Følg den levende profet

Når vi er lydige mot Herrens ord som åpenbares til den levende profet, vil vi finne trygghet og lykke i denne verden og opphøyelse i den kommende verden.

Fra Wilford Woodruffs liv

En ettermiddag da Wilford Woodruff var hjemme, fikk han beskjed om at president Brigham Young ønsket å snakke med ham på Kirkens historikers kontor. Da eldste Woodruff hadde fått denne anmodningen fra Kirkens president, dro han «straks til kontoret»,¹ der han på den tiden arbeidet som Kirkens assisterende historiker. Han skrev senere i dagboken sin:

«Da jeg kom inn, spurte president Young meg: “Har du et [heste]spann?” Jeg svarte at jeg hadde et par små ponnier. Han spurte om jeg kunne unnvære dem. Jeg nølte et øyeblikk og sa så: “Ja, sir, jeg kan gjøre alt som ønskes av meg.” Så sa han: “Jeg har et par gode hester som jeg vil la deg ha mens du arbeider her.” Jeg ble svært overrasket. Det kom så uventet. Jeg tok imot hestene og var takknemlig, men jeg sa det kanskje ikke da.»²

Da eldste Woodruff gikk med på å gi avkall på ponniene sine, valgte han ganske enkelt å rette seg etter president Youngs instruksjoner. Han ventet ikke noen belønning for det. Men han visste at man blir velsignet når man følger den levende profet. Noen måneder tidligere hadde han erklært: «Herren vil åpne bror Brighams sinn og gi ham mange prinsipper som angår dette folks frelse, og vi kan ikke lukke vårt sinn og si at vi vil gå så langt, men ikke lenger. Dette kan vi ikke gjøre uten å sette vår stilling hos Gud på spill.»³

Denne uttalelsen var i overensstemmelse med hans urokkelige lojalitet overfor Kirkens presidenter da han var medlem av De tolv apostlers quorum. Da han selv ble Kirkens president, vitnet han om sitt guddommelige kall og forsikret de hellige om at de alltid ville bli ledet av en levende profet. Han sa:

«Da Herren skjenket Guds rikes nøkler, Det melkisedekske prestedømmes nøkler, apostelembedets nøkler, og beseglet dem på Joseph Smiths hode, beseglet han dem på hans hode for at de skulle forbli her på jorden inntil Menneskesønnens komme. Brigham Young hadde god grunn til å si: “Guds rikes nøkler er her.” De var med ham til hans dødsdag. Deretter hvilte de på hodet til en annen mann – president John Taylor. Han hadde disse nøkler helt til sin siste time. Deretter kom turen, ifølge Guds forutseenhet, til Wilford Woodruff.

Jeg sier til de siste-dagers-hellige at Guds rikes nøkler er her, og de skal også forbli her inntil Menneskesønnens komme. La hele Israel forstå det. De kommer kanskje ikke til å hvile på mitt hode så lenge, men de vil hvile på en annen apostels hode og en annens etter ham, og slik vil det fortsette inntil vår Herre Jesus Kristus kommer i himmelens skyer.»⁴

Wilford Woodruffs læresetninger

Helt fra Adams tid har Herren oppreist profeter til å lede hans kirke og advare jordens innbyggere

Gud har ledet denne kirken fra begynnelsen av ved profeter og inspirerte menn. Han vil lede denne kirken helt til verdens ende.⁵

Gud har aldri i noen tidsalder hatt en kirke eller et folk uten at de har blitt ledet og styrt ved åpenbaring. Guds levende orakler var blant dem – menn som hadde rikets nøkler, og de måtte motta åpenbaring for å hjelpe dem i alt deres arbeid.⁶

Herren har aldri sendt straffedommer over noen generasjon som vi vet noe om, før han har oppreist profeter og inspirerte menn til å advare jordens innbyggere. Slik har Herrens handlemåte vært med alle mennesker fra far Adams dager til vår nåværende tid.⁷

Herren åpenbarer sin vilje for Kirken og leder oss på veien til evig liv gjennom levende profeter

