Hold trofast ut prøvelser og motstand

Hvis vi er trofaste og lydige i prøvelser, vil Herren styrke oss og bruke motgangen til å hjelpe oss å forberede oss til celestial herlighet.

Fra Wilford Woodruffs liv

Vi er trygge så lenge vi gjør vår plikt,» sa president Wilford Woodruff. «Uansett hvilke prøvelser eller vanskeligheter vi kan bli kalt til å gjennomgå, vil Guds hånd være med oss og holde oss oppe.»¹ President Woodruff talte av erfaring om dette prinsippet. Han utholdt religiøs og politisk forfølgelse, mobbangrep, motstand mot misjonærarbeid, sykdom, familiemedlemmer og venner som døde, og hverdagslivets prøvelser. Men han reagerte på slik motgang med tro istedenfor med fortvilelse og stolte på Herrens løfter og fant styrke i sitt vitnesbyrd om evangeliet.

I november 1835 da Wilford Woodruff var på misjon i den sydlige del av USA, mottok han og hans reisekamerater Herrens veiledning i en tid med prøvelser. Han skrev: «Mens vi var på reise en kveld, … ble vi innhentet av en sterk storm og voldsomt regn. Vi kom til en bekk som på grunn av regnet hadde vokst i den grad at vi ikke kunne komme over uten at hestene måtte svømme… Vi prøvde å finne bekkens utspring for å gå over der. Men da vi forsøkte dette i mørket mens vinden raste og regnet pisket, gikk vi oss vill i den tette skogen, i regnet og vinden, blant bekker og nedfalne tretopper. Vi krysset bekker og elver nesten tyve ganger… Men Herren var barmhjertig mot oss midt i våre vanskeligheter, for mens vi famlet rundt i mørket med fare for å drepe både oss selv og [våre] dyr ved å ri utfor bratte skrenter, skinte plutselig et klart lys rundt oss og viste oss hvilken farlig situasjon vi var i, for vi befant oss på kanten av en dyp kløft. Lyset fulgte oss til vi fant et hus og fant riktig vei.»²

President Woodruff sa om denne opplevelsen: «Vi frydet oss og fortsatte videre, selv om mørket kom tilbake og regnet fortsatte.»³ Denne uttalelsen er et eksempel på hans holdning til livets vanskeligheter. Han gikk alltid videre og frydet seg over Herrens velsignelser selv om noen prøvelser vedvarte.

Wilford Woodruffs læresetninger

Prøvelser og motgang gir oss erfaring og bidrar til å forberede oss til celestial herlighet

Uten tvil har menn og kvinner mang en gang undret hvorfor Gud noensinne plasserte menn og kvinner i en verden som denne, hvorfor han lar sine barn gjennomgå sorg og lidelser her på jorden. Herren har åpenbart noe for oss om dette, og vi har lært nok om det til å vite at dette er nødvendig.⁴

Det synes åpenbart at det er Guds hensikt å la sine hellige bli grundig prøvet og testet, så de kan vise sin integritet og kjenne beskaffenheten av den grunnvoll de bygger på.⁵

Selv om vi noen ganger har og har hatt lyst til å klage fordi vi opplever motgang, forfølgelse og lidelse, ønsker jeg likevel å si til mine brødre og søstre at dette er Guds helliges arv… Jeg har aldri lest at Guds folk i noen evangelieutdeling har opplevd livet, som den sekteriske verden ville si, som bare en dans på roser, uten motgang av noe slag… Vi har måttet gjennomgå prøvelser mange ganger, og jeg tror ikke vi skulle klage, for hvis vi ikke hadde noen prøvelser, ville vi neppe føle oss hjemme i den andre verden sammen med profetene og apostlene som ble gjennomsaget, korsfestet osv. for Guds ords og Jesu Kristi vitnesbyrds skyld.⁶

Det er umulig … for Guds hellige å arve et celestialt rike uten at de blir prøvet for å se om de vil forbli lydige mot Herrens pakter eller ikke.⁷

Jesus … steg ned under alt så han kunne heve seg over alt og fatte alt. Ingen steg lenger ned enn verdens Frelser. Han ble født i en stall, svøpt og lagt i en krybbe. Derfra gikk veien til korset gjennom lidelse blandet med blod til en nådens trone. I hele sitt liv hadde han ingen jordiske eiendeler som det syntes verdt å eie. Hele hans liv var preget av fattigdom, lidelse, smerte, plager, arbeid, bønn, sorg og bedrøvelse inntil han oppga ånden på korset. Likevel var han Guds førstefødte sønn og verdens Forløser. Man kan spørre hvorfor Herren lot sin Sønn komme hit og leve og dø som han gjorde. Når vi kommer til åndeverdenen og sløret blir dratt til side, vil vi kanskje forstå hvorfor.

