Undervis og lær ved Ånden

Vi trenger Den hellige ånds veiledning når vi lærer om evangeliet og når vi underviser andre i det.

Fra Wilford Woodruffs liv

Da eldste Wilford Woodruff forberedte seg til en konferanse i oktober 1855, ba han om veiledning om hva han og hans brødre skulle lære folket. Som svar på bønnen mottok han følgende åpenbaring: «La mine tjenere erverve seg Den hellige ånd og ha min Ånd hos seg. Det vil fortelle dem hva de alltid skal lære folket. Og gi folket beskjed om at de skal ha min Ånd hos seg, da vil de bli i stand til å forstå Herrens ord når det blir forkynt for dem.»¹

Med et varig vitnesbyrd om dette prinsippet begynte president Woodruff ofte sine konferansetaler med å gi uttrykk for et ønske om å undervise ved Den hellige ånds kraft. Dessuten minnet han ofte de hellige om deres plikt til å lytte og lære ved den samme kraft. Han sa en gang: «Vi er alle avhengige av Herrens ånd, av åpenbaring, av inspirasjon, av Den hellige ånd for å være kvalifisert til å undervise folket som vi er kalt til å tale til. Og hvis Herren ikke gir meg Den hellige ånd her i ettermiddag, lover jeg dere alle [at] dere ikke vil få meget ut av bror Woodruff.»²

Wilford Woodruffs læresetninger

Vi må forkynne evangeliet bare når vi blir inspirert av Den hellige ånd

Jeg er ikke i stand til og heller ikke er noe menneske i stand til å undervise menneskenes barn og oppbygge dem i Jesu Kristi evangelium uten åpenbaring, uten Den allmektige Guds inspirasjon. Derfor ber jeg om de siste-dagers-helliges tro og også deres bønner. Jeg trenger at Guds ånd hjelper meg, slik enhver trenger som forsøker å undervise folket i det som hører himmelens rike til.³

Jeg tror at ingen, i denne eller en hvilken som helst annen generasjon, er i stand til å undervise og oppbygge jordens innbyggere uten Guds ånds inspirasjon. Som et folk har vi blitt gitt oppgaver … som har lært oss, i alle våre administrative gjøremål og i alt vårt arbeid, nødvendigheten av å anerkjenne Guds hånd i alle ting. Vi føler at dette er nødvendig i dag. Jeg vet at jeg ikke er kvalifisert til å undervise hverken de siste-dagers-hellige eller verden uten Guds ånd. Jeg trenger denne … og også deres tro og bønner, så mitt sinn kan bli ledet i en retning som er gagnlig for dere. Når jeg underviser offentlig, lar jeg aldri mitt sinn følge noen annen retning enn den som Ånden befaler meg, og dette er den situasjon vi alle er i når vi er sammen med de hellige, eller når vi går ut for å forkynne evangeliet.⁴

Herren sa gjennom Joseph Smith: «Og hva som helst de taler når de er drevet av Den Hellige Ånd, skal være hellig skrift, skal være Herrens vilje, skal være Herrens sinn, skal være Herrens ord, skal være Herrens røst og Guds kraft til frelse.» [L&P 68:4.] Hvorfor er det slik? Fordi Den hellige ånd tilhører Guddommen, og når en mann taler ved Den hellige ånd, er det derfor Herrens ord. Vi skulle søke å få denne Ånd slik at den kan være med oss hele tiden og bli et åpenbaringens prinsipp for oss.⁵

Dette folks sinn trenger kontinuerlig næring, og vi må alle stole på at Den hellige ånd og Herren vil gi vårt sinn næring fra den uuttømmelige intelligensens kilde som kommer fra Gud, for vi kan ikke få næring til menneskenes udødelige sinn fra noen annen kilde.⁶

Menneskene er i besittelse av en ånd som må vare for evig, en ånd som kommer fra Gud, og om de ikke gis næring fra den samme kilde eller kraft som skapte dem, blir de ikke og kan de ikke bli mettet.⁷

Hvis vi ikke har Den hellige ånd, har vi ikke rett til å undervise.⁸

Når vi underviser i evangeliet, må vi huske at de tydeligste og enkleste sannheter er de som oppbygger mest

Jesu Kristi åpenbaringer lærer oss at Frelseren ble født i kjødet, og Faderen sa at han ikke ga ham en fylde til å begynne med, men han fortsatte fra nåde til nåde inntil han hadde mottatt en fylde og ble kalt Guds Sønn fordi han ikke mottok en fylde til å begynne med [se L&P 93:12-14]. Vi skulle på samme måte søke av hele vår sjel å vokse i nåde, lys og sannhet, slik at vi når tiden er inne, kan motta en fylde [se L&P 93:20].

