Så samles vi igjen
Av president Thomas S. Monson
Vår himmelske Fader er oppmerksom på hver enkelt av oss og våre behov. Må vi bli fylt med hans ånd når vi deltar i møtene på denne konferansen.
Mine kjære brødre og søstre, når vi nå igjen samles til generalkonferanse i Kirken, ønsker jeg dere velkommen og uttrykker min kjærlighet til dere. Vi møtes hver sjette måned for å styrke hverandre, for å gi oppmuntring, for å gi trøst, for å bygge opp troen. Vi er her for å lære. Noen av dere søker kanskje svar på spørsmål og utfordringer dere opplever i livet. Noen sliter med skuffelser eller tap. Enhver kan bli opplyst og oppløftet og trøstet når Herrens ånd føles.
Skulle det være endringer som må gjøres i deres liv, kan dere få tilskyndelser og mot til å gjøre det mens dere lytter til de inspirerte ord som vil bli uttalt. Måtte hver enkelt av oss på nytt bestemme oss for å leve slik at vi er verdige sønner og døtre av vår himmelske Fader. Måtte vi fortsette å motarbeide det onde hvor det enn finnes.
Hvor velsignet vi er som har kommet til jorden i en tid som denne – en fantastisk tid i verdens lange historie. Vi kan ikke alle være sammen under ett tak, men vi har nå muligheten til å ta del i denne konferansens møter gjennom de fantastiske media fjernsyn, radio, kabel, satellittoverføring og Internett – til og med på mobile enheter. Vi kommer sammen som én, snakker mange språk, bor i mange land, men alle har én tro og én lære og én hensikt.
Fra en sped begynnelse for 182 år siden kan vårt nærvær nå føles over hele verden. Denne store sak som vi er engasjert i, vil fortsette å gå frem, og forandre og velsigne liv underveis. Ingen sak, ingen makt i hele verden kan stoppe Guds verk. Til tross for det som kommer, vil denne store sak gå fremover. Dere husker profeten Joseph Smiths profetiske ord: “Ingen vanhellig hånd kan hindre verket i å rulle frem. Forfølgelser kan rase, mobber kan slå seg sammen, hærer kan samle seg, baktalelser kan ærekrenke, men Guds sannhet vil gå frem, djervt, edelt og uavhengig, inntil det har gjennomsyret ethvert kontinent, gjestet ethvert himmelstrøk, feiet over alle land og lydt i hvert øre, inntil Jehova sier at arbeidet er utført.”1
Det er mye som er vanskelig og krevende i verden i dag, mine brødre og søstre, men det er også mye som er godt og oppløftende. Som vi erklærer i den 13. trosartikkel: “Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt.” Må vi alltid fortsette å gjøre det.
Takk for deres tro og hengivenhet til evangeliet. Takk for den kjærlighet og omsorg dere viser hverandre. Takk for den tjeneste dere utfører i deres menigheter og grener og i deres staver og distrikter. Det er denne tjenesten som gjør Herren i stand til å oppnå mange av sine hensikter her på jorden.
Jeg uttrykker min takknemlighet til dere for deres vennlighet mot meg, hvor jeg enn kommer. Takk for deres bønner på mine vegne. Jeg har følt disse bønnene, og jeg er ytterst takknemlig for dem.
Mine brødre og søstre, vi har kommet for å bli undervist og inspirert. Dere vil få høre mange taler de neste to dagene. Jeg kan forsikre dere om at de menn og kvinner som skal tale til dere, har søkt himmelens hjelp og veiledning mens de har forberedt sine budskap. De har blitt inspirert angående hva de skal si til oss.
Vår himmelske Fader er oppmerksom på hver enkelt av oss og våre behov. Må vi bli fylt med hans ånd når vi deltar i møtene på denne konferansen. Dette er min oppriktige bønn, i vår Herre og Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.