I Guds handlemåte med menneskene synes det som vi er født for å ha smerte, lidelse, sorg og prøvelser. Gud har bestemt at den menneskelige familie skal gjennomgå dette. Hvis vi bruker denne prøvetiden riktig, vil erfaringene vi høster til slutt vise seg å være en stor velsignelse for oss, og når vi mottar udødelighet og evig liv, opphøyelse, riker, troner, fyrstedømmer og makter med alle velsignelser som er forbundet med Kristi evangeliums fylde, vil vi forstå og fatte hvorfor vi ble kalt til en vedvarende kamp de få årene vi tilbragte i kjødet.⁸

Hva er det vi kan gjøre eller lide, sammenlignet med de mange riker, troner og fyrstedømmer som Gud har åpenbart for oss?⁹

I krigen mellom mørke og lys vil Herren og hans folk seire

Motstand mot Gud og hans Kristus, motstand mot lys og sannhet har eksistert siden verdens begynnelse og til denne dag. Dette er den krig som begynte i himmelen og som har pågått gjennom alle tider og som vil fortsette helt til verdens ende, inntil han regjerer som har rett til å regjere, når han skal komme i himmelens skyer med herlighet for å belønne enhver etter de gjerninger som er gjort i legemet.¹⁰

Den krigslyst som tilkjennegis i denne tid, har eksistert i alle tider når prestedømmet har vært på jorden. Det har alltid pågått en kamp mellom lys og mørke, Gud og djevelen, hellig og synder, riktige prinsipper og feilaktige læresetninger. Vi har selv en kamp med de onde tilbøyeligheter i vår natur.¹¹

Det er to krefter på jorden og blant jordens innbyggere – Guds kraft og djevelens kraft. I vår historie har vi hatt noen svært spesielle erfaringer. Når Gud har hatt et folk på jorden – uansett i hvilken tidsalder – har Lucifer, morgenrødens sønn, og de millioner falne ånder som ble kastet ut av himmelen, ført krig mot Gud, mot Kristus, mot Guds verk og mot Guds folk. Og de nøler ikke med å gjøre det i vår tid og generasjon. Når Herren har løftet sin hånd for å utføre noe, har disse krefter gått inn for å kullkaste det.¹²

Vi må ikke bare kjempe mot mørkets krefter, de usynlige krefter som omgir oss, men vi må kjempe mot svært mange ytre omstendigheter og svært mange vanskeligheter som vi nødvendigvis må støte på. Jo mer av dette vi må takle, desto mer skulle vi bli stimulert til handling og til å arbeide av all vår kraft for Herren for å opprette rettferdighet og sannhet og for å bygge opp Guds verk og påse at hans navn blir holdt i ære på jorden.¹³

Da engelen overleverte [Mormons bok] til Joseph Smith, visste djevelen at det var grunnlaget til et system som ville felle hans rike. Den utdrivelse osv. som dette folk har gjennomgått, [har] ikke vært en følge av at de har brutt loven – at de har vært mer ugudelige enn andre – men det skjedde fordi de la grunnvollen til Guds rike som skulle vokse og tilta … og berede veien for Herren Jesu Kristi komme, han som er kongers Konge og herrers Herre, som vil komme og regjere over hele jorden. Og alle andre riker og presidenter og fyrster og deres undersåtter vil bli nødt til å erkjenne at Jesus er Kristus. Det siste-dagers verk som vi representerer, vil binde djevelens makt som har dominert blant menneskenes barn… Derfor er det ikke underlig at djevelen blir rasende og opphisser de ugudelige til å kjempe imot det. Herren vil inspirere sine tjenere og gi dem evne til å opprettholde dette rike på jorden. Han står ved roret. Jeg ville ikke gi meget for det hvis ikke han var dets opphavsmann – det kunne ikke bestå uten at han står imot den store styrke som kjemper imot det.¹⁴

Vi må bli klar over og føle vår plikt og kalle på Herren i ydmykhet og holde oss nær til ham. Våre øyne vil bli åpnet, slik tilfellet var med den unge mannen, oldtidsprofeten Elisas tjener, og vi vil se at det er flere som er med oss enn imot oss [se 2. Kongebok 6:8-17], og at motstanden bare tjener til å fremskynde oppfyllelsen av Guds hensikter. Sett din lit til Gud, stol på hans løfter og lev opp til det lys og den kunnskap du har. Da vil alt bli vel med deg enten du lever eller dør.¹⁵

Herren våker over oss i trengselstider og styrker oss i forhold til vår tro, ydmykhet og lydighet

Vi har visselig aldri gjennomgått mer enn Frelseren, heller ikke like meget. Men gjennom hele sitt liv forble han sann og trofast mot sin Fader og sitt kall som verdens Frelser. Han ba meget, og han sørget over verdens synder. I dag er han i vår midte. Han er vår talsmann hos Faderen [se L&P 29:5]. Han våker over oss, og han vil gjøre alt han kan for vår frelse.¹⁶

