Kapittel 9

Hvordan overvinne fristelse

«Stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Kurtiser ham, og dere vil snart ha lenker ikke bare rundt håndleddene, men også på sjelen.¹

Innledning

Som ung misjonær i Skottland var David O. McKay tilstede på et møte som ble ledet av James L. McMurrin, rådgiver i presidentskapet for Den europeiske misjon. Under møtet var de tilstedeværende vitne til flere tilkjennegivelser av Åndens gaver. På et prestedømsmøte omkring 70 år senere mintes president McKay: «Jeg husker som om det var i går den sterke inspirasjonen ved den anledning. Alle følte Herrens ånd i stor grad. Alle som var tilstede, var i sannhet av ett hjerte og ett sinn. Aldri tidligere hadde jeg følt noe slikt…

Slik var rammen rundt det James L. McMurrin sa og som siden har vist seg å være en profeti. Ved nær omgang med ham hadde jeg lært at James McMurrin hadde et hjerte av gull. Hans tro på evangeliet var absolutt. Det har aldri levd en mer trofast mann, mer lojal mot det han trodde var rett. Så da han vendte seg til meg og ga det jeg da trodde var mer en advarsel enn et løfte, gjorde hans ord et uutslettelig inntrykk på meg. Bror McMurrin omskrev Frelserens ord til Peter og sa: “La meg si deg, bror David, Satan krevde å få deg i sin makt for å sikte deg som hvete. Men Gud er oppmerksom på deg.” [Se Lukas 22:31.] …

I det øyeblikk så jeg for meg i mitt indre fristelser som hadde kommet i min vei, og jeg forsto enda bedre enn president McMurrin, eller noe annet menneske, hvor sant han hadde talt da han sa: “Satan krevde å få deg.” Jeg besluttet der og da å holde fast ved troen, og det oppsto et ønske om å tjene mine medmennesker. Og sammen med dette fikk jeg en forståelse av, eller i det minste et glimt av, hva jeg skyldte den eldsten som først hadde bragt budskapet om det gjengitte evangelium til min bestefar og bestemor, som hadde akseptert budskapet mange år tidligere i den nordlige del av Skottland og i Syd-Wales.

President McKay avsluttet denne beretningen for Kirkens unge menn med et råd som er anvendelig for alle: «Jeg ber Gud fortsette å velsigne dere… La ikke fristelse føre dere på avveier.»²

David O. McKays læresetninger

Vi må vokte oss selv og vår familie imot den ondes innflytelse

Trær som kan overleve en orkan, gir ofte etter for skadeinsekter som vi knapt kan se i et mikroskop. På samme måte er menneskenes verste fiender i dag de subtile og noen ganger usynlige påvirkninger i samfunnet som underminerer dagens menn og kvinner. Når alt kommer til alt, er prøven på Guds folks trofasthet og effektivitet en prøve for den enkelte. Hva gjør den enkelte?

Enhver fristelse du og jeg står overfor, kommer i en av tre former:

En fristelse som angår lyst eller lidenskap,
det å gi etter for stolthet, mote eller forfengelighet,
et ønske om verdslig rikdom eller makt og herredømme over land eller menneskers jordiske eiendeler.

Vi møter slike fristelser i samvær med andre mennesker, i politikken, i våre forretningsforbindelser, på bondegården, i forretningsforetak. I alle livets faser finner vi at denne lumske påvirkningen er i virksomhet. Det er når fristelsene tydelig tilkjennegir seg for den enkeltes bevissthet, at sannhetens forsvar skulle gjøre seg gjeldende.

Kirken forkynner at livet her er en prøvestand. Det er menneskenes plikt å bli naturens herre, ikke dens slave. De må lære å kontrollere og bruke sine lyster til å styrke sin helse og forlenge sitt liv, og mestre og kontrollere sine lidenskaper for andre menneskers lykke og gavn…

Hvis du har levd i overensstemmelse med Den hellige ånds hvisken og fortsetter å gjøre det, vil din sjel bli fylt med lykke. Hvis du slår inn på en annen kurs og blir oppmerksom på at du ikke har gjort det du vet er rett, kommer du til å bli ulykkelig selv [om] du har all verdens rikdom…

I sin søken etter fornøyelse blir de unge ofte fristet til å delta i noe som kun appellerer til menneskenes lavere instinkter. Fem av de mest vanlige er: for det første, vulgaritet og uanstendighet, for det annet, drikking og erotisk kjæling, for det tredje, ukyskhet, for det fjerde, illojalitet og for det femte, uærbødighet.

