens ånd dvele i deres hjerte og i deres hjem, slik at de som nyter godt av deres ærlighet, integritet, rettskaffenhet og tro på vår Herre Jesus Kristus, vil komme til å prise vår Fader i himmelen.¹

Innledning

President David O. McKay mottok følgende brev fra Harold L. Gregory, som var president for Øst-Tyskland misjon tidlig på 1950-tallet:

«Kjære president McKay!

Du vil nok være interessert i å høre om noe jeg opplevde denne uken. To dårlig kledde menn i 40-årsalderen kom for å snakke med meg denne uken. De fortalte at de hadde mistet troen. Likevel ville de ikke gå til noen av de andre sektene eller religiøse organisasjonene de kjente til. Herr Braun (som den ene het), hadde overtalt sin venn, herr Fascher, til å oppsøke meg. Han fortalte herr Fascher at han kjente litt til vår kirke og at vi ville hjelpe dem. Fascher protesterte energisk i to dager, men ble med til slutt.

Herr Braun begynte med å si at han en dag sto på et gatehjørne da han la merke til hundrevis av mennesker som gikk forbi. Han spurte en hvor han skulle, og fikk til svar: “Jeg skal se profeten.” Herr Braun fulgte etter. Det var innvielsen av møtehuset i Berlin-Charlottenburg, og profeten var bror McKay.

Han sa (og jeg siterer ham i grove trekk): “Jeg hadde aldri før følt en så kjærlig og god ånd som jeg gjorde blant disse menneskene den dagen. Og så reiste profeten seg, en høy mann i åttiårene, med en stor hårmanke – helt hvit – og han talte til forsamlingen. Jeg har aldri sett et så ungt ansikt på en mann i den alderen. Da han talte, var det noe som skjedde inni meg. Da han etterpå gikk til bilen sin, så jeg at han håndhilste på medlemmene, og selv om jeg ikke var en av dem, presset jeg meg frem og tok ham i hånden. Noe varmt og godt gikk gjennom hele kroppen min, og jeg forundret meg igjen over hans unge, klare ansiktstrekk. På grunn av verdslige bekymringer og ekstreme økonomiske vanskeligheter ble minnet noe dunkelt, men jeg visste at jeg måtte komme tilbake for å finne ut mer.”

Herr Fascher fortalte at Braun bare hadde kunnet gi uttrykk for forbauselse og forundring over mannen han hadde sett. De to satt på mitt kontor og lyttet oppmerksomt til gjenopprettelsens budskap som jeg ga dem, og det så ut som om de suget til seg hvert ord. De var pengelense og i elendig forfatning, men ydmyke og utilfredse med menneskenes kirker. Jeg lånte dem en Mormons bok, og de lovet å komme til kirken på søndag. Jeg tror disse to mennene (begge russiske krigsfanger) er rede for evangeliet.

Måtte Herren velsigne deg, bror McKay. Du og alle våre brødre i spissen for vår kirke er skinnende eksempler på alt som er rettferdig og godt.»²

Mange mennesker så det samme som disse to mennene så i David O. McKay – et eksempel på en sann Kristi disippel. Det fortelles en historie om en avisfotograf som så president McKay for første gang:

«Det var ordnet med fotografering, men den faste fotografen kunne ikke møte opp, så i frustrasjon ba United Press sin kriminalfotograf om å møte frem. Det var en mann som var vant med de tøffeste arbeidsvilkår i New York. Han dro til flyplassen, ble der i to timer og returnerte senere fra mørkerommet med en svær bunke bilder. Han skulle bare ha tatt to. Sjefen refset ham straks: “Hva i all verden har du sløst bort tid og all denne filmen på?”

