Det hellige prestedømmes kraft og myndighet

Gud skjenker sitt folk prestedømmet til deres velsignelse og opphøyelse.

Fra Wilford Woodruffs liv

I sin ungdom lengtet Wilford Woodruff etter å finne en kirke med riktig prestedømsmyndighet – med «kraft fra himmelen og på jorden».¹ I en tale han holdt i 1889, fortalte han:

«Som gutt gikk jeg på en søndagsskole… På den søndagsskolen leste jeg Det nye testamente. Jeg lærte vers på vers og kapittel på kapittel. Hva lærte testamentet meg? Det lærte meg livets og frelsens evangelium. Det lærte meg om et evangelium med kraft fra himmelen og på jorden. Det lærte meg at Kirkens organisasjon besto av profeter, apostler, hyrder og lærere, med nådegaver til å hjelpe og styre. Hvorfor? “For at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.” [Se 1. Korinterbrev 12:28, Efeserbrevet 4:11-13.]

Dette lærte jeg, og det gjorde inntrykk på meg. Jeg trodde på det, men hadde likevel aldri hørt noen prest eller religiøs leder på jorden forkynne dette. Som ung mann var jeg tilstede på møter i omtrent alle kirkesamfunn som fantes. En gang var jeg tilstede på et av de store møtene som av og til ble holdt i Connecticut, der førti eller femti prester fra forskjellige kirkesamfunn var samlet. De ba om at Ånden måtte utøses som på pinsefestens dag og om mange andre ting. På dette møtet ble det gitt tillatelse for alle til å uttale seg. Jeg var ganske ung da. Jeg reiste meg og stilte meg i midtgangen og sa til alle disse prestene: “Mine venner, vil dere fortelle meg hvorfor dere ikke strider for den tro som en gang ble gitt til de hellige? Vil dere fortelle meg hvorfor dere ikke strider for det evangelium som Jesus Kristus forkynte og som hans apostler forkynte? Hvorfor strider dere ikke for den religionen som gir dere kraft fra Gud, kraft til å helbrede syke, få blinde til å se, lamme til å gå, og som gir dere Den hellige ånd og de gaver og nådegaver som har blitt tilkjennegitt fra verdens skapelse av? Hvorfor lærer dere ikke folket om de prinsipper som oldtidens patriarker og profeter forkynte mens de var fylt av Guds åpenbaringer? De hadde englers betjening, de hadde drømmer og syner og stadig åpenbaring til å lede og føre dem på den sti de skulle vandre.”

Den presiderende eldste sa: “Min kjære unge mann, du ville være svært klok og svært nyttig på jorden om du ikke trodde på alle de tåpelige tingene. Disse tingene ble gitt menneskenes barn i verdens mørke tidsalder, og de ble gitt nettopp i den hensikt å opplyse menneskenes barn i den tidsalderen, slik at de kunne tro på Jesus Kristus. I dag lever vi i skinnet fra evangeliets strålende lys, og vi trenger ikke de tingene.” Jeg sa: “Så gi meg verdens mørke tidsalder, gi meg den tiden da menneskene aksepterte disse prinsippene.”»²

Den 29. desember 1833 hørte Wilford Woodruff endelig evangeliet fra bemyndigede Guds tjenere. Han fortalte: «For første gang i mitt liv så jeg en eldste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det var Zera Pulsipher. Han fortalte meg at han var inspirert av Herren. Han tresket korn på låven da Herrens røst kom til ham og ba ham stå opp og dra nordover, for Herren hadde en oppgave for ham der. Han henvendte seg til bror [Elijah] Cheney, som var hans nabo og medlem av Kirken. De gikk nesten 100 kilometer … i dyp sne, og det første stedet som de følte seg tilskyndet til å stanse ved, var min brors og mitt hus. De gikk inn i huset og snakket med min brors hustru. De fortalte henne hvem de var og hvilket ærend de hadde. De fortalte henne at de var blitt inspirert til å dra nordover, og de hadde aldri følt seg tilskyndet til å stanse før de kom til dette huset. Da de fortalte henne om sine prinsipper, sa hun at hennes mann og svoger begge trodde på disse prinsippene og hadde bedt om å finne dem i mange år. De bestemte å holde et møte i skolehuset på gården vår.

