Lev ved tro

Vi vandrer i tro og ikke i beskuelse, i visshet om at Herren vil styrke oss i våre anstrengelser for å bygge opp hans rike på jorden.

Fra Wilford Woodruffs liv

I november 1834 ble Wilford Woodruff ordinert til prest i Det aronske prestedømme, og han fikk sitt første oppdrag som heltidsmisjonær. Han bodde da i Clay County i Missouri og hadde oppholdt seg der siden han tjenestegjorde i Sions leir. Før han påbegynte misjonen, snakket han med sin biskop, som hadde gitt ham oppdraget. Han spurte hvilken rute han skulle ta til arbeidsfeltet sitt. Han spurte også om han og hans ledsager skulle reise uten pung eller skreppe, slik Herren hadde befalt misjonærene å gjøre på den tiden (se L&P 24:18; 84:78, 86). Å reise uten pung eller skreppe betyr å reise uten penger og stole på at Kirkens medlemmer og andre av godhet ville gi dem mat og husvære. President Woodruff mintes senere samtalen med biskopen:

«På den tiden var det farlig for alle våre brødre å dra gjennom Jackson County [Missouri]. Han ønsket at jeg skulle reise til Arkansas, og veien gikk rett gjennom Jackson County. Jeg spurte ham om vi skulle ta den veien (jeg hadde en ledsager – en eldste).

Han sa: “Hvis du har tilstrekkelig tro til å gjøre det, kan du gjøre det. Jeg har det ikke.”

Jeg syntes det var et merkelig svar fra en biskop.

“Ja vel,” sa jeg, “Herren sier vi må reise uten pung eller skreppe. Skal vi gjøre det?“

Han sa: “Det er Guds lov. Hvis du har tilstrekkelig tro til å gjøre det, kan du gjøre det.”»¹

Kort tid etter denne samtalen dro Wilford Woodruff og hans ledsager avgårde på sin misjon og reiste gjennom Jackson County uten pung eller skreppe. President Woodruff fortalte senere: «Vi la noen Mormons bøker og litt klær i vadsekkene våre, festet dem på ryggen og satte avgårde til fots. Vi tok fergen inn i Jackson County og gikk rett gjennom det. Som ved et mirakel bevarte Herren oss i noen tilfeller fra mobben.»²

I tillegg til å beskytte de to misjonærene mot mobben i Jackson County beskyttet Herren dem mot andre farer underveis. President Woodruff fortalte om en slik hendelse. Da han og hans ledsager nærmet seg et skogholt, kom en stor svart bjørn mot dem. «Vi var ikke redd den,» sa han, «for vi gikk Herrens ærend og hadde ikke spottet Guds profet slik de 42 ugudelige barna gjorde som sa til Elisa: “Gå opp, din snauskalle!” og som ble revet ihjel på grunn av dette [se 2. Kongebok 2:23-24]… Da bjørnen var på omkring 40 meters avstand, satte den seg ned på baken og så på oss en liten stund. Så travet den bort, og vi gikk glade videre.»³

President Woodruff talte ofte om denne første misjonen og mintes velsignelsene han mottok når han i tro tjente Herren: «Aldri i mitt liv, hverken som apostel, sytti eller eldste, har jeg hatt mer av Herrens beskyttelse enn da jeg hadde en prests embede. Herren åpenbarte for meg ved syner, ved åpenbaringer og ved Den hellige ånd mange ting som lå foran meg.»⁴

Wilford Woodruffs læresetninger

Gjennom vårt liv på jorden må vi vandre ved tro og ikke ved beskuelse

Tro er evangeliets første prinsipp. Hva er tro? Da Paulus skrev til hebreerne, påtok han seg å forklare tro. Han sier at «tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser», og for å bevise dette fortsetter han med å fortelle hva forskjellige menn oppnådde ved tro [se Hebreerbrevet 11]. Jeg betrakter tro som et av de viktigste prinsipper Gud noen gang har åpenbart for menneskene.⁵

Hvis vi hadde riktig forståelse, skulle vi alle se slik Herren ser, og skulle forstå hvordan hans hensikter vil bli oppfylt. Men vi må vandre ved tro og ikke ved beskuelse.⁶

Når vi kommer til den andre siden av sløret, skal vi vite noe. Nå arbeider vi ved tro. Vi har overbevisning om ting vi ikke ser. Oppstandelsen, den evige dom, det celestiale rike og de store velsignelser som Gud har gitt i den hellige salvelse og begavelse i templene, gjelder alle sammen fremtiden, og de vil bli oppfylt, for de er evige sannheter. Mens vi er i kjødet med dette slør over oss, kommer vi aldri til å forstå fullt ut det som ligger foran oss i den kommende verden. Det vil lønne seg for ethvert menneske å tjene Gud og holde hans bud de få dagene man lever på jorden.⁷