Fotografen svarte meget kort at han gladelig ville betale for ekstra forbruk, og de kunne gjerne trekke ham i lønn for den tiden han hadde brukt ekstra… Noen timer senere kalte daglig leder ham inn på kontoret, han ville vite hva som hadde skjedd. Kriminalfotografen sa: “Da jeg var liten, pleide mor å lese for meg fra Det gamle testamente, og hele livet har jeg lurt på hvordan en Guds profet må se ut. I dag fant jeg en.” »³

David O. McKays læresetninger

Vi påvirker andre ved det vi sier, ved det vi gjør og ved hvem vi er

Ethvert menneske som lever i denne verden, øver innflytelse på andre, enten på godt eller ondt. Det er ikke bare det vedkommende sier, det er ikke bare det han eller hun gjør. Det er det han eller hun er. Ethvert menneske, enhver person utstråler det han eller hun er. Ethvert menneske lar seg påvirke. Frelseren var oppmerksom på dette. Hver gang han var i nærheten av en person, følte han denne utstrålingen – enten det var kvinnen i Samaria med sin fortid eller kvinnen som skulle stenes eller mennene som skulle til å stene henne, eller om det var rådsherren Nikodemus eller en av de spedalske. Han var oppmerksom på det enkelte menneskes utstråling. Og til en viss grad er det slik med både deg og meg. Det er det vi er og det vi utstråler, som påvirker menneskene rundt oss.

… Som enkeltpersoner må vi ha edlere tanker. Vi må ikke anspore til uanstendige tanker eller lave ambisjoner. Gjør vi det, vil vi utstråle dem. Hvis vi tenker edle tanker, hvis vi ansporer til og nærer edle ambisjoner, vil vi ha denne utstråling når vi møter mennesker, spesielt når vi omgås dem.⁴

Virkningen av våre ord og gjerninger er enorm i verden. Hvert øyeblikk av livet forandrer du i en viss grad liv i hele verden… Så det er ikke omgivelsene, det er ikke stillingene det kommer an på. Det som vil påvirke [andre] i verden, er personlighet. Uansett hva du er, vil folk føle og oppfatte det. Du utstråler det, du kan ikke skjule det. Du kan late som noe annet, men det vil ikke påvirke folk.⁵

Det er viktig … at vi både i livet og i bøker søker omgang med de beste og edleste menn og kvinner. [Thomas] Carlyle, en stor engelsk forfatter, sier at «store menn som vi omgås på noe vis, er nyttig selskap. Vi kan ikke se på en stor mann, uansett hvor ufullkommen han er, uten å få noe igjen. Han er den levende “lyskilde”, som det er godt og behagelig å være i nærheten av.»

Hvis du vil studere livet til disse store «lyskildene» i verden, vil du lære minst én ting som har fått deres navn til å vare. Det er dette: Hver enkelt har gitt noe av sitt liv for å gjøre verden bedre. De tilbragte ikke all sin tid med bare å søke fornøyelse og komfort og en «god tid» kun for seg selv, men fant størst glede i å gjøre andre lykkelige og gjøre det behagelig for dem. Alle slike gode gjerninger lever for alltid, selv om verden kanskje aldri hører om dem.⁶

Ingen god gjerning kan gjøres, intet vennlig ord kan uttales uten at alle merker den gode virkningen. Noen ganger kan det gode som gjøres, være uendelig lite, men på samme måte som en stein som kastes i en dam starter en bølge fra sentrum som fortsetter å utvides til hele stranden merker den, slik har også dine gjerninger ringvirkninger og rører ved mange hjerter, selv om mange av dem foregår i stillhet, er ukjente, ikke omtalt eller utbasunert.⁷

Gud velsigne dere, mine kjære medarbeidere, dere generalautoriteter, stavspresidentskaper, biskopsråd, hver funksjonær og lærer utover landet, ethvert medlem. Måtte Herrens ånd dvele i deres hjerte og i deres hjem, slik at de som nyter godt av deres ærlighet, integritet, rettskaffenhet og tro på vår Herre Jesus Kristus, vil komme til å prise vår Fader i himmelen.⁸

