Tempelarbeid – å bli frelsere på Sions berg

Vi har nøklene til frelse for våre forfedre som har dødd uten evangeliet.

Fra Wilford Woodruffs liv

I oktober 1841, like etter at eldste Wilford Woodruff var kommet tilbake fra en misjon i England, var han tilstede på et møte der profeten Joseph Smith forkynte læren om forløsning for de døde. Det var første gangen eldste Woodruff hørte at levende medlemmer av Kirken kunne motta frelsende ordinanser på vegne av sine forfedre som var gått bort. Han sa: «Det var som en lysstrime fra Guds trone til våre hjerter. Det åpnet et felt så utstrakt som evigheten for vårt sinn.»¹ Han sa også: «Jeg mente at en Gud som åpenbarte dette prinsippet for mennesker, var klok, rettferdig og sann, og i besittelse av både de beste egenskaper og god forstand og kunnskap. Jeg følte at han var konsekvent når det gjaldt kjærlighet, barmhjertighet, rettferdighet og dom, og jeg elsket Herren høyere enn noensinne tidligere i mitt liv… Jeg hadde lyst til å rope halleluja da åpenbaringen som forklarte dåp for de døde for oss, ble gitt. Jeg følte at vi hadde rett til å fryde oss over himmelens velsignelser.»²

Da eldste Woodruff hørte denne læren, tenkte han på sin mor. «Den første tanken jeg fikk,» sa han, «var at jeg hadde en mor i åndeverdenen. Hun døde da jeg var 14 måneder gammel. Jeg kjente aldri [min] mor. Jeg tenkte for meg selv: Er det mulig for meg å få min mor beseglet til min far? Svaret var ja.»³ Senere talte han om den gangen da han endelig fikk anledning til å få sin mor beseglet til sin far: «Hun vil få del i den første oppstandelse. Og dette alene ville være betaling nok for alt arbeid jeg har utført i livet.»⁴ Han vitnet også om gleden han følte når han utførte tempelordinanser for andre avdøde familiemedlemmer: «Jeg har fått den velsignelse og det privilegium å forløse omkring fire tusen av min fars og min mors slekt i vår Guds tempel. Jeg omtaler dette fordi det er en av våre velsignelser, og fylden og herligheten av denne vil vi aldri forstå før sløret blir åpnet.»⁵

Mens Wilford Woodruff var Kirkens president, innviet han Salt Lake tempel. Ved denne anledningen bønnfalt han Herren om å hjelpe de hellige i deres innsats for å forløse de døde: «Vil du … la hellige sendebud besøke oss innen disse hellige vegger og tilkjennegi for oss det arbeid vi skulle utføre på vegne av våre avdøde. Og slik du har ansporet mange som ennå ikke har inngått pakt med deg, til å søke etter sine forfedre – og derved har funnet frem til mange av dine helliges forfedre – ber vi deg om å styrke dette ønske hos dem, slik at de på denne måte kan bidra til å utføre ditt verk. Vi ber deg velsigne dem i deres arbeid så de ikke gjør feil når de utarbeider sin genealogi. Videre ber vi deg om å åpne nye informasjonskanaler for dem og gjøre fortidens opptegnelser tilgjengelig for dem, slik at deres arbeid ikke bare må være riktig, men også komplett.»⁶

Wilford Woodruffs læresetninger

Vår himmelske Fader er barmhjertig mot alle sine barn og fordømmer ikke dem som dør uten å ha fått anledning til å motta evangeliet

Hvis de døde ikke har hørt evangeliet, vil ikke Herren sende dem til helvete fordi de ikke har mottatt det. Herren er alles Fader. Han er barmhjertig mot alle… Millioner av mennesker som har blitt født i kjødet, som har levd og har gått i graven, har aldri sett en profet i sitt liv. De har aldri sett en mann som var kalt av Gud og hadde myndighet til å forrette en av ordinansene i Guds hus. Vil Gud fordømme dem fordi de ikke mottok evangeliet? Slett ikke.⁷

