Timelig og åndelig arbeid «går hånd i hånd»

I våre anstrengelser for å styrke vår familie og bygge opp Guds rike på jorden må vi arbeide både timelig og åndelig.

Fra Wilford Woodruffs liv

I Kirkens tidligste tid formante profeter og apostler hyppig folket til å gjøre sin del for å bygge opp Guds rike. Dette krevde både åndelig og fysisk arbeid. I tillegg til å be, studere Skriftene og forkynne evangeliet bygget de hellige boliger og byer, opprettet offentlige skoler, dyrket og vannet hard jord og fraktet granitt fra fjellene for å bygge Salt Lake tempel. I 1857, ti år etter at de siste-dagers-hellige pionerer først kom til Saltsjødalen, sa eldste Wilford Woodruff: «Hvis vi setter i gang og bygger opp Guds rike istedenfor oss selv, spiller det ingen rolle hvordan vi gjør det, om vi gjør det ved å bygge en kanal eller et tempel, forkynne evangeliet, dyrke jorden eller noe annet… Vi vil oppdage at Herren vil hjelpe og støtte oss og gi oss sin kraft og hjelpe oss i alt vi må gjøre.»¹

De som kjente president Woodruff, visste at han ikke bare snakket om verdien av hardt arbeid – han anvendte prinsippet i sitt liv. I tillegg til å foredle sine kall i prestedømmet var han flittig i fysisk arbeid, selv i høy alder. Andrew Jenson, en siste-dagers-hellig historiker, skrev: «Hans flid var så iøynefallende at da han var nitti år og et av hans barnebarn overgikk ham litt i å luke grønnsaker i kjøkkenhagen, var han tydelig forlegen og sa: “Det er første gang i mitt liv at et av mine barn noensinne har overgått meg i luking.”»²

En samtidig av president Woodruff bemerket: «Han elsket arbeid, ikke bare for arbeidets skyld, men fordi det var forbundet med en guddommelig befaling. For ham var det heller ikke bare et middel til å komme seg frem i verden, til å skaffe flere bekvemmeligheter og mer komfort for seg selv og dem som var avhengige av ham. For ham var det en velsignelse, et privilegium, en anledning som han alltid benyttet seg av så snart hans kall tillot det… Å svette var en like stor guddommelig befaling som å be, og i sitt liv var han i høyeste grad et eksempel på det enkle kristne liv som bidrar til menneskers fysiske, mentale og moralske ve og vel. Han trodde oppriktig at fysisk slit var overordentlig viktig. Han elsket det og gledet seg over det.»³

Wilford Woodruffs læresetninger

Når vi bygger opp Guds rike, har vi timelige plikter vi må utføre

Vår president [Brigham Young] har ofte fortalt oss at vi ikke kan skille det timelige fra det åndelige, men at dette må gå hånd i hånd. Slik er det, og slik må vi arbeide når det gjelder å bygge opp Guds kirke og rike.⁴

Noen har vært av den oppfatning at denne kirkes presidentskap og De tolv apostler ikke skulle ha noe med timelige saker å gjøre. Vi ville være i dårlig forfatning hvis vi ikke tok oss av timelige saker.⁵

Vi bygger opp Guds rike i bokstavelig forstand på jorden, og vi har timelige plikter å utføre. Vi bebor fysiske legemer, vi spiser fysisk mat, vi bygger fysiske hus, vi aler opp fysisk kveg og fysisk hvete. Vi kjemper med fysisk ugress og med fysiske fiender i vårt jordsmonn, og alt dette medfører naturligvis at det er nødvendig å ta seg av og utføre mange fysiske og slitsomme oppgaver, og de er selvfølgelig inkludert i vår religion.⁶

Vi kan ikke bygge opp Sion sittende på en trestubbe og synge oss til evigvarende lykksalighet. Vi må dyrke jorden, hente stener og elementer ut fra fjellene og oppføre templer til Den høyeste Gud. Og dette fysiske arbeid krever himmelens Gud av oss i like stor grad som han krevet at Kristus skulle dø for å forløse verden, eller i like stor grad som Frelseren krevet at Peter, Jakob og Johannes skulle gå ut og forkynne evangeliet til jordens nasjoner. Dette er den store evangelieutdeling da Guds Sion må bygges opp, og vi siste-dagers-hellige må bygge det.⁷