Siste-dagers-hellige hjem kan være eksempler på harmoni og kjærlighet

Våre hjem utstråler det vi er, og denne utstrålingen skjer gjennom det vi sier og hvordan vi oppfører oss i hjemmet… Du må bidra til et ideelt hjem ved din karakter, ved å kontrollere sterke følelser og temperament og ved å vokte din tale, for slike ting vil gjøre ditt hjem til det det er, og være avgjørende for hva det vil utstråle til nabolaget…

En far besøkte sin sønns nye hjem. Sønnen viste ham stolt det nye soveværelset og den nye kjøkkeninnredningen. Etter at de var ferdige med omvisningen, sa faren: «Ja, det er vakkert, men jeg ser ingen tegn på at Gud er i ditt hjem.» Sønnen fortalte: «Jeg gikk tilbake og så meg rundt i rommene. Da la jeg merke til at jeg ikke hadde noe der som antydet at Forløseren eller Frelseren var tilstede.»

Det jeg sier er at vi – som menn med prestedømmet, som kvinner i Kirken – [har et] større ansvar enn noensinne for å gjøre våre hjem slik at våre naboer merker at de utstråler harmoni, kjærlighet, plikttroskap overfor hverandre og lojalitet. La våre naboer se det og høre det. I et siste-dagers-hellig hjem må det aldri høres en ed, et fordømmende ord, uttrykk for sinne, sjalusi eller hat. Kontroller det! La ikke ordene falle! …

Frelseren er vårt forbilde. Han var alltid rolig, alltid behersket og utstrålte noe folk kunne føle når de gikk forbi… Måtte Gud hjelpe oss å utstråle styrke, selvbeherskelse, kjærlighet, barmhjertighet – som er et annet ord for kjærlighet – omtanke og de beste ønsker for alle mennesker.⁹

Gud velsigne dere, mine kjære medarbeidere, velsigne dere i deres hjem. La deres tro vises ved det dere gjør i deres hjem. Ektemenn, vær trofaste mot deres hustruer, ikke bare i gjerning, men også i tanke. Hustruer, vær trofaste mot deres menn. Barn, vær trofaste mot deres foreldre. Ikke [tenk] at de er gammeldagse i sin tro og at dere vet mer enn de gjør. Piker, følg deres gode mor og hennes læresetninger. Gutter, vær trofaste mot deres far, som ønsker dere lykke og fremgang, noe som kun kommer ved å etterleve evangeliets prinsipper. Fremmede som ser slike hjem, vil si: «Hvis dette er et resultat av mormonisme, tror jeg at den er god.» Ved din tro og dine handlinger i hverdagen vil du vise hva du egentlig er.¹⁰

La de oppriktige undersøkere, som tror mer ut fra hva de ser enn ut fra hva de hører, finne ut at de siste-dagers-hellige ved sitt eksempel i hjemmet, ved sin hengivenhet og sin gudstjeneste beviser at de tror på og vet at Gud er deres Fader.¹¹

Hvis vi lever ifølge vår tro, vil vårt gode eksempel styrke Kirken og være et lys for verden

Måtte Gud hjelpe oss å gå frem … fylt av Herrens ånd, slik at hver mann og kvinne som har anledning til å arbeide i Kirken – og det betyr alle – kan være fast bestemt på å leve i dyd og renhet og slik påvirke og styrke verden og vinne dens beundring. La oss, kort sagt, være ærlige i alt overfor alle mennesker. Hvis det er mulig, så la oss så langt vi kan, leve i fred med alle mennesker – ikke overvinne ondt med ondt eller bli overvunnet av det onde, men overvinne det onde med det gode. Da vil Kirken være som et lys for verden. Det er dens fremtid.¹²

La deres lys skinne for menneskene, så de når de ser de gode gjerninger dere gjør, vil komme til å prise vår Fader i himmelen [se Matteus 5:16, 3. Nephi 12:16]. Det er trolig ingen mer effektiv måte å vitne om sannheten på for menneskene enn at enhver siste-dagers-hellig beholder og fremmer tillit som et trofast medlem av Kristi kirke blant våre venner utenfor Kirken.