Gud gjør ikke forskjell på folk. Han vil ikke gi privilegier til én generasjon og holde dem tilbake for en annen. Og hele den menneskelige familie, fra far Adam ned til vår tid, må et eller annet sted få anledning til å høre Kristi evangelium, og generasjonene som har levd før uten å høre dette evangelium i dets fylde, kraft og herlighet, vil Gud aldri holde ansvarlig for ikke å adlyde det. Heller ikke vil han bringe dem under fordømmelse for å ha forkastet en lov de aldri har hørt eller forstått. Hvis de lever opp til det lys de hadde, blir de rettferdiggjort i den samme grad, og det må forkynnes for dem i åndeverdenen.⁸

Vi blir redningsmenn på Sions berg når vi bygger templer og mottar frelsende ordinanser på vegne av de døde

Mange av våre forfedre, som nå er i åndeverdenen, fikk aldri se noen apostel, profet eller inspirert mann, og de er i varetekt. Joseph Smith, Heber Kimball, George A. Smith og tusenvis av Israels eldster kan forkynne for disse ånder, og de kan motta vitnesbyrdene som eldstene bærer. Men eldstene døper ikke de troende der. Det foregår ingen dåp i åndeverdenen, like lite som det tas eller gis til ekte.⁹

En person eller personer på jorden må ta seg av denne delen av arbeidet for dem. For det kreves like meget for å frelse en død person som aldri har mottatt evangeliet, som for en levende. Og alle som har gått bort uten evangeliet, har rett til å vente at noen i kjødet skal utføre dette arbeidet for dem.¹⁰

Det er vår plikt å påta oss ansvaret og bygge disse templene. Jeg betrakter denne del av vårt virke som en misjon av like stor betydning som å forkynne for de levende. De døde vil høre Guds tjeneres røst i åndeverdenen, og de kan ikke komme frem i den [første] oppstandelses morgen med mindre visse ordinanser er utført, for og på deres vegne, i templer som er bygget til Guds navn… Noen må forløse dem ved å utføre slike ordinanser for dem i kjødet som de ikke selv kan få gjort i ånden, og for at dette arbeidet skal kunne utføres, må vi ha templer hvor det kan gjøres. Og det jeg gjerne vil si til dere, mine brødre og søstre, er at himmelens Gud krever at vi påtar oss ansvaret og bygger dem så forløsningsarbeidet kan fremskyndes. Vår belønning vil vente oss når vi går gjennom sløret…

Det forundrer meg ikke at president [Brigham] Young sa at han følte seg tilskyndet til å be de siste-dagers-hellige skynde seg med å bygge disse templene. Han følte hvor viktig arbeidet var. Men nå som han er borte, påhviler det oss å fortsette det, og Gud vil velsigne vårt arbeid, og vi vil finne glede i det. Dette er en forberedelse som er nødvendig for Frelserens annet komme, og når vi har bygget templene vi nå har i tankene, vil vi begynne å se at det er nødvendig å bygge flere, for i forhold til den flid vi vier dette arbeidet, vil vi forstå hvor omfattende det arbeid som må gjøres, er, og det vi har gjort nå, er bare en begynnelse. Når Frelseren kommer, vil tusen år bli viet dette forløsningsarbeidet, og det vil komme templer over hele dette Josephs land – Nord- og Syd-Amerika – og også i Europa og andre steder. Og alle Sems, Kams og Jafets etterkommere som ikke mottok evangeliet i kjødet, må det utføres arbeid for i Guds templer før Frelseren kan overlevere riket til Faderen og si: «Det er fullbragt.»¹¹

Dere har fått forklart … noe av det som angår våre dødes forløsning, og noe med hensyn til å bygge templer. Dette, brødre og søstre, er et viktig arbeid. Det er et arbeid vi gjør for andre som de ikke kan gjøre selv. Det var det Jesus Kristus gjorde da han nedla sitt liv for vår forløsning, fordi vi ikke kunne forløse oss selv. Vi har fedre og mødre og slekt i åndeverdenen, og vi har et arbeid å utføre på deres vegne. Jeg har personlig hatt stor interesse av arbeidet med å forløse de døde, og det har også mine brødre og søstre. Det er et arbeid vi må fortsette så langt vi har anledning til det… Dette er et arbeid som påhviler de siste-dagers-hellige. Gjør alt dere kan i så henseende, slik at deres fedre, mødre, slektninger og venner vil velsigne dere for det dere har gjort, når dere kommer til den andre side av sløret, og i den grad dere har vært redskaper i Guds hender til å tilveiebringe deres forløsning, vil dere bli anerkjent som redningsmenn på Sions berg som oppfyllelse av profeti [se Obadja 1:21].¹²

