Tempelarbeid – la oss vende vårt hjerte til familien og til Herren

Når vi trer verdig inn i Herrens hus, mottar vi ordinanser som hjelper oss å forberede oss, våre forfedre og våre etterkommere til å bo i Guds nærhet for evig.

Fra Wilford Woodruffs liv

Da Kirtland tempel ble innviet 27. mars 1836, var Wilford Woodruff på heltidsmisjon i det sydlige USA. Tre uker senere hørte han om innvielsen og skrev i dagboken sin at nyheten var «i aller høyeste grad strålende».¹ Da han hadde fullført sin misjon, vendte han tilbake til Kirtland og kom dit «til fots i kraftig snevær». Han skrev: «Vi fikk øye på Herrens tempel før vi nådde byen, og jeg frydet meg i sannhet over synet, for det var første gang mine øyne noensinne hadde sett Herrens hus, som var bygget ifølge befaling og åpenbaring.»²

Wilford Woodruffs kjærlighet til tempelarbeid avtok aldri. Han deltok i alle sider av arbeidet – fra oppføringen til innvielsen og fra slektshistorisk arbeid til ordinansarbeid for de døde. Han frydet seg også over tempelordinansene han og hans familiemedlemmer selv mottok.

President Woodruff talte ofte om da han mottok begavelsen. Profeten Joseph Smith, som følte at hans jordiske virke snart var slutt, forrettet begavelsen for De tolv apostlers quorum i Nauvoo, før templet var fullført. President Woodruff vitnet: «Joseph Smith gjorde meg først kjent med nettopp de ordinanser som vi gir til de siste-dagers-hellige i begavelsen. Jeg mottok min begavelse under Joseph Smiths ledelse.»³

Som medlem av De tolv apostlers quorum og senere som Kirkens president deltok Wilford Woodruff i en stadig innsats for å bygge templer. Han hjalp til med arbeidet på templet i Nauvoo, Illinois, og på templer i fire byer i Utah: Logan, St. George, Manti og Salt Lake City. Han holdt innvielsesbønnene for templene i Manti og Salt Lake City.

Salt Lake tempel, som ble fullført etter 40 års hengiven innsats fra de helliges side, betydde noe spesielt for president Woodruff. Han så først templet i detalj i et syn før de hellige nådde Saltsjødalen.⁴ Fire dager etter at de kom til dalen, var han tilstede da president Brigham Young ble inspirert til å velge tempeltomten.⁵ Flere år før templet var fullført, hadde han en drøm der han fikk nøkkelen til templet og president Young instruerte ham om «å la alle som søker frelse, komme inn i templet».⁶ Han var en utrettelig talsmann for fullførelsen av templet, selv i tider med prøvelser og forfølgelse. Og da templet endelig var fullført i april 1893, fulgte han president Youngs instruksjon i drømmen og organiserte tre uker med innvielsesmøter for å sikre at alle de hellige skulle få anledning til å være tilstede.

Etter innvielsen av Salt Lake tempel understreket president Woodruff betydningen av familien i tempelarbeid. Han sa: «Vi vil at de siste-dagers-hellige fra nå av skal spore sin genealogi så langt tilbake som de kan, og bli beseglet til sine fedre og mødre. Få barna beseglet til sine foreldre, og fortsett denne kjeden så langt bakover som dere kan komme.»⁷ (Den historiske beretningen bak denne læresetningen finnes på s. XXXIII-XXXV i bokens innledning.)

I 1894 førte president Woodruff tilsyn med opprettelsen av Genealogisk foreningen i Utah, som førte til Kirkens nåværende verdensomspennende innsats for å hjelpe folk å søke etter sine forfedre. Ett hundre år senere sa eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum: «Det som skjedde dette historiske året, etablerte slektsforskning og tempelarbeid som én funksjon i Kirken.»⁸ Disse begivenhetene var en del av den pågående oppfyllelsen av profetien om at «barnas hjerter skal vendes til deres fedre» (L&P 2:2, se også Malaki 4:5-6).

På grunn av president Woodruffs mange betydelige læresetninger om tempelarbeid er dette det første av to kapitler om emnet i denne boken. Dette kapitlet retter søkelyset mot velsignelsene ved å være tilstede i templet og familiens evige natur, mens kapittel 18 mer retter søkelyset mot arbeidet for de døde.

