Stå opp og la deres lys skinne

Det er et privilegium for meg å dele denne kvelden med dere. Hvert år i januar ser jeg spent frem til kunngjøringen av det nye GUF-temaet. Men jeg tar meg alltid tid til å vurdere om jeg har mestret lærdommene i fjorårets tema.

La oss et øyeblikk repetere temaer vi har hatt i det siste: “La alltid dine tanker være prydet med dyd,”¹ “Vær standhaftige og urokkelige, alltid rike på gode gjerninger,”² “Vær et forbilde for de troende,”³ “Vær frimodig og sterk!”⁴ og trettende trosartikkel: “Vi tror at vi må være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige, dydige, og at vi må gjøre godt mot alle mennesker.”⁵

Å studere og fokusere på disse skriftstedene et helt år har latt dem bli en del av vårt hjerte, vår sjel og vårt vitnesbyrd. Vi håper dere vil fortsette å følge deres veiledning når vi nå retter fokuset mot GUFs tema for 2012, som finnes i Lære og pakter.

Overskriften til kapittel 115 forklarer at året var 1838 og stedet var Far West, Missouri. Joseph Smith “tilkjennegir Guds vilje når det gjelder å bygge opp dette sted og bygge Herrens hus”. Profeten var optimistisk og ved godt mot. I vers 5, hvor vi finner årets tema, forteller Herren ham: “Sannelig sier jeg til dere alle: Stå opp og la deres lys skinne, så deres lys kan være et banner for nasjonene.”

Hva tenker dere på når dere hører ordene stå opp? Personlig tenker jeg på dere – Kirkens edle ungdom. Jeg ser dere for meg der dere flittig står opp hver morgen for å delta i morgen-Seminar. Jeg ser dere trofast reise dere fra deres knær etter å ha fullført deres daglige bønner. Jeg tenker på at dere tappert reiser dere for å bære vitnesbyrd og forsvare deres normer. Jeg blir inspirert av deres engasjement for evangeliet og deres gode eksempler. Mange av dere har allerede tatt imot oppfordringen om å stå opp og la deres lys skinne, og deres lys oppmuntrer andre til å gjøre det samme.

En av de beste måter vi kan stå opp og la vårt lys skinne på, er å tillitsfullt adlyde Guds bud. Vi lærer om disse budene i Skriftene, av vår tids profeter og av sidene i heftet Til styrke for ungdom. Enhver av dere skulle ha et eget eksemplar. I mitt personlige eksemplar har jeg satt ring rundt ordene for og deg, noe jeg lærte av en respektert venn. Denne enkle handlingen minner meg om at disse normene ikke bare er generelle retningslinjer – de er spesielt for meg. Jeg håper dere tar dere tid til å sette ring rundt disse ordene i deres eget hefte, lese det fra perm til perm og føle Ånden vitne om at normene er for dere også.

Det kan være noen av dere som blir fristet til å ignorere eller avvise normene i Til styrke for ungdom. De vil kanskje se på heftet og si: “Se, mor, heftet tar ikke opp [fyll inn aktuelt tema].” Eller de kan rettferdiggjøre for seg selv: “Det jeg gjør, er ikke så ille. Jeg er iallfall ikke så ille som [sett inn navnet på en venn eller bekjent].”

President Harold B. Lee sa: “Det viktigste av alle Guds bud er det som du har vanskeligst for å holde i dag.”⁶ Kong Benjamin forklarte: “Jeg kan ikke fortelle dere alle måter dere kan synde på, for det er forskjellige måter og muligheter, ja, så mange at jeg ikke kan telle dem.”⁷ Hvis dere sliter med å holde disse normene og budene, oppfordrer jeg dere til å søke støtte i evangeliet. Les i Skriftene. Bruk tid på Kirkens offisielle nettsted, LDS.org, for å finne svar på spørsmålene deres. Snakk med deres foreldre, deres ledere i Kirken og de som skinner klart fordi de etterlever evangeliet. Be. Utøs deres hjerte for deres himmelske Fader, som elsker dere. Anvend omvendelsens gave daglig. Tjen andre. Og aller viktigst, lytt til og adlyd Den hellige ånds tilskyndelser.

President Thomas S. Monson oppfordrer oss alle med disse ordene: “Mine unge venner, vær sterke … Dere vet hva som er rett og galt, og ingen forkledning, uansett hvor tiltalende den er, kan forandre det … Hvis deres såkalte venner oppfordrer dere til å gjøre noe dere vet er galt, skulle dere være den som står for det rette, selv om dere står alene.”⁸

Vår himmelske Fader vil ikke at vi skal se hen til verden og følge dens stadig skiftende trender. Han ønsker at vi skal se hen til ham og følge hans uforanderlige veiledning. Han ønsker at vi skal etterleve evangeliet og lede andre til det ved å legge listen høyt.