Vi er velsignet med kraft og myndighet gjennom Det hellige prestedømme som vi har mottatt på Guds befaling, for å gå frem på jorden og forløse både levende og døde. Hvis vi ikke gjør det, vil vi bli fordømt og tatt bort fra jorden, og Israels Gud vil oppreise et folk som vil gjøre det.¹³

Brødre og søstre, legg dere dette på hjertet. La oss arbeide videre med våre opptegnelser, fylle dem ut i rettferdighet for Herren og iverksette dette prinsipp, så vil Guds velsignelser bli oss til del, og de som blir forløst, vil velsigne oss i en kommende tid. Jeg ber Gud om at vi som et folk må få våre øyne åpnet for å se, våre ører for å høre og vårt hjerte for å forstå det store og mektige verk som hviler på våre skuldre og som himmelens Gud krever av oss. Disse prinsipper som Gud har åpenbart for oss angående våre dødes forløsning, er store og herlige.¹⁴

De døde er ivrige etter at vi skal motta ordinanser på deres vegne, og Gud selv iakttar tempelarbeidet med stor interesse

Vi har et stort arbeid foran oss med hensyn til å forløse våre døde. Den kurs vi følger, iakttas med stor interesse fra himmelen.¹⁵

Våre forfedre stoler på at vi skal ta oss av dette arbeidet. De iakttar oss med stor iver og ønsker at vi skal fullføre disse templene og utføre visse ordinanser for dem, så de på oppstandelsens morgen kan komme frem og glede seg over de samme velsignelser som vi gleder oss over.¹⁶

«Alle som er døde uten kunnskap om dette evangelium og som ville ha godtatt det hvis de hadde fått anledning til å bli på jorden, skal bli arvinger til Guds celestiale rike. Også alle som heretter kommer til å dø uten kunnskap om det, som ville ha godtatt det av hele sitt hjerte, skal bli arvinger til dette rike, for jeg, Herren, vil dømme alle mennesker etter deres gjerninger – etter deres hjerters ønsker» [L&P 137:7-9]. Slik vil det være med deres fedre. Det vil være svært få, om noen, som ikke vil akseptere evangeliet… Dette folks fedre vil motta evangeliet.¹⁷

President Young har sagt til oss – og det med rette – at hvis de døde kunne, ville de tale ti tusen ganger så høyt som torden og kalle på Guds tjenere til å gå i gang og bygge templer, foredle sitt kall og forløse sine døde.¹⁸

Hvis [vi] kjente til og forsto hva profeten Joseph Smith og de av hans brødre som var sammen med ham, følte, og også hva de millioner av den menneskelige familie som er i fengsel, føler, ville vi ikke gå trett… Vi ville arbeide for våre dødes forløsning.¹⁹

Himmelens øyne følger oss. Gud selv og hver profet og apostel i åndeverdenen holder øye med dere, holder øye med dette prestedømme, for å se hva de gjør og hva de kommer til å gjøre. Det er langt viktigere enn vi innser og forstår. La oss bli klar over betydningen av ordinansene i Guds hus og gjøre vår plikt, så vi kan bli rettferdiggjort.²⁰

Når vi møter våre forfedre i åndeverdenen, vil det bli enten en gledens eller en sorgens dag, avhengig av det arbeid vi har utført for dem her

Dere har hatt anledning til å … forløse deres døde. Svært mange av dere har gjort dette, og jeg håper dere alle vil fortsette så lenge dere har noen døde å forløse. Opphør aldri med dette arbeidet mens dere har anledning til å gå inn i templet… Jeg har forløst noen tusener der. Jeg har utført dåp, ordinasjon, tvetting og salving, begavelse og besegling for dem, på samme måte som om de selv var i kjødet. Jeg skal gå og møte dem på den andre siden av sløret. Dere vil gå og møte deres slektninger.²¹

Når jeg legger mitt legeme ned i graven og min ånd går til åndeverdenen, vil jeg glede meg og oppnå herlighet sammen med dem på oppstandelsens morgen, all den stund de mottar disse prinsipper. «Nåvel,» kan du si, «hva om disse menneskene som du har blitt døpt for, ikke mottar evangeliet?» Det vil være deres feil, ikke min. Det er en plikt som påhviler hele Israel, å ivareta dette arbeid i den grad de har mulighet til det her på jorden.²²

