Be for å motta himmelens velsignelser

Når vi ber i tro, forbereder vi oss til å motta de velsignelser vår himmelske Fader har i vente for oss.

Fra Wilford Woodruffs liv

I mars 1835, da Wilford Woodruff var på sin første misjon, måtte han reise over elver og sumper i det sydøstlige USA. For å krysse sumpene hugget han og hans ledsager ned et tre og laget en kano av det. De padlet trygt omkring 240 kilometer før de forlot kanoen og gikk til fots. President Woodruff mintes senere at de tok en vei som «gikk gjennom sumper og ble dekket av gjørme og vann det meste av veien, som var omkring 270 kilometer. Vi gikk rundt 65 kilometer om dagen i gjørme og vann til knærne. Den 24. mars, etter at vi hadde gått gjennom gjørme i vel femten kilometer, begynte jeg å halte på grunn av en plutselig smerte i kneet. Jeg satte meg ned på en tømmerstokk.»

På dette tidspunktet under reisen forlot hans ledsager ham sittende på en tømmerstokk i en krokodillesump. Han var blitt trett av arbeidet og hadde bestemt seg for å vende hjem. Uforferdet vendte Wilford Woodruff seg til Herren. Han sa: «Jeg knelte ned i gjørmen og ba, og Herren helbredet meg. Jeg gikk glad videre.»¹

Mange år senere viste president Woodruff sin tro da han, hans hustru og flere andre reiste med båt for å virke i England. «Vi hadde reist i tre døgn i sterk storm og ble drevet tilbake,» fortalte han. «Til slutt ba jeg mine ledsagere komme inn til meg i lugaren, og jeg ba dem be om at Herren måtte snu vinden. Jeg var ikke redd for å forlise, men jeg likte ikke tanken på å bli drevet tilbake til New York, for jeg ønsket å gjennomføre min reise. Vi oppsendte alle den samme bønnen, både menn og kvinner, og da vi var ferdige, gikk vi opp på dekk, og på under et minutt var det som om en mann hadde tatt et sverd og skåret gjennom stormen, og man kunne ha kastet ut et lommetørkle av bomull uten at det ville ha rørt seg.»²

Wilford Woodruffs læresetninger

Det er vår plikt å be i tro om den hjelp vi trenger

Frelseren har gitt oss en formaning som alle Guds hellige skulle gi akt på, men som jeg er redd vi ikke gjør slik vi skulle, og det er å be alltid og ikke bli trette [se Lukas 18:1, L&P 88:126]. Jeg frykter at vi som et folk ikke ber nok i tro. Vi skulle påkalle Herren i mektig bønn og gjøre ham kjent med alle våre behov. For hvis ikke han beskytter og befrir oss og redder oss, er det ingen annen makt som vil gjøre det. Derfor må vi stole helt på ham. Derfor skulle våre bønner stige opp til vår himmelske Faders ører dag og natt.³

Jordens innbyggere forstår ikke hvilken virkning og nytte bønn har. Herren hører og besvarer menns, kvinners og barns bønner. Bønn har mer kraft, langt mer kraft, til å nedkalle Guds velsignelser enn nesten alt annet.⁴

Skulle de hellige frykte når verden gjør opprør mot Guds rike i disse siste dager? … Det skulle vi ikke. Det er én ting vi skulle gjøre, og det er å be til Gud. Ethvert rettferdig menneske har gjort dette. Selv Jesus, Frelseren, Faderens enbårne i kjødet, måtte be, fra krybben til korset, hele veien. Hver dag måtte han påkalle sin Fader for å få hjelp og støtte i lidelsens stund og bli i stand til å drikke den bitre kalk. Slik er det også med hans disipler.⁵

Alt som er nødvendig for oss å motta og glede oss over, er det vår plikt å be Herren om. Vi skulle vende oss til ham på lønnlige steder og gjøre våre behov kjent, slik at våre bønner kan bli hørt og besvart på våre hoder. Heri ligger vår styrke. Vi setter vår lit til Gud, ikke til mennesker.⁶

Det er enhver helligs plikt … å la sine bønner stige opp til Herren Sebaots ører, dag og natt til enhver tid, i familiekretsen og i enerom, og be om at Herren må hjelpe sitt folk, bygge opp Sion og oppfylle sine løfter…

Jeg har større tro på bønn til Herren enn på nesten ethvert annet prinsipp på jorden. Hvis vi ikke har tro på bønn til Gud, har vi ikke meget tro hverken på ham eller evangeliet. Vi skulle be til Herren om det vi ønsker og trenger. La dette folks bønner alltid stige opp til Herren til enhver tid, og Herren vil ikke avvise dem, men de vil bli hørt og besvart, og riket og Guds Sion vil stå opp og skinne, hun vil iføre seg sine skjønne klær og være ikledd sin Guds herlighet og oppfylle hensikten med sin organisasjon her på jorden [L&P 82:14]⁷.