Brødre og søstre, dere skulle leve ved tro og hver dag innse at all makt er hos Gud, og at det er gjennom ham vi er i stand til å leve i fred og glede oss over så meget.⁸

Kristi evangelium krever tro hele dagen lang.⁹

Vi viser vår tro ved våre gjerninger

Det er i sannhet godt å … høre Herrens ord, og det er i sannhet godt å tro på det, men det er enda bedre å praktisere det.¹⁰

Evangeliets første prinsipp er tro. Ja, kan verdens mennesker si, vi tror alle på Jesus Kristus. Ja, men det er noe mer som må gjøres i tillegg til å tro på Kristus. Vi må omvende oss fra våre synder, bli døpt til deres forlatelse og motta Den hellige ånd. Dette er den lære Kristus og hans apostler forkynte.¹¹

Det kreves tro av de hellige for å etterleve sin religion, gjøre sin plikt, vandre rettskaffent for Herren og bygge opp hans Sion på jorden. Deretter kreves det gjerninger som faller sammen med vår tro… Det er vår plikt som et folk å forenes om ikke å være late når det gjelder å gjøre godt.¹²

Vi må ha tro når vi hjelper til med å bygge opp Guds rike

Denne troens gave og prinsipp er nødvendig for de hellige i enhver tidsalder for at de skal være i stand til å bygge opp Guds rike og utføre det arbeid som kreves av dem.¹³

Les det ellevte kapittel av Hebreerbrevet. Du vil oppdage at helt fra verdens skapelse av har alt blitt utrettet ved tro. Alt oldtidens patriarker og profeter gjorde, utrettet de ved utøvelse av dette prinsippet, og det er nøyaktig på samme måte i den siste evangelieutdeling i tidenes fylde.¹⁴

Selv alle Jesu gjerninger – fra krybben til korset, gjennom hele hans liv i smerte, sorg, plager, lidelse, forfølgelse og spott – ble utført ved tro. Han ble styrket ved Faderens kraft, han hvis verk han var kommet for å utføre. Han trodde fullt og fast at han ville bli i stand til å fullføre alt han var blitt sendt for å gjøre. Det var ifølge dette prinsippet han oppfylte ethvert krav og adlød enhver lov, selv hva dåpen angikk… Apostlene måtte i sitt virke arbeide etter det samme prinsippet som de hellige både før og nå har måttet arbeide etter – nemlig prinsippet tro.

Joseph Smith måtte arbeide ved tro. Det er riktig at han hadde kunnskap om svært mange ting, slik de hellige i tidligere tider hadde, men i mange ting måtte han vise tro. Han trodde at han oppfylte de gamle profeters profetier. Han visste at Gud hadde kalt ham, men da Guds rike skulle opprettes, måtte han hele tiden arbeide ved tro. Kirken ble organisert 6. april 1830 med seks medlemmer, men Joseph hadde tro på at riket som begynte slik, som et sennepsfrø, ville bli en stor kirke og et stort rike på jorden. Og fra da av og til den dag han beseglet sitt vitnesbyrd med sitt blod, var hele hans liv som å vasse gjennom dypt vann i form av forfølgelse og motstand fra hans medmenneskers side. Alt dette måtte han utholde i tro, og han var sann, trofast og tapper i Jesu vitnesbyrd helt til sin dødsdag…

I vårt arbeid med å bygge opp Guds kirke og rike på jorden har vi måttet arbeide i tro. Det er fremdeles nødvendig.¹⁵

Hundrevis av mennesker arbeider i [templer]. For hvem? Både for levende og døde. Hvorfor arbeider de for de døde? Har de noensinne sett de dødes oppstandelse? Nei, unntatt ved syner eller åpenbaringer. Men de har tro på det, og som tegn på denne troen utfører de dette arbeidet. De ser frem til oppstandelsen og den evige dom, til det celestiale rike og de store velsignelser som Gud har åpenbart for menneskebarnas frelse og opphøyelse. De gjør dette i tro, og det er ved denne kraft de har utført det de har… Ved tro har [Salt Lake] tabernakel blitt bygget, … templer har blitt oppført, og … folk har blitt samlet fra jordens nasjoner.