Jeg kom hjem om aftenen, og min svigerinne fortalte meg om møtet. Jeg hadde trukket tømmerstokker fra bredden av Ontario-sjøen (jeg arbeidet med tømmer). Jeg sendte hestene mine ut på beite, stoppet ikke for å spise noe, men gikk til møtet. Jeg oppdaget at huset og gårdsplassen var fylt av folk. For første gang i mitt liv hørte jeg en tale om evangeliet slik eldstene i denne kirken forkynner det. Det var det jeg hadde søkt etter helt fra jeg var gutt. Jeg inviterte mennene hjem til meg. Jeg lånte Mormons bok og satt oppe hele natten og leste. Om morgenen fortalte jeg bror Pulsipher at jeg ønsket å bli døpt. Jeg hadde et personlig vitnesbyrd om at disse prinsippene var sanne. Jeg selv og min bror … ble døpt – de to første i omegnen.»³

Eldste Pulsipher døpte Wilford Woodruff i en vik 31. desember 1833 og bekreftet ham samme dag. Tre dager senere mottok Wilford Woodruff Det aronske prestedømme og ble ordinert til en lærers embede. Dette var begynnelsen til et livslangt virke i Herrens tjeneste. Idet han så tilbake på den dagen, sa han: «Min misjon begynte umiddelbart.»⁴

Wilford Woodruffs læresetninger

Gud utfører all sin gjerning ved prestedømmets kraft

Jeg vet ikke om noe emne i Kirken av større betydning for jordens innbyggere og for oss selv enn Det hellige prestedømme.⁵

Ved prestedømmets kraft har Gud, vår evige Fader, organisert alle verdener og forløst alle verdener som noensinne er blitt forløst. Ved det samme prestedømmet har menn forrettet i Kristi evangeliums ordinanser på jorden.⁶

Det er ved det hellige prestedømme Gud meddeler seg til mennesket på jorden, og de himmelske sendebud som har besøkt jorden for å gi sitt budskap til menneskene, er menn som har holdt og æret prestedømmet mens de levde på jorden. Alt det Gud har gjort for menneskets frelse, fra den tid mennesket først kom til jorden og frem til verdens forløsning, har skjedd og skal skje ved det evige prestedømme.⁷

Herren har aldri hatt en kirke på jordens overflate, fra den først ble organisert og til i dag, uten at denne kirken har blitt organisert ved åpenbaring, med profeter og apostler, hyrder, lærere, medhjelpere og ledere begavet med Det hellige prestedømme – den kraft som Gud har delegert til mennesket, og som gir myndighet til å handle for Gud. Uten dette prestedømmet har ingen mann – fra den dag verden ble til – noen rett til å forrette i noen av ordinansene i hans hellige hus. Heller ikke har noen mann rett til dette prestedømmet uten at han blir kalt av Gud, likesom Aron, som vi har fått vite ble kalt ved åpenbaring [se Hebreerbrevet 5:4]. Hvilken oppgave har prestedømmet? Det er gitt for å forrette i evangeliets ordinanser, ja, vår himmelske Faders evangelium, han som er den evige Gud, jødenes Elohim og hedningenes Gud.⁸

Ingen mann har myndighet fra Gud til å forrette livets og frelsens ordinanser for menneskenes barn [uten] ved Det hellige prestedømmes kraft. Dette prestedømmes kraft finnes hos de siste-dagers-hellige.⁹

Prestedømsbærere skulle bruke prestedømmet til å yte tjeneste og bygge opp Guds rike, ikke til å bygge opp seg selv

Hvilket ansvar det er å ha dette himmelske, dette evige, dette evigvarende prestedømme! Og vi må avlegge regnskap for det. Apostler, syttier, høyprester, eldster og alle menn som har del i dette prestedømmet som er gitt til oss, vil bli holdt ansvarlig for det.¹⁰

Vi har fått et arbeid lagt på våre skuldre. Det gjelder Joseph Smith, Brigham Young, De tolv apostler, oss alle, og vi vil bli fordømt hvis vi ikke utfører det. Dette vil vi oppdage når vi kommer på den andre siden av sløret… Når jeg sitter og tenker, har jeg ofte ønsket at jeg fullt ut kunne forstå hvilket ansvar jeg har overfor Gud, og hvilket ansvar enhver mann har som bærer prestedømmet i denne generasjon. Men jeg sier dere, brødre, at jeg tror våre hjerter trakter altfor meget etter denne verdens ting. Vi verdsetter ikke høyt nok det veldige ansvar vi har overfor Gud og himmelen – og for jorden – som de menn som bærer Det hellige prestedømme i denne generasjon, skulle gjøre. Jeg tror vi er for langt borte fra Herren.¹¹