Herren har sagt oss … at det er det samme om han taler fra himmelen med sin egen røst eller ved englers betjening eller ved sine tjeneres munn når de blir inspirert av Den hellige ånd. Det er uansett Guds sinn og vilje [L&P 1:38].⁸

Guds lov kommer til uttrykk gjennom dem som er satt til å lede oss.⁹

Selv om vi hadde tilgang til enhver åpenbaring Gud noensinne har gitt menneskene; om vi hadde Enoks bok; om vi hadde platene som ikke er oversatt, tilgjengelig på engelsk; om vi hadde åpenbareren Johannes’ forseglede opptegnelser og alle andre åpenbaringer og de ble stablet opp her i 30 meters høyde, kunne ikke Guds kirke og rike vokse, hverken i denne eller noen annen tidsalder, uten Guds levende orakler.¹⁰

Vi har åpenbaring til å lede oss. Riktignok har ikke Kirkens ledere etter profeten Joseph Smiths død [utgitt] mange åpenbaringer. Joseph Smith frembragte boken Lære og pakter, og den er et stort verk med åpenbaringer – en av de mest strålende opptegnelser Gud noensinne har gitt menneskene på jorden. Men jeg ønsker å si at bror Brigham Young ikke var uten åpenbaring. Han ble alltid ledet ved åpenbaring. Han kunne ikke arbeide uten. Han kunne ikke forkynne eller gjøre Guds vilje uten den. Det kan heller ingen annen mann i den stillingen. Herren ville ikke tillate noen mann å stå som Kirkens overhode uten at han ble ledet og styrt ved åpenbaring. Vi er svake redskaper – svake kryp i støvet. Men Gud har valgt det som er svakt på jorden, til å gjøre de vise til skamme og til å bygge opp hans Sion, og han gir oss åpenbaring og gjør sitt sinn og sin vilje kjent for oss.¹¹

Det er annerledes med oss enn med verden. Vi har en hovedkanal som vi mottar lys, kunnskap og velsignelser gjennom… Ta de mest intelligente mennesker med store talenter og den største lærdom, og sett dem i Guds kirke. Der kan de aldri stå over sin leder. Deres visdom ville bli vendt til dårskap. Hvorfor? Fordi de ikke er kalt til å lede. Hvis en mann som aldri har lært å lese en bokstav i en bok, blir kalt av Herren til å lede Guds kirke og rike, vil han gi ham kraft til å gjøre det. Vi har fått disse leksjoner fremlagt for oss dag etter dag og blitt bedt om å være forenet og la våre hjerter bli som ett, så våre bønner og gjerninger kan gå sammen om å gjennomføre vår leders rettledning.

Herren vil lede [Kirkens president] dit han ønsker at han skal gå. Vi vet at Gud er med ham og har ledet ham bestandig… Det er [profeten] som må fortelle oss hva som er rett og hva som er galt i mange ting, for det er hans stilling og kall… Det er en fullkommen kommunikasjonskanal mellom Herren og ham. Gjennom denne mottar han visdom, som blir spredt gjennom andre kanaler til folket. Det vet vi. Vi må lære å praktisere denne kunnskapen.¹²

Herren vil aldri tillate meg eller noen annen mann som er president for denne kirke, å lede dere på villspor. Det er ikke ifølge programmet. Det er heller ikke Guds hensikt. Hvis jeg skulle forsøke det, ville Herren fjerne meg fra min stilling.¹³

Jeg håper vi alle kan følge den kurs som Herrens tjenere har stukket ut for oss, for hvis vi gjør det, vet jeg at vi vil være i sikkerhet i denne verden og sikre oss lykke og opphøyelse i den kommende verden… Hvis vi er trofaste, vil de lede oss på livets vei, og i den grad vi tror på deres instruksjoner, på Den hellige ånds læresetninger som blir uttrykt gjennom dem, er vi alltid på den sikre sti og kan være sikre på vår belønning.¹⁴

Vi oppholder den levende profet og andre av Kirkens ledere ved å be for dem og følge deres råd

Jeg og andre menn, apostlene og alle som er kalt til å forrette i Herrens navn, trenger de siste-dagers-helliges tro og bønner.¹⁵