Wilford Woodruffs læresetninger

Vi deltar i tempelarbeid med himmelsk glede og vet at det bidrar til å forberede oss selv, våre etterkommere og våre forfedre til å bo i Guds nærhet

Det er ikke noe arbeid de siste-dagers-hellige viser større interesse for enn oppføring og fullførelse av templer.⁹

Når jeg overveier hvilken evne vi har til å reise templer til Den høyeste Gud … og anledningen vi har til å gå inn i disse templene og gjøre det arbeid som er nødvendig for vår egen frelse og også for våre dødes forløsning, fryder jeg meg storlig og føler at vi har blitt rikelig velsignet.¹⁰

Disse templenes historie er tilgjengelig for dere. Dere vet at profetene [Joseph og Hyrum Smith] ble drept, og Herren krevde at de hellige bygget [Nauvoo] tempel før de ble drevet ut i ørkenen. Det ble gitt en bestemt åpenbaring som i stor grad inspirerte Guds kirkes eldster til å utføre dette arbeidet [se L&P 124:25-41]. De arbeidet av alle sine krefter, og de fullførte dette arbeidet. De gikk inn i dette templet og mottok ordinanser og begavelser før de forlot det for å dra ut i ørkenen. Disse templer som vi har bygget, … står som et monument for Gud, engler og mennesker over de siste-dagers-helliges tro og gjerninger.¹¹

Det er tydelig at de siste-dagers-hellige verdsetter velsignelsene man oppnår ved dette tempelarbeidet… Vårt hjerte blir fylt av glede, og vi kan ikke avholde oss fra å prise vår Gud og hans godhet mot sitt folk ved å la dem – tross den motstand og de mange vanskeligheter de har måttet kjempe med – oppføre slike bygninger og innvie dem ifølge det mønster han har gitt for deres hellige bruk.

Ingen rettenkende siste-dagers-hellig kan tenke på dette emnet uten å føle himmelsk glede over det Gud har gjort for oss i vår generasjon ved å gi oss, slik han har gjort, ethvert middel til å berede oss, våre etterkommere og våre forfedre til den evige verden som ligger bortenfor vårt nåværende liv. De siste-dagers-hellige er i sannhet et høyst begunstiget folk, og ethvert hjerte og hver bolig i vårt land skulle prise Gud for den store barmhjertighet og godhet han har vist oss. Han har gitt oss de mest dyrebare løfter, og han har innfridd dem opp til nåværende tid. Hvis vi, etter å ha mottatt slike strålende tilkjennegivelser av hans godhet, ble mindre flittige eller mindre lydige og hengivne overfor ham og hans store sak, ville vi være det mest utakknemlige og uverdige folk som noensinne har levet.¹²

Vi ønsker å fortsette i disse templene. Vi ønsker at de skal fylles av siste-dagers-hellige. Vi ønsker at våre brødre og søstre skal fortsette å komme dit og forløse de døde og velsigne de levende.¹³

Fra innvielsesbønnen til Salt Lake tempel: O Herre, vi betrakter med intense og ubeskrivelige følelser fullførelsen av dette hellige hus. Vær så nådig å akseptere dette det fjerde tempel som du har hjulpet dine paktsbarn å oppføre i disse fjellene. I tidligere tider inspirerte du dine tjenere, profetene, med din Hellige ånd til å tale om en tid i de siste dager da fjellet der Herrens hus står, skulle grunnfestes på toppen av fjellene og skulle være høyt hevet over høydene [se Jesaja 2:2, Mika 4:2]. Vi takker deg for at vi har hatt den store anledning å bidra til å oppfylle disse syner som dine fordums seere hadde, og at du i din nåde har latt oss ta del i det store arbeidet.¹⁴

Ved slektshistorisk arbeid og tempelordinanser blir vi beseglet til vår familie og danner et sammenføyende ledd mellom generasjoner

Jesu Kristi evangeliums prinsipper har kraft og gyldighet etter døden. De vil bringe menn og deres hustruer og barn sammen i familieorganisasjonen og vil gjenforene dem i all evighet… De beseglende ordinanser har blitt åpenbart for de siste-dagers-hellige, og de vil være gyldige etter døden, og, som jeg har sagt, vil de gjenforene menn og kvinner for evig i familieorganisasjonen. Derfor er disse prinsipper en del av vår religion, og ved dem vil ektemenn og hustruer, foreldre og barn bli gjenforenet inntil leddene i lenken igjen er sammenføyet tilbake til far Adam. Vi kunne ikke oppnå en fylde av celestial herlighet uten denne beseglende ordinans.¹⁵