Vulgaritet er ofte det første skritt på veien nedover til overdreven nytelse. Å være vulgær er å krenke god smak eller dannelse.

Det er bare ett skritt fra vulgaritet til usømmelighet. Det er riktig, ja, nødvendig, for våre unges lykke at de kommer sammen sosialt, men det er tegn på dårlig moral når de tyr til fysisk stimulering og fornedring som underholdning. Selskaper med drikking og kjæling skaper et miljø hvor moralen blir sløvet og utemmet lidenskap har makten. Da blir det lett å ta det siste skritt nedover til moralsk vanære.

Når man istedenfor høye moralske prinsipper velger et moralsk utsvevende liv og mann eller kvinne faller langt nedover degenerasjonens stige, er troløshet en uunngåelig del av hans eller hennes natur. Lojaliteten overfor foreldrene forsvinner, lydighet mot deres læresetninger og idealer forlatt, lojalitet overfor hustru og barn blir kvalt av nedrig tilfredsstillelse, lojalitet til Kirken blir umulig og ofte erstattet med spott overfor dens læresetninger.³

Fristelse melder seg ofte på [en] stille måte. Kanskje bare personen selv og hans Gud vet at han har gitt etter for den, men hvis han gir etter for den, blir han svekket i samme grad og merket av verdens ondskap.⁴

Satan ble kastet ned fordi han prøvde å innta Skaperens plass. Men hans makt er fremdeles tydelig. Han er aktiv og forårsaker i dette øyeblikk fornektelse av Guds eksistens, hans elskede Sønns eksistens, og benekter at Jesu Kristi evangelium er i virksomhet.⁵

Fienden er aktiv. Han er listig og slu og søker enhver anledning til å underminere Kirkens grunnvoll og angriper der det er en mulighet til å svekke eller ødelegge… Gud har gitt oss frihet til å velge. Vår moralske og åndelige fremgang avhenger av hvordan vi anvender denne friheten.⁶

Satan er fremdeles bestemt på å få det på sin måte, og hans utsendinger har i dag en makt som aldri før gjennom århundrene. Vær forberedt på situasjoner som kan være alvorlige, ideologiske idéer som kan virke rimelige, men som er onde. For å hanskes med disse kreftene må vi stole på Den hellige ånds hvisken, noe dere er berettiget til. Den er reell.

Gud leder denne kirke. Vær sann mot den, vær lojal. Vær sann mot deres familier, vær lojal overfor dem. Beskytt deres barn. Led dem, ikke egenmektig, men ved en fars gode eksempel, og bidra slik til Kirkens styrke ved å bruke deres prestedømme i deres hjem og i deres liv.⁷

Medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige medfører ansvar for å overvinne fristelse, å kjempe mot feil, å forbedre sinnet og utvikle sin ånd til den når aldersmålet for Kristi fylde.⁸

Motstanderen prøver å angripe vårt svakeste punkt, men vi blir styrket når vi gjør motstand mot ham

Dere kan ikke leke med den onde. Stå imot fristelse, stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. [Se Jakobs brev 4:7.]

På fjellet ga Frelseren oss det beste eksempel i hele verden… Like etter Frelserens dåp ble han ført opp til et fjell som nå er kjent som fristelsens berg. Jeg vet ikke om det var der han oppholdt seg, om det var der han fastet i førti dager og førti netter. Men han gikk til et fjell, og etter … førti dager kom fristeren til ham – så blir vi fortalt – og som fristeren alltid gjør, angrep han ham på det fristeren trodde var hans svakeste punkt.