I timelige saker skulle vi ønske Herrens og hans tjeneres råd velkommen

Fra dette verks begynnelse til nåværende tid har det vært vanskeligere for Guds tjenere å få folket beredt åndelig til å la Herren styre og kontrollere dem med hensyn til deres fysiske arbeid og midler enn i saker som angår deres evige frelse…

Det er noe underlig ved dette, men jeg tror at det sannsynligvis er en konsekvens av den stilling vi befinner oss i. Det er et slør mellom menneskene og det evige. Hvis dette sløret ble tatt bort og vi var i stand til å se det evige slik det er for Herren, ville intet menneske bli fristet av gull, sølv eller denne verdens gods, og ingen ville på grunn av verdens gods og gull være uvillige til å la Herren styre seg. Men her har vi handlefrihet, og vi befinner oss i en prøvetid, og det er et slør mellom oss og det som er av evig natur, mellom oss og vår himmelske Fader og åndeverdenen. Herren vår Gud har en vis og betimelig hensikt med dette – han vil prøve menneskenes barn og se om de vil rette seg etter hans lov eller ikke i den situasjon de er plassert i her. Siste-dagers-hellige, overvei disse tingene. Vi har av hele vårt hjerte vært villige til å la Joseph Smith, president Young og folkets ledere råde og rettlede oss med hensyn til våre evige interesser. Velsignelsene som er beseglet på oss ved deres myndighet, strekker seg til den andre siden av sløret og er i kraft etter døden, og de påvirker vår fremtid inn i evighetens uendelige tidsaldre.

På Abrahams, Isaks og Jakobs tid, på Jesu og apostlenes tid fikk mennesker velsignelser beseglet på seg, riker, troner, fyrstedømmer og makter, med alle velsignelser som tilhører den nye og evige pakt. Man kan spørre: Er disse evige velsignelser av interesse for oss? Det er de, eller det skulle de være. Er disse velsignelser verdt vår jordiske rikdom, enten vi har lite eller meget? Er frelse, er evig liv verdt et par okser, et hus, noen mål jord eller noe vi eier her på jorden? Hvis så er, bør vi sannelig være like rede til å la Herren styre og kontrollere oss i alt vårt fysiske arbeid som i vårt åndelige.

Dessuten, når en mann dør, kan han ikke ta med seg sitt kveg, sine hester, hus eller landeiendommer. Han går i graven, alt kjøds hvilested. Ingen unnslipper dette, dødens lov gjelder alle. Alle dør i Adam, mens alle blir gjort levende i Kristus [se 1. Korinterbrev 15:22]. Alle forstår vi at døden har kommet til alle mennesker, men … ingen av oss vet når det blir vår tur, selv om vi vet at det ikke vil gå lang tid før vi vil bli kalt til å følge generasjonene som har gått før oss. Når vi tenker over dette, mener jeg vi alle skulle være villige til å la Herren lede oss i timelige saker.⁸

Livsførsel som gjenspeiler evangeliet, inkluderer åndelig og timelig utdannelse kombinert med ærlig arbeid

Det er et ordspråk eller ordtak som jeg har hørt ganske mange ganger og som jeg synes er ganske vektig, og det lyder: «Sannheten er mektig og vil seire.» Jeg mener dette har blitt tilkjennegitt i enhver situasjon der sannhet har blitt brukt enten på det timelige eller åndelige, på nasjoner eller familier eller enkeltpersoner, på verden eller på Guds rike.⁹

Oppbyggingen av Guds Sion i disse siste dager omfatter, for å si som sant er, alt som vi er engasjert i, både timelig og åndelig. Vi kan ikke omtale noe emne som er rettmessig og lovlig i Guds og menneskers øyne som ikke er innbefattet i vår religion. Jesu Kristi evangelium som vi har akseptert og som vi forkynner, inkluderer all sannhet og alle rettmessige kall og stillinger som mennesker har.¹⁰

