Læresetninger fra Kirkens presidenter
Innledning


Innledning

Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har innført serien Læresetninger fra Kirkens presidenter for å hjelpe Kirkens medlemmer å få en dypere forståelse av doktriner i evangeliet og holde seg nærmere Jesus Kristus ved hjelp av læresetningene fra profetene i denne evangelieutdelingen. Denne boken inneholder president David O. McKays læresetninger. Han var Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges president fra april 1951 til januar 1970.

Hvordan bruke boken

Hvert kapittel i denne boken består av fire deler: (1) et sitat i begynnelsen som kort introduserer det kapitlet omhandler, (2) “Innledning”, som belyser kapitlets budskap med en historie eller med veiledning fra president McKay, (3) “David O. McKays læresetninger”, som inneholder doktriner fra hans mange budskap og taler, og (4) “Forslag til studium og drøftelse”, som gjennom spørsmål oppmuntrer til personlig overveielse og studium, anvendelse av prinsipper i evangeliet og drøftelse hjemme og i kirken. En gjennomgang av spørsmålene før president McKays ord studeres kan gi ytterligere innsikt i hans læresetninger. Som en del av kildehenvisningene til ytterligere studium og drøftelse inneholder hvert kapittel dessuten en kort liste over aktuelle skriftsteder.

Boken skal brukes som følger:

Til personlig studium eller familiestudium. Ved å lese og studere ydmykt og ettertenksomt kan den enkelte motta et personlig vitnesbyrd om sannhetene president McKay forkynte. Boken vil være en tilvekst til medlemmenes bibliotek for Kirkens litteratur og en viktig kilde til undervisning i familien og studium i hjemmet.

For drøfting på søndags-møter. Denne boken er teksten som skal benyttes på møtene for høyprestenes grupper, eldstenes quorumer og Hjelpeforeningen, vanligvis den andre og tredje søndagen hver måned. Drøftingen på disse søndagsmøtene skulle dreie seg om læresetninger og prinsipper i evangeliet. Lærere skal fokusere på tekstens innhold og aktuelle skriftsteder og anvende disse læresetningene på situasjoner som klassens medlemmer er fortrolige med. De kan benytte spørsmålene i slutten av hvert kapittel for å oppmuntre til drøfting i klassen. Når det passer, skulle medlemmer bære vitnesbyrd og fortelle om personlige eksempler knyttet til leksjonene. Når lærere ydmykt søker Ånden mens de forbereder seg og leder leksjonene, vil alle som deltar, bli styrket i sin kunnskap om sannheten.

Ledere og lærere skulle oppfordre medlemmene til å lese kapitlene som forberedelse til søndagens møter og til å ta med seg boken til kirken. De skulle vise at de setter pris på en slik forberedelse ved å undervise fra president McKays ord. Når medlemmene har lest kapitlet på forhånd, vil de være rede til å undervise og oppbygge hverandre.

Det er ikke nødvendig og anbefales ikke at medlemmer kjøper tilleggskommentarer eller oppslagsbøker som supplement til boken. Til ytterligere studium av doktrinen oppfordres medlemmene til å benytte de aktuelle skriftstedene som er oppgitt til slutt under «Forslag til studium og drøftelse».

Fordi boken er beregnet til personlig studium og som oppslagsbok, inneholder mange kapitler mer stoff enn det som kan behandles fullstendig på søndagens møter. Derfor er det helt nødvendig å studere hjemme for å få best mulig utbytte av president McKays læresetninger.

Hvordan undervise fra kapitlene i boken

Kapitlene i boken inneholder mer informasjon enn de fleste lærere vil være i stand til å dekke i en klasseperiode. Lærerne skulle be om hjelp, søke Den hellige ånds veiledning og arbeide flittig når det gjelder å velge sitater, skriftstedhenvisninger og spørsmål som best vil dekke klassemedlemmenes behov.

Forberedelse av en leksjon

Følgende forslag belyser en mulig fremgangsmåte for lærere når det gjelder forberedelser til å presentere leksjoner fra boken (disse retningslinjene kan også foreldre bruke når de forbereder leksjoner til familiens hjemmeaften):

  1. Studer ydmykt kapitlet. Overvei å merke tekst som er spesielt inspirerende for deg.

  2. Finn ut hva læresetningene i kapitlet bør føre til for dem du underviser. Søk Den hellige ånds veiledning mens du overveier klassemedlemmenes behov.