Etter at [Jesus] hadde fastet, trodde djevelen at han var sulten, og dere husker at den første fristelsen var: «Er du,» og han sa det sarkastisk, «er du Guds Sønn» – idet han henviste til Faderens vitnesbyrd da han sa: «Dette er min Sønn, den elskede» – «Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød!» Og det er en sten der i det området som ikke er ulik et jødisk hvetebrød, så det gjorde fristelsen desto større. Kristi svar lød: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matteus 4:3-4.)

Den neste fristelsen siterte også Skriften. Den appellerte til forfengelighet, til å oppnå herredømme over våre medmennesker: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned…» (fra en tinde på templet) «… for det står skrevet…» (og djevelen vet å sitere Skriften for sitt formål) «… for det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein.» Og svaret lød: «Du skal ikke friste Herren din Gud.» (Matteus 4:6-7.)

Den tredje fristelsen var kjærlighet til rikdom og makt. Djevelen tok Jesus med seg til et høyt fjell og viste ham verden og verdslig makt. Han var ikke sarkastisk ved denne fristelsen. Han tryglet, for Frelserens motstand hadde svekket djevelens krefter. Han viste ham alt som var i verden. «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.» Jesus viste sin storhet og guddommelighet og sa: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Og fristeren lusket bort. [Se Matteus 4:8-11.] …

Slik er historien … Ditt svakeste punkt vil være det djevelen prøver å friste deg på, å beseire deg på, og hvis du selv har gjort dette punktet svakt før du har forpliktet deg til å tjene Herren, vil han gjøre svakheten enda større. Motstå ham, og du vil bli styrket. Han vil friste deg på et annet område. Motstå ham, og han blir svakere mens du blir sterkere, inntil du kan si uavhengig av dine omgivelser: «Bort fra meg, Satan! Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Se Lukas 4:8.)⁹

Da [Jesus] var sammen med sine disipler like før Getsemane, … sa han: « Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, …

Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.» (Johannes 17:11, 15.)

Der er noe å lære… Dere står midt oppe i fristelse, men i likhet med Kristus på fristelsens berg kan dere heve dere over den.¹⁰

Når vi etterlever evangeliet og utøver selvkontroll, mottar vi glede og fred

Så lenge motstanderen av sannhet er fri til å herske i denne verden, vil vi bli angrepet, og den eneste måten å motstå disse angrepene på er å etterleve evangeliet.¹¹

Dette evangelium gir oss anledning til å heve oss over denne gamle verden og dens fristelser, og gjennom selvkontroll og selvbeherskelse å leve i ånden, og det er det virkelige liv her og i livet etter dette.¹²

Måtte vi som aldri før innse at å mestre sine personlige tilbøyeligheter er kjernen i den kristne religion og i alle religioner. Av naturen er den enkelte egoistisk og tilbøyelig til å følge sine umiddelbare innskytelser. Det kreves religion, eller noe høyere enn en enkeltperson eller endog et samfunn av enkeltpersoner, for å overvinne det naturlige menneskes selviske impulser… Selvbeherskelse utvikles ved at man nekter seg selv noe. Kristus sa med disse uvanlige ordene: «… den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matteus 16:25.)

Når du glemmer deg selv og strever for andres beste og for noe høyere og bedre, hever du deg til det åndelige plan. Hvis vi i et øyeblikk da vi krangler, i et øyeblikk da vi fristes til å finne feil hos andre, vil gi slipp på vårt selvsentrerte ego til beste for Kirken som vi er medlemmer av, til samfunnets beste og spesielt til fremme av Jesu Kristi evangelium, vil vi bli velsignet åndelig, og lykke vil bli vår belønning.