Våre barn skulle ikke forsømmes. De skulle få riktig utdannelse både i åndelige og timelige ting. Det er den beste arv foreldre kan gi sine barn.¹¹

Etter hvert som sansen for det som kan kalles boklig lærdom, øker, skulle ikke fysisk arbeid forsømmes. Utdannelse av sinnet og opplæring av legemet skulle gå hånd i hånd. En dyktig hjerne skulle forenes med en dyktig hånd. Kroppsarbeid skulle respekteres blant oss og alltid betraktes som hederlig. Den tendens som er altfor vanlig nå, at unge menn får en overfladisk utdannelse og så mener at de er uegnet til mekaniske eller andre fysiske yrker, er en tendens vi ikke skulle la utvikle seg blant oss… Alle skulle gjøre det til en æressak å produsere og ikke bare konsumere. Våre barn skulle lære å være selvhjulpne ved egen flid og egne ferdigheter, og ikke bare det, de skulle også lære å hjelpe andre og at å gjøre det ved ærlig arbeid er et av de mest hederlige midler som Gud har gitt sine barn her på jorden. God utdannelse for Sions ungdom er et emne av største betydning.¹²

Når det gjelder vår økonomi, skulle vi forsørge vår familie, etterleve tiendeloven, være generøse med våre midler og unngå gjeld

Hva våre timelige saker angår, må vi arbeide og forsørge oss selv.¹³

Når det gjelder rikdom og velstand, ønsker jeg ikke dette hvis det vil fordømme meg. Jeg ville like å ha nok til å gi min [familie] klær, sko og mat og gjøre det komfortabelt for dem, hvis jeg kan gjøre dette ærlig overfor Herren. Men jeg ville heller at jeg selv og de skulle leve i fattigdom fremfor å leve i velstand og så bli ødelagt. Rikdom er farlig hvis vi ikke kan bruke den slik at den ikke ødelegger oss. Hvis vi ikke kan bruke den til Guds ære og til å bygge opp hans rike, er det bedre å være uten.¹⁴

Noen har betraktet tiendeloven som en slags skatt og byrde som er pålagt dem, men hvem er den for? Vår tiende, vårt arbeid og alt vi gjør i Guds rike, hvem er alt for? … Vår tiende, vårt arbeid, våre gjerninger er ikke for Den allmektiges opphøyelse, men for vår… La oss forstå dette slik det er, så vil det gå oss vel. Å betale tiende, å adlyde enhver lov som er gitt for å opphøye oss og gjøre oss godt, er alt sammen til vårt eget gagn og til våre barns gagn. Det er ikke til noen spesiell nytte for Herren, bare at han finner behag i sine barns trofasthet og ønsker å se dem vandre på stien som fører til frelse og evig liv.¹⁵

Vi kan bare se oss omkring for å bli overbevist om … at de som er generøse og bidrar til Guds verk, blir begunstiget av Herren. Oldtidens Israel erfarte dette, og det er også vår erfaring. Men det er for meget likegyldighet når det gjelder frivillige donasjoner, til tross for alle de dyrebare løfter som er forbundet med dem. De hellige skulle bli minnet om forpliktelsen som påhviler dem. Våre barn skulle også bli undervist om denne plikt, så det kan bli en vane hos dem å være punktlige i disse saker. De som strengt har rettet seg etter disse kravene, kan vitne om den store glede og de mange belønninger de har mottatt som følge av dette.

Denne lov om å være gavmild viser seg å være et av sikkerhetstiltakene Herren har iverksatt for at dette folk skal unngå de onde følger av å være i besittelse av rikdom. Han har fortalt oss at det tilfaller ham å gi jordens rikdommer, men han har advart oss og bedt oss vokte oss for stolthet, så vi ikke blir som nephittene i fordums tid [L&P 38:39]. Vi vet hvilken ødeleggelse det forårsaket for dem, og vi skulle ta enhver forholdsregel for å hindre at rikdom får en katastrofal virkning på oss. Mange kan utholde fattigdom og være ydmyke og leve nær til Herren, [men] kan ikke tåle rikdom. De blir oppløftet i stolthet og blir begjærlige og glemmer sin Gud. Men de som alltid husker Herrens læresetninger angående jorden og dens innbyggere, og som bidrar av midlene Herren gir dem, for å hjelpe de fattige og for å fremme Guds verk, legger bånd på seg selv og gir Satan mindre makt til å lede dem bort.¹⁶