Som et folk skulle vi stå opp i tro og kraft for Gud og gjøre våre behov kjent og overlate vår fremtid i hans hender. Der ligger den uansett. Den vil forbli der.⁸

Vi må be for å forstå Herrens vilje og motta hans veiledning

Jeg mener at vi skulle oppløfte vårt hjerte i bønn til Gud vår himmelske Fader for hans barmhjertighet, og at han vil rettlede og lede oss ved Den hellige ånds inspirasjon, så vårt sinn kan bli opplyst og vår forstand åpnes så vi forstår hans sinn og vilje angående sitt folk.⁹

Hver gang du er i tvil angående en plikt eller noe arbeid du skal utføre, så gjør aldri noe før du har anstrengt deg i bønn og har mottatt Den hellige ånd. Dit Ånden befaler deg å gå eller det den ber deg gjøre, er det rette, og ved å følge dens instruksjoner vil du klare deg bra.

Vi kommer til å bli ført til mange steder mens vi virker blant jordens nasjoner, hvor vi kan betrakte en bestemt fremgangsmåte som riktig. Men hvis vi ikke vet det, er det bedre om vi henvender oss til Herren og ber i tro om å bli belært om den rette vei.¹⁰

La oss arbeide trofast og be til Herren om visdom dag etter dag, så vi kan få kraft til å seire og holde ut.¹¹

Foreldre har en hellig plikt til å lære sine barn å be og se til at familien ber sammen

Det er Guds sinn og vilje at hver mann og kvinne som har inngått ekteskapspakten og som har fått sønner og døtre, lærer dem å be så snart barna er gamle nok.

Det er de siste-dagers-helliges plikt å lære sine barn å be mens de er små, å lære dem å forstå bønnens prinsipp og nytte, så de kan be for sine foreldre og alt som er nødvendig. Hvis vi begynner å lære barna denne veien og lærer dem å frykte Herren, vil de sjelden vike fra den. Familiens overhode skulle ikke forestå all bønn selv, men skulle kalle familiens medlemmer til å be og til å velsigne maten ved bordet.¹²

Når vi etterlever evangeliet, vil våre bønner bli besvart med velsignelser på våre hoder

Vi som et folk skulle være ydmyke og be og underordne oss de krefter som er, så vi kan motta vår himmelske Faders lovede velsignelser.¹³

Vi skulle leve slik at vi kan gå til Herren og be i tro og kraft om de velsignelser vi trenger for å klare å utføre Guds hensikter… Dette er nødvendig for vår utvikling.¹⁴

Gud har til hensikt å gi sine hellige jordens gode ting, så vel som himmelens velsignelser, etter hvert som de blir i stand til å bruke dem riktig…

Mange av dere har lært å be, så unnlat ikke å la deres bønner stige opp til Gud Sebaots ører, og han vil høre dere… Men himmelens velsignelser kan bare oppnås og kontrolleres ifølge rettferdighetens prinsipper.¹⁵

Vi har ingen tid å miste når det gjelder å forberede oss til det som skal komme til jorden. Og hvem ønsker å tape sin krone, sin herlighet og sitt håp om evig liv som han har hatt i en forgangen tid ved at han mottok Jesu Kristi evangelium? Ingen som har noen del av Guds ånd. La oss stå opp og foredle vårt kall og arbeide for Gud inntil vi kan få Den hellige ånd og inntil våre bønner river i stykker evighetens slør og lyder i Gud Sebaots ører og [blir] besvart med velsignelser på våre hoder.¹⁶

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Les historiene på s. 105-106. Overvei eller drøft forskjellige måter eldste Woodruff kunne ha reagert på i hver av disse situasjonene. Hva kan vi lære av hans reaksjoner?
Hva gjør inntrykk på deg når du leser det president Woodruff sier om vår plikt til å be? (Se s. 106-107.) Hva betyr å be i tro for deg? Hvorfor må vi be for å motta velsignelsene vi trenger? Hva er andre hensikter med bønn?
Les det tredje hele avsnittet på s. 106. Hvorfor trengte Frelseren å be? Hva kan vi lære av hans bønner? (Se Matteus 26:39; Johannes 11:41; 3. Nephi 13:9-13.)
Hvordan kan bønn hjelpe oss når vi skal ta avgjørelser eller når vi har spørsmål angående våre plikter? (Se s. 107.)
Hvordan har vår himmelske Fader besvart dine bønner? Hvordan skulle vi reagere når et svar på bønn er annerledes enn det svaret vi håpet å motta?
Hvilken forsikring ga president Woodruff foreldre som lærer sine barn å be? (Se s. 108.) Hvilke prinsipper for bønn skulle foreldre lære sine barn? Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn å gjøre bønn til en del av sitt liv?
Hvorfor er det viktig at alle familiemedlemmer får anledning til å be når de har familiebønn? (Se s. 108.) Hvordan har bønn styrket din familie?
Studer den siste delen av kapitlet (s. 108-109), og se etter egenskaper president Woodruff sa vi skulle ha. Hvorfor er disse egenskapene nødvendige når vi ber og søker svar på våre bønner?

Aktuelle skriftsteder: Matteus 7:7; Jakobs brev 1:5-6; 5:16; 2. Nephi 32:8-9; Alma 33:3-11; 34:17-28; 37:36-37; 3. Nephi 18:19-21; L&P 10:5; 68:28; 112:10