«Hva om jeg beseirer mine fiender
og lagrer gull og sølv!
Da er jeg en dårlig seierherre
inntil jeg behersker meg selv.»
[Forfatter ukjent.]13

En person som gir etter for sine lyster, enten i hemmelighet eller på annen måte, har en karakter som ikke vil hjelpe ham når han fristes til å gi etter for sine lidenskaper.¹⁴

Det et menneske stadig tenker på, bestemmer dets handlinger når anledninger bys, og i stressede situasjoner. Et menneskes reaksjon på sine lyster og impulser når de vekkes, utvikler vedkommendes karakter. I disse reaksjoner røpes menneskenes evne til å styre seg selv eller deres påtvungne slaviske holdning til å gi etter.¹⁵

Handlinger som er i harmoni med guddommelig lov og naturlovene, vil bringe lykke, og de som er i opposisjon til guddommelig sannhet, fører til elendighet. Menneskene er ansvarlige ikke bare for hver gjerning, men også for hvert unyttig ord og hver tanke. Frelseren sa:

«Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.» (Matteus 12:36.)¹⁶

Alt som er godt, krever en innsats. Det som er verdt å ha, vil koste deg noe av deg selv, av din intellektuelle kraft og din sjels kraft – «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere» (Matteus 7:7). Men dere må lete, dere må banke på. På den annen side kaster synden seg over dere. Den går ved siden av dere, den frister dere, den lokker og lurer. Dere trenger ikke anstrenge dere… Den er som reklameplakatene som lokker dere til å drikke og røke. Den er som budskapet som kommer helt inn i deres hjem via fjernsyn og radio… Det onde oppsøker dere, og det kreves innsats og styrke for å bekjempe det. Men sannhet og visdom oppnås bare ved å søke, ved bønn og ved anstrengelse.¹⁷

La oss alltid huske at livet i stor grad er det vi gjør det til, og at menneskenes Frelser har vist tydelig og klart hvordan vi kan oppnå glede og fred. Det er i Jesu Kristi evangelium og trofasthet mot dette.¹⁸

Måtte Gud gi at vi, mens vi søker å fremme Guds rike, kan lære våre unge og Kirkens medlemmer overalt å stå imot fristelser som svekker legemet, som ødelegger sjelen, slik at vi kan være virkelig omvendt slik vi var da vi gikk ned i dåpens vann, og slik at vi kan bli fornyet i ordets sanne betydning og bli født på ny, og våre sjeler kan fryde seg i Den hellige ånds lys og fortsette som sanne medlemmer av Jesu Kristi Kirke til vår misjon på jorden er fullført.¹⁹

Forslag til studium og drøftelse

President McKay brukte analogien med sterke trær som kunne stå imot kraftig vind, men ble ødelagt av mikroskopiske skadeinsekter (se side 82). Hvordan kan denne analogien anvendes på vår kamp mot fristelse? (Se side 85-86.) Hva kan vi gjøre for å unngå å invitere til å bli fristet? Hvordan kan vi styrke barn og ungdom mot de stadig større fristelsene i verden?
Hvordan kan fristelser arte seg forskjellig, avhengig av vår personlige situasjon? Hva kan vi gjøre for å hjelpe hverandre å stå imot fristelse?
Hva kan vi lære av beretningen om Frelseren som sto imot Satans fristelser? (Se Matteus 4:1-11, Lukas 4:1-13 og Veiledning til Skriftene, Utdrag fra Joseph Smiths Bibel-oversettelse, JSO, Matteus 4:1, 5-6, 8-9.)
Hvilken forskjell er det mellom fornøyelsen ved å gi etter for fristelse og gleden ved å følge Frelseren?
Hvordan prøver Satan å bruke våre svakheter? (Se side 85-86.) Hvordan kan vi overvinne våre svakheter gjennom Jesus Kristus? (Se også Ether 12:27.)
Hva kan du gjøre for å motstå og overvinne fristelser som ofte besetter deg? Hvorfor er det nødvendig at vi fastsetter våre normer før vi befinner oss i fristende situasjoner?
Hvordan kan det hjelpe oss å huske at «ingen kan tjene to herrer» når vi anstrenger oss for å følge Frelseren og motstå fristelse? (Matteus 6:24).
Hvordan hjelper gode og sunne tanker oss å overvinne fristelse? Hva kan vi gjøre for å utvikle slik selvbeherskelse og selvkontroll som president McKay ofte talte om? (Se side 87-89.)

Aktuelle skriftsteder: 1. Korinterbrev 10:13, Jakobs brev 1:12-17, 2. Peter 2:9, 1. Nephi 12:17, 15:23-24, Helaman 5:12, 3. Nephi 18:18-19, L&p 10:5