Mens jeg lever, ønsker jeg å være sann og trofast mot min Gud og mot de hellige. En av de største velsignelser Gud har gitt meg, er den kjensgjerning at jeg og mine rådgivere stadig er i de siste-dagers-helliges tanker, og jeg har ønsket å ydmyke meg i støvet for Herren på grunn av dette. Vi vet at dere ber for oss. Vi vet at dere har respekt for oss. Og vi stoler på dette prinsipp… «Det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme… [og] det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe.» [Se 1. Korinterbrev 1:27-28.] Vi føler våre svakheter. Jeg skulle selv ønske at jeg var et bedre menneske. Naturligvis har jeg strebet etter å gjøre det beste jeg kunne på min svake måte. Jeg ønsker fremdeles å gjøre det. Men jeg er avhengig av Herren og av de helliges bønner – det samme er mine brødre.¹⁶

Jeg håper mine brødre og søstre ønsker oppriktig å støtte denne kirkes presidentskap ved sin tro, sine gjerninger og bønner, og ikke la dem bære hele ansvaret, mens vi skjuler oss i bakgrunnen. Hvis vi gjør det, er vi ikke verdige, vi er ikke verdige vår stilling som eldster i Israel og som fedre og mødre i Israel. La enhver gjøre sin del. Og hvis vi vil rette på vår dårskap og sette vårt hus i orden og gjøre det som er riktig, vil vi gjøre noe godt og bidra til å bære det ansvar som hviler på dem som leder… Det bedrøver [Kirkens president] å se menneskene være likeglade og følge sin egen vei som fører dem til ødeleggelse. Men når han ser at de er villige til å adlyde god rettledning og at de streber etter å helliggjøre seg for Herren, føler han seg styrket og støttet.¹⁷

Vi må ikke være likegyldige overfor Kirkens presidents rettledning

Når Herren inspirerer menn og sender dem til en generasjon, holder han den aktuelle generasjon ansvarlig for hvordan de mottar hans tjeneres vitnesbyrd.¹⁸

Det er nødvendig at alle Kirkens medlemmer bruker sin fornuft og tenkeevne, og forstår fullt ut hvorfor de skulle følge den vei som Gud viser dem. Vår Fader i himmelen ønsker intelligent lydighet fra sine helliges side. Han har gitt oss vår handlefrihet til å tenke og handle for oss selv, etter vår egen vilje, for å få vårt eget vitnesbyrd fra ham angående sannheten av prinsippene han forkynner, og for så å stå fast og urokkelig når det gjelder å utføre alt som er nødvendig for frelse.¹⁹

Vi har anledning til å leve slik at Guds ånd bærer vitnesbyrd om sannheten av enhver åpenbaring som kommer fra Gud gjennom hans profet som leder hans folk. Det har alltid vært et hovedprinsipp for meg at når profeten som leder, fremsetter en læresetning eller et prinsipp eller sier «så sier Herren», da går jeg inn for å motta det selv om det kommer i konflikt med mine tradisjoner eller synspunkter. For jeg er sikker på at Herren vil åpenbare sannheten til sin profet som han har kalt til å lede Kirken, før han vil gjøre det til meg. Og Herrens ord gjennom profeten er den høyeste lov for meg.²⁰

Jeg vil si til mine brødre og søstre at [Kirkens president] er vår leder, han er vår lovgiver i Guds kirke og rike. Han er kalt til dette embede. Det er hans rett å fortelle dette folk hva de skal gjøre, og det er vår plikt å rette oss etter den veiledning han har gitt i dag til søstrene og brødrene. Som et folk skulle vi ikke ta lett på denne rettledningen, for jeg vil fortelle dere i Herrens navn – og jeg har lagt merke til det fra jeg ble medlem av Kirken – at ingen som setter seg opp imot rettledningen fra den lovlig bemyndigede leder for dette folk, har noensinne fremgang, og ingen slike vil noensinne ha fremgang.²¹

Vi lærer at ifølge gammel praksis gikk [hyrden] alltid foran og beredte veien, slik at det ikke truet noen fare forut som hyrden ikke ville oppdage i tide til å redde hjorden. Hvis [dyrene] får løpe forbi hyrden, vil ulvene kunne ta dem og tilintetgjøre dem, og i samme øyeblikk som menn i dette rike forsøker å løpe foran eller krysse sine lederes sti, uansett hva det gjelder, i det øyeblikk de gjør dette, står de i fare for å bli skadet av ulvene.