Tusener av eldster har blitt kalt, ikke fra høyskoler, men fra forskjellige yrker i livet, og har blitt sendt ut i verden for å forkynne evangeliet uten penger og uten betaling… Mennesker har lyttet til dem, og en ånd eller kraft har overbevist dem om at vitnesbyrdet eldstene har båret, var sant… Hva er resultatet? Tusener har trodd på dette vitnesbyrdet og vist at det var sant. Disse eldstene arbeidet i tro, de reiste i tro, de virket i tro. Det var tro som oppholdt dem gjennom det hele. De reiste uten pung eller skreppe, og på grunn av deres tro ga himmelens Gud dem mat og klær og åpnet veien for dem… Og mange trodde disse enkle menns vitnesbyrd. De omvendte seg fra sine synder, ble døpt til syndenes forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. De mottok denne Hellige ånd, og den bar vitnesbyrd for dem om evangeliets sannheter.¹⁶

I enhver tidsalder på jorden når Gud har kalt eller befalt en mann eller et folk til å utføre et bestemt arbeid, har de blitt gjort i stand til å utføre dette ved besluttsomhet og utholdenhet og ved tro på ham.¹⁷

Når vi holder våre pakter og adlyder budene, styrker Herren troens kraft i oss

Alt det arbeid vi har utført … har vært ved tro, og vi som siste-dagers-hellige skulle søke å verdsette og vokse i dette prinsipp.¹⁸

Det er vår plikt stadig å vokse i tro så vi kan bli i stand til å kalle på Herren og bli hørt.¹⁹

Jeg tror at Herren krever av hver mann og kvinne i Israel, av enhver siste-dagers-hellig, at vi først får Den hellige ånd [og] så frembringer dens frukt som fører til frelse. Da vil dere se at dette folk holder sine pakter og adlyder Guds bud. Dette er en plikt vi alle har, og vi skulle etterleve vår religion og følge dens forskrifter. Når dette blir gjort, vil vi se dette folk våkne og frembringe rettferdige gjerninger, da vil de ha tro og de vil ha kraft og stå frem, og Guds kraft og herlighet vil bli tilkjennegjort gjennom slike redskaper som Herren har valgt i denne evangelieutdeling på jorden, og i hvis hender han har betrodd det hellige prestedømme.²⁰

Jeg føler at Herren er god mot oss og at vi skulle verdsette det evige livs ord som er gitt oss, høyere enn alt annet på jorden. Så lenge vi blir ledet av Den hellige ånd, blir vårt sinn styrket, og vår tro er og vil bli sterkere. Og vi skal arbeide for å bygge opp Guds rike.²¹

Allmektige Fader, styrk denne troens krefter i oss, denne tro som er gitt til dine hellige og som de er i besittelse av. Styrk oss ved minnene om fortidens store befrielser, ved ihukommelse av de hellige pakter som du har inngått med oss, så vi – når ondskap overskygger oss, når vanskeligheter tårner seg opp rundt oss, når vi blir ydmyket – ikke må vakle, ikke tvile, men i ditt hellige navns styrke kan oppfylle alle dine rettferdige hensikter med oss, fylle vår skapelses mål og ved din nåde seire stort over hver synd vi ligger under for, bli forløst fra ethvert onde og i himmelens rike bli regnet blant dem som skal bo i din nærhet for evig.²²

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Hva er tro? (Se s. 148-149, se også Hebreerbrevet 11:1, fotnote b; Alma 32:21.) Hvordan mottar vi «overbevisning om ting en ikke ser»? Hva betyr det for deg å «vandre ved tro og ikke ved beskuelse»?
Hvordan kan tro på Jesus Kristus påvirke vår hverdag? Hvordan påvirker tro på Jesus Kristus vårt håp om evig liv? (Se Moroni 7:41-42.)
Hvilket forhold ser du mellom vår tro og våre gjerninger når du studerer president Woodruffs læresetninger i dette kapitlet? (Se også Jakobs brev 2:17-26.)
Hvordan viste Wilford Woodruff sin tro da han ble kalt på sin første heltidsmisjon? (Se s. 147, 148.) Hvilke erfaringer har du hatt med at du har trengt å vise tro?
Hva kan vi lære om tro av Jesu Kristi eksempel? av profeten Joseph Smiths eksempel? av misjonærers og nye konvertitters eksempel i dag? (Se s. 150-151.)
Hvordan har Herren velsignet deg når du har vist tro på ham?
Legg merke til ordet gave i det siste avsnittet på s. 149. Tenk over eller drøft betydningen av å huske at tro er en gave fra Gud. Hva må vi gjøre for å motta denne gaven? (Se s. 157-158.)

Aktuelle skriftsteder: Romerbrevet 10:17; 2. Korinterbrev 5:7; Helaman 15:7-8; Ether 12:2-27; Moroni 7:20-33