Vi føler at vi skal advare de siste-dagers-hellige mot den dårlige vane å stifte gjeld og påta seg forpliktelser som ofte pålegger dem større byrder enn de kan bære, og fører til tap av hjem og andre eiendeler. Vi vet at det for tiden er vanlig å benytte kreditt så langt det er mulig… Dette er et stort onde som vi, som et folk og som enkeltpersoner, omhyggelig skulle sky. Så langt som mulig skulle vi handle ifølge prinsippet om å betale for det vi kjøper, og våre behov skulle tilpasses så de er innenfor grensen for våre midler. Tilbøyelighet til å spekulere og ta sjansen på vågestykker av et eller annet slag skulle undertrykkes… Vær tilfreds med moderat inntekt, og bli ikke villedet av illusoriske håp om å erverve deg rikdom. Husk en vis manns utsagn: «Men den som løper etter å bli rik, han blir ikke ustraffet» [se Ordspr. 28:20]. La også våre barn lære gode økonomiske vaner og ikke henfalle til ønsker som de ikke kan oppfylle uten å sette seg i gjeld.¹⁷

I alt vi gjør må vi først søke Guds rike

Det er et svært vanlig ønske hos dette folk å bli rik og arbeide for seg selv istedenfor for Guds rike. Men hvilken nytte vil du eller jeg ha av å gi avkall på bønn og sette i gang og bli rik? Hva vil det gagne et menneske å vinne hele verden og tape sin sjel? Ikke meget. Hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel når det kommer [til] den andre siden av sløret? [Se Markus 8:36-37.]

Jeg forundrer meg meget over hvor liten interesse jordens innbyggere generelt viser for sin fremtidige tilstand. Det finnes ikke en person her i dag som ikke skal leve på den andre siden av sløret så lenge som sin Skaper – til evighetens uendelige tidsaldre, og den evige fremtiden til enhver person avhenger av hvordan de få korte årene av livet i kjødet brukes. Jeg spør i Herrens navn: Hvilken verdi har popularitet for deg eller meg? Hva er gull eller sølv eller denne verdens gods for noen av oss utover det å gjøre oss i stand til å skaffe oss det vi trenger å spise, drikke og kle oss med og det vi trenger for å bygge opp Guds rike? Og om vi slutter å be og blir besatt av å skaffe oss verdens rikdom, er dette den aller største tåpelighet og dumhet.

Når vi ser hvordan enkelte oppfører seg, skulle vi tro at de skal leve her for alltid, og at deres evige fremtid avhenger av hvor mange penger de har. Jeg spør av og til de siste-dagers-hellige om hvor meget vi hadde da vi kom hit? Hvor meget hadde vi med oss, og hvor kom det fra? … Jeg tror ingen av oss ble født på hesteryggen eller i en vogn, eller at vi hadde med oss jernbaneaksjer og kveg og hus, men vi ble født nakne som Job, og jeg tror vi skal forlate jorden like nakne som han gjorde [se Job 1:20-21]. Hva betyr så denne verdens rikdom for oss siden den skulle forårsake at vi ikke oppnår frelse? Jeg sier la meg heller være fattig alle mine levedager fremfor dette. Hvis rikdom skal fordømme meg og frata meg herligheten jeg har håp om når jeg holder Guds bud, ber jeg til Gud om at jeg aldri må komme i besittelse av rikdom.