Dette er et emne jeg har tenkt meget på, og jeg har fått litt nyttig kunnskap ved å iaktta menneskers adferd. I hele mitt liv har det aldri slått feil at når noen har gått imot sine lederes råd, … da har de alltid fått problemer og lidd tap på grunn av det.

Hva jeg enn måtte ha oppnådd av lærdom ved å granske og studere menneskers kunst og vitenskap, uansett hvilke prinsipper jeg kan ha akseptert i mine vitenskapelige studier, forholder det seg slik at hvis Guds profet skulle si meg at et bestemt prinsipp eller en teori som jeg har lært, ikke var sann, så bryr jeg meg ikke om hva mine ideer kan ha vært. Hvis min prestedømsleder ba meg om det, ville jeg anse det som min plikt å forkaste dette prinsippet eller denne teorien…

Jeg har sett menn på Josephs tid fremsette prinsipper, lese og undervise og hevde teorier når profeten sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik. De er ikke sanne.» Disse menn fortsatte å argumentere og fastholde sitt syn, og de forsvarte sine teorier skriftlig når profeten fordømte dem. De sa: «Vi tror ikke på din teori, heller ikke på systemet du presenterer.»

I samme øyeblikk som en mann gjør dette, setter han seg opp imot den Guds tjener som er satt til å lede veien til liv og frelse. Dette er noe som eldstene skulle være nøye med å unngå. Det er en kjensgjerning at svært meget av det som blir forkynt i oppbyggingen av dette rike, synes underlig for oss, for det strider imot våre tradisjoner og er ment å prøve menneskene. Bror Joseph benyttet mange metoder for å sette menneskers integritet på prøve, og han forkynte svært meget som på grunn av tradisjoner krevet bønn, tro og et vitnesbyrd fra Herren før mange av de hellige kunne fatte tro på det…

Med hensyn til å opponere mot en mann som er utpekt til å lede oss, vil jeg si at vi aldri skulle gjøre det, og jeg bryr meg ikke om hvilke følelser og syn vi har på emnet hva våre tradisjoner og vår utdannelse angår.

Hvis Gud har noe å åpenbare, vil han åpenbare det for ham som står i spissen… Det er ingen annen plan, intet annet system som menneskene i dette rike skal ledes og styres etter – bare det som er blitt opprettet ved Guds åpenbaringer i hans kirkes og rikes orden. Og det går ut på at overhodet skal lede, råde og styre i alle evangelieutdelinger da Guds vilje er blitt åpenbart for mennesker.²²

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Hvilke prinsipper kan vi lære av historien på s. 189?
Hvilke ansvarsoppgaver har profeter? (Se s. 192-93.) Hvordan oppfyller Kirkens nåværende president dette ansvaret?
Les det tredje hele avsnittet på s. 192. Hvorfor er det viktigere å bli ledet av en levende profet enn å ha opptegnelser fra oldtidsprofeter?
Les det andre hele avsnittet på s. 193. Hvordan hjelper denne forsikringen deg?
Hva kan vi gjøre for å oppholde og støtte Kirkens president? (Se s. 193-194.) Overvei hva du selv gjør for å oppholde den levende profet.
Hvilken rettledning har vi fått fra Kirkens nåværende president? Hva har du gjort for å følge denne? Hvilke velsignelser har du mottatt som følge av din lydighet?
Hvilke advarsler ga president Woodruff dem som forkaster eller ignorerer den levende profets ord? (Se s. 196.)
Les nest siste avsnitt på s. 194. Hva lærer du av uttrykket «intelligent lydighet»?
Hvordan kan vi lære barn å støtte Kirkens president?

Aktuelle skriftsteder: Amos 3:7; Matteus 10:41; 1. Tessalonikerbrev 5:25; Mosiah 2:7-9; L&P 21:4-7; 28:6-7; 43:1-3; 107:22