Brødre og søstre, herligheten består i at vi, når vi er ferdige med jordelivet, skal ha vår familie hos oss – vår far og vår mor, våre brødre og søstre, vår hustru og våre barn – i oppstandelsens morgen, i den celestiale verdens familieorganisasjon, for å bo der i all evighet. Dette er verdt alt som dere eller jeg kan ofre de få årene vi må tilbringe her i kjødet.¹⁶

La hver mann bli [beseglet] til sin far, da vil dere gjøre nøyaktig det Gud sa da han erklærte at han ville sende Elijah, profeten, i de siste dager [se Malaki 4:5-6]. Profeten Elijah viste seg for Joseph Smith og fortalte ham at dagen var kommet da dette prinsipp måtte iverksettes [se L&P 110:13-16]. Joseph Smith levde ikke lenge nok til å utdype disse ting nærmere. Hans sjel var viet dette arbeidet før han led martyrdøden for Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus Kristus. Han fortalte oss at det må være et sammenføyende ledd mellom alle evangelieutdelinger og i Guds verk fra den ene generasjon til den neste [se L&P 128:18]. Dette lå ham mer på sinnet enn de fleste andre emner som ble gitt ham.

I mine bønner har Herren åpenbart for meg at det var min plikt å be hele Israel iverksette dette prinsipp, og som oppfyllelse av denne åpenbaringen fremlegger jeg det for dette folk… Vi vil at de siste-dagers-hellige fra nå av skal spore sin genealogi så langt tilbake som de kan, og bli beseglet til sine fedre og mødre. Få barna beseglet til sine foreldre, og fortsett denne kjeden så langt bakover som dere kan komme.¹⁷

Fra innvielsesbønnen for Salt Lake tempel: Fader vår, du som er i himmelen, vi presenterer for deg alterne som vi har bygget for at dine tjenere og tjenerinner skal motta sine beseglende velsignelser. Vi innvier dem i vår Herre Jesu Kristi navn til ditt helligste navn, og vi ber deg hellige disse altere, slik at de som kommer til dem, kan føle Den hellige ånds kraft hvile på seg og forstå hvor hellige paktene er som de inngår. Og vi ber om at våre pakter og overenskomster som vi inngår med deg og med hverandre, må bli ledet ved Den hellige ånd, bli helligholdt av oss og akseptert av deg, og at alle de uttalte velsignelser må bli virkeliggjort for alle de hellige som kommer til disse altere, i de rettferdiges oppstandelses morgen…

O, du Gud til våre fedre, Abraham, Isak og Jakob, du som fryder deg over å bli kalt deres Gud, vi takker deg så inderlig i vår overmåte store takknemlighet for at du har åpenbart de krefter som gjør det mulig for barnas hjerte å bli vendt til deres fedre og fedrenes hjerte til barna, så menneskenes sønner i alle generasjoner kan få del i himmelens rikes herligheter og gleder. Vi ber deg bekrefte Elijahs ånd på oss, så vi derved kan forløse våre døde og også knytte oss selv til våre fedre som har gått gjennom sløret, og videre besegle våre døde til å komme frem i den første oppstandelse, så vi som bor på jorden, kan være bundet til dem som bor i himmelen. Vi takker deg for deres sak som har fullført sitt arbeid i jordelivet, så vel som for vår egen, for at fengselsdørene har blitt åpnet, at frihet er forkynt for de fangne og frigjørelse for de bundne. Vi priser deg for at våre fedre, fra den siste til den første, fra nå og tilbake til begynnelsen, kan forenes med oss i ubrytelige lenker sammenføyet ved Det hellige prestedømme, og for at vi som én stor familie forenet i deg og holdt sammen ved din kraft, sammen skal stå for deg og ved din Sønns forsonende blod bli befridd fra all ondskap, bli frelst og helliggjort, opphøyet og herliggjort.¹⁸

Vi må forberede oss åndelig til å motta tempelarbeidets velsignelser

Før du trer inn i templet, … bør du finne et sted hvor du kan be i lønndom. Oppsend dine bønner til Herren, og be om at dine synder ikke bare må bli tilgitt, men at dere alle kan ha Guds ånd og vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus, at Guds ånd kan være med dem som kommer til å være i templet…