Hvis vi …, som bærer det hellige prestedømme, bruker dette prestedømmet i noen annen hensikt under himmelen enn for å bygge opp Guds rike, hvis vi gjør det, vil vår kraft svinne… Mange menn har forsøkt dette – menn høyt i prestedømmet, endog i apostelembedet – å bygge opp seg selv med prestedømmets myndighet. Og hva har hendt med dem? Vi kan si amen til deres makt og myndighet… La oss overveie disse ting. Jeg sier det samme til meg selv. Jeg sier det samme til apostlene, syttiene og høyprestene. Vi kan ikke bruke prestedømmet i noen annen hensikt under himmelen enn å bygge opp riket og gjøre Guds vilje. Og når vi forsøker å gjøre noe annet, vil vår kraft bli tatt fra oss.¹²

Jeg har alltid med stor interesse lest den åpenbaring Joseph Smith mottok som svar på sin bønn i Liberty fengsel [se L&P 121:34-46]. Denne åpenbaringen fra Gud, som inneholder så få setninger, har jeg alltid betraktet som en åpenbaring som inneholder like mange prinsipper som noen åpenbaring Gud noensinne har gitt menneskene. Han fikk Joseph til å forstå at han hadde prestedømmet, som var etter Guds orden, etter Melkisedeks orden, det samme prestedømme som Gud selv benyttet for å utføre alle sine gjerninger i himmel og på jord, og enhver mann som bar dette prestedømmet, hadde den samme kraft. Dette prestedømmet hadde kommunikasjon med himlene, kraft til å bevege himlene, kraft til å utføre himlenes gjerning. Og alltid når en mann foredlet dette kall, ga Gud sine engler befaling om ham, og hans virke var i kraft og gyldig både i denne verden og i den kommende verden. Men om denne mannen bruker dette prestedømmet i noen annen hensikt enn å bygge opp Guds rike, i hvilken hensikt det er gitt i, da trekker himlene seg tilbake, prestedømmets kraft opphører, og han må vandre i mørke og ikke i lys, og dette er årsaken til menneskenes frafall enten det er i denne generasjon eller noen annen.¹³

Vi har mottatt prestedømmet, og hvis vi ikke bruker det på riktig måte, vil vi bli bragt under fordømmelse. La oss derfor rette skuldrene og påta oss ansvaret for riket. La oss strebe etter å motta Den hellige ånd – og Jesu Kristi evangeliums kraft – som har blitt gitt oss, og såfremt vi gjør dette, vil Guds velsignelser ledsage vår innsats.¹⁴

Herren støtter enhver mann som har del i prestedømmet, enten han er prest, eldste, sytti eller apostel, hvis han foredler sitt kall og gjør sin plikt.¹⁵

Det gledet meg meget en gang jeg så noen diakoner foredle sitt kall… De dro gjennom byen [sin] og hugget opp all veden som alle enkene i byen hadde. Bror [George] Teasdale, stavspresidenten, hadde tre eller fire favner sedertre liggende på tomten sin. En kveld da han kom hjem, oppdaget han at de var forsvunnet. Han lurte på hva som var skjedd. Men da han begynte å lete, fant han all veden opphugget i vedskjulet sitt. De foredlet virkelig sitt kall der.

I dag er vi i noen henseender i spesielle omstendigheter. Vi skulle stole på Herren og gjøre det som er riktig. Jeg vet at prestedømmet er gitt til menneskenes frelse og for at de skal kunne forrette ordinanser både for levende og døde. Titusener har blitt forløst i åndeverdenen av sine etterkommere her på jorden som har nøklene til frelse for sine avdøde. Frelsere på Sions berg er oppreist mens riket hører Herren til, slik profeten Obadja sa de ville bli [se Obadja 1:21]. Dette folk utfører dette arbeidet nå. Herren er med dere, og deres forfedre i åndeverdenen fryder seg. La oss derfor være trofaste mens vi er her. Gud har utpekt oss til å bære dette prestedømme. Ut fra … millioner mennesker på jorden har Herren valgt denne håndfull menn til å bære dette, til å ordinere, organisere, advare verden, forkynne evangeliet for dem. Jeg håper at mine brødre som bærer dette prestedømme, vil huske hvor verdifullt det er…

… La oss være sanne og trofaste. La oss ikke miste taket på prestedømmet, heller ikke på Guds rike. La oss gå i lønnlig bønn til Herren og påkalle hans hellige navn. Deri ligger vår styrke.¹⁶

Hvis vi er trofaste mot våre pakter og vårt ansvar, vil vi motta prestedømmets velsignelser i dette livet og i livet etter dette

Når Herren skjenker menneskenes barn gaver i forbindelse med prestedømmet, er de som mottar disse gavene, ansvarlige for hvordan de bruker dem.¹⁷