Herren har mange prinsipper til oss, og de største prinsippene han har til oss, er de enkleste og tydeligste. Evangeliets første prinsipper, de som leder oss til evig liv, er de enkleste. Likevel er det ingen som er mer strålende eller viktige for oss. Mennesker kan anstrenge seg for å fremvise sine talenter, sin lærdom og kunnskap enten det gjelder å skrive eller forkynne, de kan prøve å forkynne det gåtefulle og presentere noe underlig, stort og fantastisk, og de kan arbeide for dette av all sin makt, sinn og styrke uten hjelp fra Guds hellige ånd. Likevel blir ikke folket oppbygget, og deres forkynnelse vil ikke føre til særlig tilfredshet. Det er det tydeligste og enkleste som oppbygger oss mest hvis det blir forkynt ved Guds ånd, og det finnes ikke noe viktigere eller mer gagnlig for oss. Hvis vi har denne Ånd med oss, hvis den er hos oss kontinuerlig og opplyser vårt sinn dag og natt – er vi på den sikre sti.⁹

Jeg vil si at blant mine bekjente i denne kirke har jeg fra tid til annen sett menn stå frem for å prøve å være Guds tjenere. De prøver å forklare ting de ikke vet noe om, for at de skal synes kunnskapsrike. Det forekommer mye av dette i denne tidsalder. Det var en ledende eldste i Kirken som gikk ut blant folket og forkynte visse prinsipper. Joseph hørte om det og ville at han skulle forklare doktrinen skriftlig for ham. Han skrev den, og da han var ferdig, leste han den for profeten. Han spurte hva Joseph mente om den. «Det er et nydelig system,» sa Joseph, «men jeg finner bare én feil ved det – .» «Hva er det, bror Joseph?» Joseph svarte: «Det er ikke sant.» Så jeg sier at det stadig er noen som mener de er dyktige, og som prøver å forkynne noe som ikke er i Lære og pakter og i Kirkens bøker og som ikke er sant…

Forkynn sannheten slik dere forstår den. Spekuler ikke over ting dere ikke vet noe om, for det gagner ingen. Hvis dere lytter til falsk lære, vil dere bli ledet bort av falske ånder. Husk dette og legg dere dette på sinnet, så vil dere klare dere bra. Hold dere på sannhetens veier, så vil alt være vel med dere.¹⁰

Når vi kommer sammen for å lære om evangeliet, trenger vi like meget Ånden som læreren gjør

Jeg er sikker på at Guds ånd kan være med ikke bare dem som taler og underviser…, men også med dem som sitter og lytter.¹¹

Vi trenger alle Den allmektiges inspirasjon…, enten vi taler eller lytter.¹²

Jeg sier til mine brødre og søstre, la oss prøve å forberede vårt sinn og hjerte ved bønn til Herren for å få tilstrekkelig av Åndens lys og Den hellige ånds innflytelse til å se og bli bevart på livets vei, og at vi – når vi mottar Guds tjeneres læresetninger og veiledning – må være villige til å samle dem i vårt hjerte og praktisere dem i vårt liv.¹³

Hvis vi har den del av Guds ånd som det er vårt privilegium å ha, og foredler vårt kall, skal vi få det vitnesbyrd vi bør ha når en ny læresetning blir presentert eller en gammel blir forklart mer i dybden. På denne måten vil vi ha nytte av våre brødres forkynnelse og bli i stand til å samle det evige livs prinsipper.¹⁴

Jeg håper og ber om at vi, når vi kommer sammen, kan glede oss over Guds ånd og at våre hjerter er forenet, at våre bønner kan stige opp til Herren, at hans velsignelser kan være med oss og at de som taler til oss, kan gjøre dette ved Den hellige ånds inspirasjon og Guds kraft.¹⁵

Vi skulle vie [læreren] oppmerksomhet, våre bønner og vår tro, og hvis vi gjør dette, vil vi motta fra hans hjertes gode forråd ting som vil være til gagn for oss.¹⁶

Når noen i denne kirkens presidentskap eller i De tolvs quorum eller noen av eldstene reiser seg … for å tale, må dette folk ha tillit til dem og forvente at de vil ha Den hellige ånd i tilstrekkelig grad til å si noe som vil oppbygge dem. Folket står nesten samlet i tillit til dette. Jeg vil på den annen side si at presidentskapet, De tolv og eldstene … forventer at folket [også] vil ha Herrens ånd så de kan komme til å forstå – og dette er like nødvendig – så de kan forstå det som blir sagt dem, i like stor grad som det kreves av brødrene som taler, at de underviser i Jesu Kristi lære, prinsipper og åpenbaringer.