Jeg ønsker at de hellige skal gjøre dette, for jeg ønsker å se at de som trer inn i templet, trer inn med rent hjerte og at Guds ånd kan være hos dem, så de kan fryde seg og alle føle denne kraftens påvirkning.¹⁹

Intet medlem av Kirken som anses som verdig til å tre inn i dette hellige hus, kan betraktes som uvitende med hensyn til evangeliets prinsipper. Det er ikke for meget å anta at alle kjenner sin plikt overfor Gud og sin neste. Det er ikke mulig for noen å glemme formaningen om at vi må være fylt av kjærlighet til og barmhjertighet med våre brødre. Derfor kan ingen et eneste øyeblikk være i tvil om hvor overordentlig viktig det er at hvert medlem av forsamlingen har fred med alle sine brødre og søstre og fred med Gud. Hvordan kan vi ellers håpe på å motta velsignelsene han har lovet, hvis vi ikke retter oss etter betingelsene som disse velsignelsene er en belønning for!

Kan menn og kvinner som krenker en Guds lov, eller slike som unnlater å vise lydighet mot hans bud, vente at hvis de bare går inn i hans hellige hus, … vil de bli verdige til å motta – og da vil de motta – hans velsignelse?

Tror de at de så lett kan bli fritatt for omvendelse og det å vende seg fra synd?

Våger de, om så bare i sine tanker, på denne måten å anklage vår Fader for urettferdighet og partiskhet og tillegge ham skjødesløshet med hensyn til å oppfylle sine egne ord?

Visselig vil ingen som hevder å tilhøre hans folk, gjøre seg skyldig i noe slikt.

Derfor må de som er uverdige, slutte å forvente at de skal bli velsignet ved å være tilstede i templet når synd de ikke har omvendt seg fra, fremdeles tilsmusser dem og bitterhet eller endog en utilgivende holdning finnes i deres hjerte imot deres brødre og søstre.

Vi føler at det kunne sies meget om dette sistnevnte emne. I vår streben etter å oppfylle det som veier tyngre i loven, er det en mulighet for at betydningen av denne kjærlighet og vennlighet og barmhjertighet kan bli undervurdert…

… Før vi går inn i templet for å fremstille oss for Herren …, skal vi kvitte oss med alle bitre og uvennlige følelser overfor hverandre. Vi skal ikke bare opphøre med å krangle, men årsaken til kranglingen skal fjernes, og alle følelser som fremkalte den og holdt den ved like, skal fordrives. Vi skal bekjenne vår synd for hverandre og be hverandre om tilgivelse. Vi skal bønnfalle Herren om omvendelsens ånd, og når vi har mottatt den, skal vi følge dens tilskyndelser. Når vi ydmyker oss for ham og søker hverandres tilgivelse, skal vi vise den nestekjærlighet og generøsitet overfor dem som ber om den samme tilgivelse fra oss som vi ber om og forventer fra himmelen.

Slik kan vi komme til det hellige stedet med hjertet fritt for svik og vår sjel beredt til den oppbyggelse som er lovet! Slik skal våre bønner, uforstyrret av en uharmonisk tanke, forenet stige opp til Jehovas ører og nedkalle himmelens Guds utsøkte velsignelser! …

Vi formaner [Kirkens enkelte medlemmer] til å søke sine brødres og søstres fellesskap og deres fulle tillit og kjærlighet og fremfor alt til å søke Den hellige ånds fellesskap og forening. La denne Ånd søkes og verdsettes like flittig innen den minste og mest beskjedne familiekrets som innen fellesskapet i den høyeste organisasjon og i quorumet. La den gjennomtrenge brødrene og søstrene, foreldrene og barna i hjemmet, så vel som Det første presidentskap og De tolv. La den mildne alle uoverensstemmelser mellom medlemmer av stavspresidentskaper og høyråd, så vel som mellom naboer som bor innen samme menighet. La den forene ung og gammel, mann og kvinne, hjord og hyrde, folk og prestedømme i takknemlighetens, tilgivelsens og kjærlighetens bånd, så [vi] kan føle Herrens bifall, og så vi alle kan komme til ham med ren samvittighet for alle mennesker. Da vil det ikke forekomme noen skuffelse med hensyn til velsignelsene som er lovet dem som oppriktig tilber ham. Den hellige ånds gode tilskyndelser vil bli gitt dem, og himmelens skatter, englers samvær, vil også bli gitt fra tid til annen, for hans løfte er gitt og kan ikke slå feil!²⁰