For å gjøre dette må vi være ærlige i alle ting. Hvis vi er entreprenører og lover å bruke en viss type materialer til en bygning, la oss gjøre det. Hvis vi er enige i betingelsene i en kontrakt om å anvende femti meter [varmekabler] i bygningen, så la oss bruke femti meter. Dette er detaljer, ikke sant, men det er detaljer som personene du gjør avtale med, vil bedømme dine handlinger etter. Hvis vi drar til torvet med poteter av en bestemt kvalitet og oppgir denne kvaliteten, så la oss vite at våre ord vil vise seg å være sanne ved en undersøkelse. Jeg ble bedrøvet da jeg hørte en forhandler fortelle at han har åpnet sekker med gårdsprodukter og funnet fremmedlegemer der, som steiner og jord, for at dette skulle øke vekten. Jeg spurte ikke hvilken religion disse mennene tilhørte. Jeg spurte ikke etter navn. Men dette er uhederlig, intet sant medlem av Kristi kirke kan nedverdige seg til slik svindel. La deres lys skinne for menneskene. I verden i dag er det behov for et banner, et folk som tydelig står frem i verden som et eksempel på ærlighet og rettferdig behandling.¹³

Hvis vi bare kan opprettholde Jesu Kristi evangeliums normer, er Kirkens fremtid sikret. Ja, menn og kvinner vil se et lys som ikke skjules under en skjeppe, men som er plassert på en høyde, og de vil tiltrekkes av det, og de vil komme til å søke sannheten mer på grunn av det vi gjør og det vi utstråler av dyd og integritet, enn på grunn av det vi sier.¹⁴

La oss være et eksempel på harmoni og fred for verden. La oss vise at enten vi er i Afrika, Syd-Amerika, New Zealand eller Australia, så er vi alle ett i Kristus. Vi har bare ett mål for øye: å forkynne for verden at Jesu Kristi evangelium er gjengitt i sin fylde, og at Jesu Kristi evangelium er den eneste plan som er gitt menneskene som til slutt kan bringe fred til byer og fred til nasjoner.¹⁵

Måtte Kristi sanne ånd komme inn i alles hjerter og inn i alle våre hjem, han som er vår Forløser og som jeg vet virkelig lever og gir oss inspirerende veiledning.

Evangeliet er vårt ankerfeste. Vi vet hva det står for. Hvis vi etterlever det, føler det og bærer vitnesbyrd for verden ved vårt liv, vil vi bidra til dets vekst og utbredelse. Tal vel om det, om prestedømmet, om autoritetene. La evangeliets normer utstråle i vårt liv.¹⁶

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er det viktig å huske at «virkningen av våre ord og gjerninger er enorm i verden»? (Se side 229-230.) Hvordan har du sett at små, gode gjerninger kan ha en langtrekkende innflytelse?
Hvordan påvirker våre tanker og handlinger det vi utstråler til andre?
Hva kan vi gjøre i vårt ekteskap og sammen med vår familie for å vise at vi er Kristi disipler? (Se side 231-232.)
Hvilke personer har påvirket deg med sitt eksempel? Hvorfor har disse personene øvet så stor innflytelse på deg?
Hvordan kan vårt eksempel være utslagsgivende i vårt hjem, på arbeidsplassen og i samfunnet? (Se side 230-31.) Hva kan du gjøre i dag for å utstråle Kristi lys?
Hvorfor er eksempel en viktig del av misjonærarbeid? Hvilken erfaring har du med at siste-dagers-helliges gode eksempel har inspirert andre til å undersøke Kirken?

Aktuelle skriftsteder: Matteus 5:14-16, Alma 5:14, 17:11, 3. Nephi 12:14-16, 18:16, 24