Hva ville jeg føle, etter å ha levd så lenge som jeg har og med de anledninger jeg har hatt til å gå inn i disse templer, hvis jeg kom til åndeverdenen uten å ha utført dette arbeidet? Jeg møter min fars familie, jeg møter min mors familie, jeg møter mine forfedre, og de er i fengsel. Jeg hadde nøklene til deres frelse og gjorde likevel ikke noe for dem. Hva ville jeg føle, eller hva ville de føle for meg?²³

Jeg ønsker ikke å komme til åndeverdenen og møte mine forfedre som aldri hørte evangeliet i sin tid og generasjon, og høre dem si til meg: «Du hadde anledning til å gå frem og forløse meg, men du har ikke gjort det.» Jeg ønsker ikke å bli møtt slik. Jeg ønsker ikke at de siste-dagers-hellige skal bli møtt slik. Jeg tror vi gjør det ganske bra. Vi har reist fire templer i disse fjelldalene [i 1897], og de blir benyttet i ganske stor grad av de siste-dagers-hellige. Men vi ønsker å fortsette dette til vi har forløst alle som vi har mulighet til å forløse. Hvis vi vil gjennomføre dette prinsipp, vil vi få velsignelsen som følger det. Den vil ledsage oss på oppstandelsens morgen når vår far og mor og våre forfedre oppstår sammen med oss fordi vi har forløst dem.²⁴

Hvis vi ikke gjør det som kreves av oss i dette, er vi under fordømmelse. Hvis vi ivaretar dette, da vil våre venner si når vi møter dem i det celestiale rike: «Dere har vært våre redningsmenn fordi dere hadde anledning til å gjøre det. Dere har utført disse ordinanser som Gud har krevet.»²⁵

Vi har blitt kalt til redningsmenn på Sions berg mens riket har vært Herrens. Dette er store prinsipper. Hvor strålende det er å bli frelst selv og frelse våre medmennesker! Hva er gull og sølv, hva er denne verdens rikdom? Alt vil forgå når det blir brukt. Vi går bort og forlater det. Men hvis vi oppnår evig liv, hvis vi holder fast ved troen og seirer, skal vi fryde oss når vi kommer til den andre siden av sløret. Jeg fryder meg over alt dette. Det er knapt noe prinsipp som Herren har åpenbart, som jeg har gledet meg mer over enn over våre dødes forløsning, at vi vil ha vår far, vår mor, vår hustru og våre barn med oss i familieorganisasjonen på den første oppstandelses morgen og i det celestiale rike. Dette er store prinsipper. De er verdt ethvert offer.²⁶

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Hva følte Wilford Woodruff da han hørte læren om de dødes forløsning for første gang? Hva var hans første tanke? (Se s. 179.) Hva kan vi lære av hans reaksjon?
President Woodruff sa at tempelarbeid for de døde er like viktig som misjonærarbeid for de levende (s. 183). Overvei eller drøft betydningen av denne uttalelsen. Hvilke hendelser har vist deg forbindelsen mellom tempelarbeid og misjonærarbeid?
President Woodruff sa at når vi mottar ordinanser på vegne av de døde, utfører vi et arbeid som andre «ikke kan gjøre selv» (s. 184). Hvordan påvirker denne forståelsen det du føler for tempelarbeid?
Les den delen som begynner på s. 185. Hva føler våre forfedre for tempelarbeid ifølge president Woodruff? Hvordan betrakter Gud Faderen arbeidet? Hva føler du når du leser disse uttalelsene?
Les det siste avsnittet av kapitlet som begynner på s. 186. Overvei hva du vil føle når du møter dine forfedre i åndeverdenen.
Hvordan kan vi finne tid til tempelarbeid og slektshistorisk arbeid? Hvilke hjelpemidler skaffer Kirken oss til veiledning og hjelp?
Hvordan kan deltakelse i tempelarbeid og slektshistorisk arbeid styrke familien vår? Hva kan vi gjøre for å hjelpe Kirkens unge å finne glede i sitt ansvar for å forløse de døde?

Aktuelle skriftsteder: 1. Korinterbrev 15:29; L&P 128; 138