Når folkets sinn blir påvirket og opplyst av Guds kraft og Den hellige ånds gave så de kan verdsette og sette pris på den evige sannhets prinsipper og åpenbaringene Gud har gitt, … da er de beredt til å nyte godt av velsignelsene som blir utøst over dem. Enhver av dere som har erfart denne velsignelsen, og jeg antar at alle har gjort det til tider, har i visse perioder av livet blitt forbløffet over at det har foregått en slik forandring i deres sinn. Jeg vet at dette er tilfellet med meg selv, og jeg formoder at det er slik for andre.

Det [har] hendt at mitt sinn har blitt åpnet så det har forstått Guds ord og hans tjeneres lærdommer. – Mitt sinn har blitt åpnet og påvirket av Guds kraft og Den hellige ånds gave. Så mens jeg har sittet her og hørt presidentskapet og Guds tjenere forkynne rettferdighetens prinsipper og Guds ord til oss, har jeg følt styrken, kraften og betydningen av disse evige sannheter som de har fremlagt for vårt sinn, mens de samme sannheter kan ha blitt forkynt andre ganger uten å gjøre det samme inntrykk på mitt sinn.

… Jeg anser det som viktig at vi anstrenger oss for å få denne Ånd, å få den i større grad og ha den med oss, slik at vårt sinn er beredt til å motta det som forkynnes når vi hører det…

Jeg vil nå si at all den stund mange av oss har mottatt evangeliet og kommet sammen med Guds hellige, er det viktig at vi arbeider i dag, at vi lever under Åndens innflytelse så den kan fortsette å utvikle og lede oss i det vi gjør blant menneskenes barn. – Når så en mann har Den hellige ånd og hører frelsens tydelige, enkle sannheter, synes de mer verdifulle enn alt annet, og han er rede til å ofre alt av timelig natur for å sikre seg frelse. Men når folks sinn blir formørket, mister de Den hellige ånd og verdien av evangeliet, og de forstår ikke hvilket privilegium og hvilken ære det er å være sammen med Guds hellige… De er heller ikke lenger trofaste mot sin himmelske Fader og ærer hans navn på jorden eller verdsetter sin omgang med dem som bærer det hellige prestedømme. Derfor går de inn i mørket… Vi forundres og undres når vi blir opplyst av Guds ånd og åpenbaringene han har gitt oss. Når vi så vekkes og forstår betydningen av disse tingene, ser vi hvilken virkning og betydning de vil ha for oss, ikke bare ved å berede vårt sinn til å komme til åndeverdenen, men berede oss til å møte vår Fader i himmelen.¹⁷

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Les president Woodruffs uttalelser i de første to avsnittene av dette kapitlet (side 55). Hva forteller disse uttalelsene om ham? Hvilken innsikt gir de oss om det å undervise og lære?
Hva lærer du av president Woodruffs ord om å undervise ved Åndens kraft? (Se side 55, 57. Se også 2. Nephi 33:1-2.) Hvordan kan vi forberede oss til å motta Den hellige ånds veiledning når vi underviser?
Hvilken erfaring har du med å undervise og lære ved Ånden?
Les den delen som begynner på side 58. Hvorfor er det farlig å spekulere over ting vi ikke forstår? Hvorfor blir vi mest oppbygget av tydelige og enkle sannheter?
Hvilke plikter har de som skal lære? (Se s. 59-61.) Hvordan kan vi få mest utbytte av en leksjon eller tale om evangeliet? Overvei eller drøft hvordan dere kan forberede dere til å bli undervist av Ånden.
Se nest siste avsnitt på side 59. Hvordan har du i din erfaring med å undervise i evangeliet hatt nytte av tilhørernes eller klassemedlemmenes oppmerksomhet, bønner og tro?
Hvordan kan prinsippene i dette kapitlet hjelpe oss i vårt studium av denne boken? (Se også side V-IX.) Hvordan gjelder disse prinsippene når det gjelder å lære om og undervise i evangeliet i vårt hjem?

Aktuelle skriftsteder: Hebreerbrevet 4:2, 2. Peter 1:21, 2. Nephi 31:3, Alma 17:2-3, L&P 11:18-21, 42:14, 50:13-22, 52:9, 100:5-8