Gud har denne verdens rikdom i sine hender. Gullet og sølvet, kveget og jorden tilhører ham, og han gir til hvem han vil. Da Kristus var på berget, viste Lucifer, djevelen, ham hele verdens herlighet og tilbød å gi alt til ham hvis han ville falle ned og tilbe ham [se Matteus 4:8-9]. Men vet du at den stakkars djevelen ikke eide en eneste fot land i hele verden, og at han ikke engang hadde et legeme, eller tabernakel? Jorden er Herrens fotskammel, og hvis vi noensinne får noe av den til eget bruk, er det Herren som gir oss det. Vi bør være like så trofaste mot vår religion om vi hadde ti tusen millioner dollar som hvis vi ikke hadde noen i det hele tatt. Evig liv er det vi trakter etter eller bør trakte etter, og det skulle være vårt fremste mål, uansett hvordan våre omstendigheter eller vår situasjon er i livet…

Jeg har snakket om å erverve seg rikdom. Jeg finner ingen feil ved rikdom. Gullet og sølvet er Herrens. Vi ønsker at hus skal [bygges], og vi må dyrke jorden. Dette er i orden. Jeg finner ingen feil ved at en mann blir rik. Jeg finner feil ved at vi selger Guds rike, vår førstefødselsrett, selger evangeliet og berøver oss selv for evig liv for å tilfredsstille kjødets appetitt, livets forfengelighet og verdens moter, og går helt opp i dette.¹⁸

Jeg henviser til Jesu Kristi ord som han uttalte til sine tilhengere: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» [Se Matteus 6:33.] Jeg vil si dere, brødre og søstre, vi kan prøve det alle våre levedager, vi kan prøve hver vei og ethvert prinsipp i denne verden, men vi som siste-dagers-hellige kan ikke lykkes ved noen annen fremgangsmåte enn ved først å søke himmelens rike og dets rettferdighet. Når vi gjør dette, vil enhver velsignelse, alt som er godt, enhver opphøyelse, gave, nådegave, ethvert ønske og alt som et godt menneske kan ønske seg som er nyttig og godt i tid og evighet, bli gitt oss.

Svært mange har prøvd å søke lykke uten først å søke himmelens rike, … men de har alltid oppdaget at de har arbeidet i motbakke, og det vil også vi hvis vi prøver det.¹⁹

Vi sikter høyt. Vårt mål er en plass i Guds celestiale rike, å oppnå evig liv, den største av alle Guds gaver til menneskene. All verdens ære, herlighet og rikdom skulle reduseres til ubetydelighet i vårt sinn sammenlignet med en arv i Guds og Lammets nærhet, sammen med alle profetene, apostlene og de hellige, inkludert vår fars hus. Det første er flyktig og forgår snart, mens det andre varer for evig.²⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Hva gjorde president Wilford Woodruff for å følge prinsippene i dette kapitlet? (Se s. 219, 221.)
Hvorfor kan vi ikke «skille det timelige fra det åndelige»? (Se s. 221-22, se også L&P 29:34-35.) Hvordan kan vi anvende denne sannheten i vårt daglige liv? I vår tjeneste i Kirken?
President Woodruff sa at mange ikke følger Herrens råd i timelige saker. Hvorfor tror du det er slik? (Se s. 222-23.) Hvilken rettledning har Kirkens nåværende president gitt om timelige saker?
Les siste avsnitt på s. 222. Hvilken nytte har vi av fysisk arbeid? Hva tror du det betyr å «produsere og ikke bare konsumere»?
Hvilke advarsler ga president Woodruff om penger? (Se s. 224-25.) Hvilke råd ga han om gjeld og kreditt? Hva kan vi gjøre for å bevare et riktig perspektiv?
Hvordan er tiende og offergaver «til vårt eget gagn og til våre barns gagn»? (Se s. 224.)
Hva betyr Frelserens læresetning i Matteus 6:33 for deg? (Se s. 226-27.)
Se gjennom kapitlet for å finne prinsipper som foreldre skulle lære sine barn. Nevn noen konkrete ting som foreldre kan gjøre sammen med sine barn for å undervise om disse prinsippene. Hvilke erfaringer har du hatt i forbindelse med å lære og undervise om disse prinsippene?

Aktuelle skriftsteder: Malaki 3:8-11; Matteus 6:19-21; Jakobs brev 2:14-26; Jakobs bok 2:12-19; L&P 42:42; 58:26-28