Fra innvielsesbønnen for Salt Lake tempel: Fader vår i himmelen, du som har skapt himlene og jorden og alt som i dem er, du som er den største, fullkommen i barmhjertighet, kjærlighet og sannhet, vi, dine barn, kommer i dag frem for deg, og i dette hus som vi har bygget til ditt helligste navn, bønnfaller vi ydmykt om din enbårne Sønns forsonende blod, så våre synder ikke lenger må ihukommes imot oss for evig, men at våre bønner må stige opp til deg og fritt nå din trone, så vi kan bli hørt i din hellige bolig. Og måtte det behage deg å lytte til våre bønner, besvare dem ifølge din uendelige visdom og kjærlighet, og gi at velsignelsene vi søker, kan bli skjenket oss, ja, et hundre fold, ettersom vi søker av et rent hjerte og med ærlig hensikt å gjøre din vilje og forherlige ditt navn…

Vi kommer frem for deg i glede og takknemlighet, med jubel og hjerter fylt av pris for at du har tillatt oss å oppleve denne dag som vi gjennom disse førti år har håpet på og arbeidet for og bedt om, da vi kan hellige til deg dette hus som vi har bygget til ditt store navn. For et år siden la vi sluttstenen på plass med Hosianna-rop til Gud og Lammet. Og i dag innvier vi hele templet til deg med alt som tilhører det, så det kan være hellig for dine øyne, så det kan være et bønnens hus, et hus for lovprisning og tilbedelse, så din herlighet kan hvile på det, så ditt hellige nærvær alltid kan være tilstede der og det kan være bolig for din høyt elskede Sønn, vår Frelser, og englene som står for ditt åsyn, kan være hellige sendebud som skal besøke det og bringe oss dine ønsker og din vilje, så det kan bli helliggjort og innviet og i alle sine bestanddeler være hellig for deg, Israels Gud, menneskehetens allmektige hersker. Og vi ber deg om at alle mennesker som går over terskelen i dette ditt hus, kan føle din kraft og føle seg tvunget til å erkjenne at du har helliggjort det, at det er ditt hus, et hellighetens sted.²¹

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Hvordan reagerte Wilford Woodruff da han hørte om innvielsen av Kirtland tempel og da han så templet for første gang? (Se s. 167.) Har du hatt lignende opplevelser som det ville være på sin plass å fortelle om?
Hvordan viste de tidlige siste-dagers-hellige sin interesse for templer? (Se s. 170-171.) Hvorfor skulle vi vise tempelarbeid stor interesse?
Les det siste avsnittet på s. 169. På hvilke måter betrakter du tempelarbeid og slektsgranskning som «én funksjon»? (Se s. 172.) Hvordan har dette arbeidet hjulpet deg å vende ditt hjerte til dine forfedre og dine etterkommere?
Hvorfor trenger vi beseglingsordinansen for å «oppnå en fylde av celestial herlighet»? (Se s. 172-173, se også L&P 131:1-4.)
Les gjennom hele kapitlet og se etter uttalelser om familieforhold. Hva kan vi lære av disse læresetningene? Hvordan kan vår forståelse av Herrens hus øve innflytelse på det vi føler for vårt eget hjem?
Hvordan har tilstedeværelse i templet vært til velsignelse for deg og din familie? Hvordan kan foreldre lære sine barn å ha ærbødighet for templet og forberede seg til å motta tempelordinanser?
Side 174-176 inneholder noen av president Woodruffs råd for å hjelpe de hellige å forberede seg til innvielsen av Salt Lake tempel. Hvordan kan disse rådene hjelpe oss hver gang vi går inn i templet?
Hvilke prinsipper undervises det om i innvielsesbønnen for Salt Lake tempel? (Se s. 171-72, 173-174, 176-177.) Overvei eller drøft hvordan teksten i bønnen kan hjelpe oss i vårt tempelarbeid og slektshistorisk arbeid.

Aktuelle skriftsteder: Salme 24:3-5; Matteus 16:18-19; L&P 27:9; 97:10-17; 109; 110; 138:46-48