Skriftene gir mange flotte eksempler som illustrerer dette prinsippet. I Dommernes bok i Det gamle testamente lærer vi om Samson. Samson ble født med stort potensial. Hans mor ble lovet: “Han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.”⁹ Men etter hvert som Samson vokste, så han mer hen til verdens fristelser enn til Guds rettledning. Han gjorde valg fordi han “syntes om”¹⁰ dem, ikke fordi disse valgene var riktige. Gjentatte ganger bruker Skriftene uttrykket “så gikk han ned”¹¹ når de forteller om Samsons reiser, handlinger og valg. Istedenfor å stå opp og la sitt lys skinne for å oppfylle sitt store potensial, ble Samson overvunnet av verden, mistet sin gudgitte kraft og døde en tragisk, tidlig død.

På den annen side forteller Skriftene om Daniels eksempel. Daniel ble også født med stort potensial. I Daniels bok kapittel 6 leser vi: “Daniel utmerket seg framfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høy ånd i ham.”¹² Når verdslige utfordringer kom til Daniel, så han ikke ned på verden – han reiste seg og så opp mot himmelen. Istedenfor å følge kongens verdslige dekret om at ingen skulle be til andre enn kongen i 30 dager, gikk Daniel “inn i sitt hus. Der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han før hadde gjort”.¹³

Daniel var ikke redd for å stå opp og la sitt lys skinne ifølge Guds bud. Selv om han tilbragte en ubehagelig natt i løvehulen fordi han sto for det som var rett, ble han beskyttet og velsignet for sin lydighet. Da kong Darius slapp Daniel ut fra løvehulen neste morgen, bestemte han at alle skulle frykte Daniels Gud og følge Daniels eksempel på trofasthet. Daniel viser oss virkelig hva det vil si å være et banner for nasjonene og aldri senke våre normer i møte med verdslige fristelser.

Jeg har blitt velsignet ved å høre mange eksempler fra vår tid på ungdom, akkurat som dere, som ikke er redde for å stå opp og la sitt lys skinne og la sitt lys være et banner blant sine jevnaldrende. Joanna var ett av bare tre medlemmer av Kirken på skolen hun gikk på, og den eneste unge kvinnen i menigheten. Hun lovet seg selv og Herren at hun aldri ville bruke stygt språk. Da hun i forbindelse med et skoleprosjekt ble plassert sammen med en ung mann som ikke hadde gitt det samme løftet, senket hun ikke sine normer. Hun ba ham om å respektere hennes verdinormer. Over tid, med mange milde og noen ikke fullt så milde påminnelser, utviklet vennen nye vaner og brukte renere språk. Mange la merke til forskjellen, inkludert denne unge mannens mor, som takket Joanna for å ha hatt god innflytelse på hennes sønns liv.¹⁴

På et oppdrag på Filippinene nylig møtte jeg Karen, som fortalte om en opplevelse hun hadde som Laurbærpike mens hun studerte til bachelorgrad i hotell- og restaurantledelse. En lærer krevde at hver student lærte å lage og smake på de mange forskjellige drinkene som ville bli servert i deres restauranter. Noen av drinkene inneholdt alkohol, og Karen visste det var i strid med Herrens bud for henne å smake på dem. I møte med alvorlige konsekvenser fant Karen mot til å stå opp og la sitt lys skinne, og hun smakte ikke på drinkene.

Karen forklarte: “Læreren kom bort til meg og spurte hvorfor jeg ikke drakk. Han sa: ‘Miss Karen, hvordan skal du kjenne smaken og bestå dette viktige faget hvis du ikke i det minste smaker på drinkene?’ Jeg fortalte ham at jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og som medlemmer drikker vi ikke ting som er skadelige for oss. Uansett hva han forventet av meg, selv om det betydde strykkarakter, ville jeg forstå det, men jeg ville ikke unnlate å følge mine personlige normer.”

Ukene gikk, og ingenting mer ble sagt om den dagen. På slutten av semesteret visste Karen at sluttkarakteren ville gjenspeile at hun nektet å smake på drinkene. Hun nølte med å se på karakteren sin, men da hun gjorde det, oppdaget hun at hun hadde fått den høyeste karakteren i klassen.

Hun sa: “Denne erfaringen lærte meg at Gud … virkelig vil velsigne oss når vi følger ham. Jeg vet også at selv om jeg hadde fått strykkarakter, ville jeg ikke angre på det jeg hadde gjort. Jeg vet at jeg aldri vil mislykkes i Herrens øyne når jeg velger å gjøre det jeg vet er det rette.”¹⁵

Kjære unge kvinner, hver av dere ble født med stort potensial. Dere er elskede døtre av vår himmelske Fader. Han kjenner dere og er glad i dere. Han oppfordrer dere til å “stå opp og la deres lys skinne”, og han lover at når dere gjør det, vil han oppholde og velsigne dere. Jeg ber om at hver av dere vil finne mot til å ta imot hans invitasjon og motta hans løfter, i Jesu Kristi navn. Amen.