Når en apostel eller president, biskop eller en annen mann som har prestedømmet, forretter, gjør han dette ved den Herre Jesu Kristi myndighet. Da virker dette prestedømmet, og alle velsignelser som en Guds tjener skjenker menneskenes barn, vil være gyldige både i dette livet og i livet etter dette. Hvis jeg mottar en velsignelse ved det hellige prestedømme, eller hvis jeg mottar en velsignelse fra en patriark, vil disse gaver og velsignelser være gyldige i den neste verden. Og hvis jeg er trofast mot mine pakter i dette livet, kan jeg gjøre krav på enhver velsignelse som har blitt overdratt meg, for den myndighet de er blitt overdratt ved, er forordnet av Gud, og det er ved denne Den aller høyestes sønner forretter livets og frelsens ordinanser for menneskenes barn, og disse offisielle handlinger vil være gyldige for disse personene på den andre siden av sløret så vel som i dette liv. Dette er de sanne skatter. Det er skatter som vil vare i all evighet, og på grunn av disse velsignelser som er overdratt ved evangeliet, har vi mulighet til å få vårt legeme igjen og bevare vår identitet for evig. Ja, vi kan gjøre krav på dette i kraft av det hellige prestedømme.¹⁸

Jeg overveier ofte løftene som er gitt angående prestedømmet. I en åpenbaring om dette emnet sier Herren: … «Alle som er trofaste og mottar disse to prestedømmer som jeg har omtalt, og foredler sine kall, er helliggjort av Ånden til fornyelse av sine legemer… Alt som min Fader har, skal bli gitt ham. Derfor, alle som mottar prestedømmet, mottar fra min Fader denne ed og pakt som han ikke kan bryte, ei heller kan den rokkes.» [Se L&P 84:33-40.] Jeg stiller av og til meg selv spørsmålet: Forstår vi dette? Forstår vi at hvis vi retter oss etter prestedømmets lover, skal vi bli Guds arvinger og medarvinger med Jesus Kristus? Jeg innser at våre øyne ikke har sett, våre ører ikke hørt, og heller ikke har det trengt inn i vårt hjerte så vi fatter den herlighet som er beredt for de trofaste [se 1. Korinterbrev 2:9].¹⁹

Hva slags menn og kvinner burde vi være, vi som er kalt til å ta del i det store siste-dagers verk? Vi skulle være menn og kvinner med tro, som tappert står frem for sannheten slik den har blitt åpenbart og betrodd oss. Vi skulle være menn og kvinner som viser fullstendig troskap mot Gud og hans hellige prestedømme, som er trofaste mot ham og hverandre. Vi skulle ikke la hus og eiendommer, gull og sølv eller noe annet av denne verdens gods trekke oss bort fra det store formål som Gud har sendt oss for å oppfylle. Vårt mål er høyt, vår fremtid er stor, og vi skulle aldri skuffe vår Fader, heller ikke de himmelske hærskarer som våker over oss. Vi skulle ikke skuffe de millioner i åndeverdenen som også vokter oss med en interesse og iver som knapt har trengt inn i vårt hjerte så vi fatter den. Dette er store og mektige ting som Gud krever av oss. Vi ville ikke være verdige til frelse, vi ville ikke være verdige til evig liv i vår Guds rike hvis noe kunne vende oss bort fra sannheten eller fra kjærligheten til den.²⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Hva fikk den unge Wilford Woodruff til å søke etter den sanne kirke? (Se s. 34-36.) Hva var forbindelsen mellom denne påvirkningen og prestedømmet?
Les side 37-38 og se etter ting Herren utfører ved prestedømmets kraft. Hvordan deltar prestedømsbærere i Herrens verk?
Hvorfor er det viktig både for menn og kvinner å lære om prestedømmet?
Hvordan har prestedømmet vært til velsignelse for deg?
Hvilke konkrete prinsipper finner du når du leser president Woodruffs læresetninger om prestedømsbæreres ansvar? (Se s. 38-40.)
Hvilke holdninger og handlinger får himlene til å trekke seg bort fra en prestedømsbærer, ifølge president Woodruff? Hvorfor er det umulig for en mann å bruke prestedømmet til personlig vinning? (Se s. 38-40, se også L&P 121:34-40.) Hvordan må en prestedømsbærer leve for å ha «kraft til å utføre himlenes gjerning»? (Se s. 39-41, se også L&P 121:41-46.)
Hva betyr det å foredle et kall i prestedømmet? (Se s. 40-41.) Hvilke eksempler har du sett på brødre som foredler sitt kall i prestedømmet?
Gjennomgå den siste delen av kapitlet (s. 40-42). Hvordan bringer prestedømmet velsignelser både i dette livet og i det neste liv?

Aktuelle skriftsteder: Johannes 15:16, Hebreerbrevet 5:4-6, Alma 13:1-20, L&P 84:17-48, 107:18-20, 5. trosartikkel