  3. Avgjør hva du vil undervise om. Les kapitlet igjen, velg de avsnittene som vil være nyttigst for dem du underviser.

  4. Avgjør hvordan du vil undervise. Planlegg måter å undervise på i de avsnittene du har valgt. Her følger noen forslag.

    • Led drøftelser basert på spørsmålene i «Forslag til studium og drøftelse» i slutten av hvert kapittel.

    • Drøft skriftsteder du har valgt fra de aktuelle skriftstedene som er oppført i slutten av hvert kapittel.

    • Planlegg hvordan du vil få medlemmenes oppmerksomhet i begynnelsen av leksjonen. Du kan for eksempel fortelle en historie fra innledningen til kapitlet, skrive et tankevekkende spørsmål på tavlen eller bruke en konkretisering.

    • Bruk salmer og Primær-sanger for å hjelpe medlemmene å føle Ånden.

    • Bær vitnesbyrd når Ånden tilskynder deg til det, ikke bare i slutten av leksjonen.

    • Be ett eller to medlemmer komme til klassen forberedt på å bære et kort vitnesbyrd om prinsippene i kapitlet.

    • Når det passer, kan du fortelle om erfaringer knyttet til prinsippene i kapitlet. Innby andre til å gjøre det samme.

    Forslag til hvordan du kan bruke disse og andre undervisningsmetoder, finner du i Undervisning, intet større kall (36123 170), Veiledning i undervisningen (34595 170) og «Undervisning og lederskap i evangeliet», del 16 i Kirkens instruksjonshåndbok, bok 2 – Ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene (35903 170). For å hjelpe deg å lykkes i ditt kall oppfordres du også til å delta i det 12 uker lange kurset «Undervisning i evangeliet» i din menighet eller gren, så vel som de kvartalsvise lærerutviklingsmøtene.

  5. Organiser dine ideer. Du kan gjerne skrive noen punkter du kan støtte deg til når du presenterer leksjonen.

Hvordan lede meningsfylte diskusjoner

Enten det er i familien eller i et klasserom, gir kapitlene i denne boken fine anledninger til å styrke hverandre ved å delta i samtaler om evangeliet. Følgende retningslinjer kan hjelpe deg å lede meningsfylte drøftelser:

  • Still spørsmål som krever at man tenker og drøfter, fremfor spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Spørsmål som begynner med hva, hvorfor, hvem eller hvor, er vanligvis mest effektive for å oppmuntre til drøftelse.

  • Oppfordre andre til å fortelle om noe de har opplevd som viser hvordan prinsipper i evangeliet kan anvendes i hverdagen. Oppmuntre dem også til å fortelle hva de føler for det de lærer. Lytt oppriktig og vis at du setter pris på deres bidrag.

  • Vær mottakelig for Den hellige ånds innflytelse. Han vil hjelpe deg å vite hva du skal spørre om, hvem du skal kalle på, eller hvordan du kan inkludere andre i diskusjonen. Hvis du føler at kommentarene fjerner seg fra emnet, leder du samtalen høflig tilbake.

  • Vær forsiktig så du ikke avslutter en god diskusjon for raskt for å kunne dekke alt det du har forberedt. Det som er viktigst, er at deltagerne føler Ånden, får større forståelse av evangeliet, anvender evangeliets prinsipper i livet og går mer inn for å etterleve evangeliet.

Informasjon om kildene som siteres i boken

President McKays læresetninger i denne boken er hentet fra en mengde kilder. Tegnsetning, rettskrivning og bruk av store bokstaver i originalkildene er beholdt i sitatene med mindre det har vært nødvendig å foreta redaksjonelle eller typografiske endringer for å gjøre stoffet lettere å lese. Derfor kan leserne merke mindre uoverensstemmelser i teksten.

President McKay brukte ofte ord som mennesker, mann eller menneskeheten når han henviste til alle mennesker, både menn og kvinner. Han brukte også vanligvis pronomenet han om begge kjønn. Dette var vanlig i språket på hans tid. Tross forskjellene mellom disse språktradisjonene og vår språkbruk i dag vil leserne oppdage at president McKays læresetninger er like anvendelige og verdifulle for både kvinner og menn.

President McKay var dessuten svært belest, og han siterte ofte andre forfattere når han underviste. I de fleste originalkildene viser anførselstegn når president McKay siterer en annen, men forfatternavnet er sjelden oppgitt. Istedenfor å forstyrre kapitlene i denne boken med tallrike tilfeller av «[forfatter ukjent]» er de opprinnelige anførselstegnene ganske enkelt beholdt for å indikere når president McKay benytter seg av en annens ord.