Vi har blitt forfulgt, vi har blitt plaget, og vi har gjennomgått alvorlige prøvelser i livet. Men Herren har ført oss gjennom alt dette.¹⁷

Katastrofer og uro øker i omfang på jorden, og det er en mening med dette. Husk dette, og overvei disse saker. Hvis du gjør din plikt og jeg gjør min, vil vi være beskyttet og komme gjennom vanskelighetene i fred og trygghet.¹⁸

Det krever selvstendighet, ærlighet, tro på Gud og en fast karakter å leve som en siste-dagers-hellig i en misbilligende verden og midt oppe i prøvelser og vanskeligheter og forfølgelse.¹⁹

Daniel var beredt til å gå inn i løvehulen. De tre hebreerbarna [Sadrak, Mesak og Abed-Nego] var ikke redd for det som ventet dem. Apostlene holdt tappert fast ved sannheten og vek ikke tilbake for døden for sannhetens skyld. Hvorfor kunne disse menn og andre under lignende forhold holde fast ved sin overbevisning uten å vakle? For det første fordi de hadde sannheten og kjente den selv. For det annet fordi Den hellige ånd, Trøsteren, styrket dem slik bare denne kraft kan i alle trengsler som Guds folk må gjennomgå. Og slik er det i dag.²⁰

Jeg har ofte tenkt at jeg aldri har sett dette folk lykkeligere enn i tider med den største fattigdom, med fordrivelse og plager for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Guds ånd har vært med dem, og i deres ydmykhet og lidelser har Den hellige ånd, Trøsteren, vært deres konstante ledsager, og de har blitt fylt med glede og trøst og har frydet seg for Herren over alle disse ting. De ville ikke ha følt det slik hvis de ikke hadde forsøkt å holde Herrens bud.²¹

Vi må omvende oss og ydmyke oss for Herren vår Gud, så vi kan få Den hellige ånd og i større grad glede oss over at denne forbereder oss til det som ligger foran oss.²²

Jeg ønsker å bære mitt vitnesbyrd for de siste-dagers-hellige. Gud er med dette folk. Han staker ut vår kurs og vil fortsette å gjøre så hvis vi bare vil lytte til hans røst, og han vil fortsette å vise oss tilstrekkelig nåde til å motstå prøvelser og trengsler. Herren har vært barmhjertig mot sitt folk i enhver tidsalder. Men som Kristus led, som apostlene led – noen av dem endog til døden – for Jesu vitnesbyrds skyld, slik har de siste-dagers-hellige lidd, og noen av dem har også beseglet sitt vitnesbyrd med sitt blod. De har blitt kalt til å gjennomgå alvorlige vanskeligheter for evangeliets skyld, men det har aldri blitt krevet av oss å utholde mer enn vi er i stand til, og det vil heller aldri skje så lenge vi følger himmelens råd.²³

Guds hånd er utstrakt for å frelse dette folk, og uansett hvor mørke skyene kan synes, uansett hvor stor forfølgelsen, undertrykkelsen og motstanden kan bli mot dette verk, har Herren helt fra dets begynnelse av og til denne dag våket over dets interesser, og han har støttet og bevart det og vil fortsette å gjøre så helt til siste slutt, til Sion står opp og ifører seg sine skjønne klær og alle de store begivenheter i de siste dager er fullført.²⁴

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Les historien på s. 209-11. Hva lærer du av denne historien?
Mange lurer på hvorfor Gud lar sine barn «gjennomgå sorg og lidelser» (s. 211). Hvordan besvarte president Woodruff dette spørsmålet? (Se s. 211-12.)
Hvorfor var det nødvendig for Jesus å lide? (Se s. 212, se også Alma 7:11-12, L&P 88:6.) Hvordan reagerte han på motstand? (Se s. 214.) Hvordan kan vi følge hans eksempel?
President Woodruff forkynte at krigen mellom lys og mørke «har pågått gjennom alle tider» (s. 212). Hvordan ser du at denne krigen fortsetter i dag? Hva kan vi gjøre for å forsvare oss selv og vår familie i denne kampen? (Se s. 213-15.)
Hvordan har du blitt «stimulert til handling» (s. 213) på grunn av prøvelser?
Les 2. Kongebok 6:8-17. Hva gjør inntrykk på deg i denne historien? Hva lærte president Woodruff oss da han henviste til denne beretningen? (Se s. 213-14.)
Hvordan hjelper Herren oss å takle våre prøvelser? (Se s. 214-15, se også Mosiah 24:13-16.) Hva må vi gjøre for å motta den trøst og styrke Herren tilbyr? Hvordan har Herren hjulpet deg å tåle motgang?

Aktuelle skriftsteder: 2. Nephi 2:11-24; Alma 36:3; L&P 58:2-5; 101:1-5; 121:7-8, 29; 122:5-9