Ved avslutning av konferansen
Av president Thomas S. Monson
Måtte dere grunne på sannhetene dere har hørt, og måtte de hjelpe dere å bli enda bedre enn dere var da konferansen begynte.
Mitt hjerte er fylt til randen idet vi nærmer oss slutten av denne strålende konferansen. Vi har blitt så rikelig velsignet idet vi har hørt råd og vitnesbyrd fra dem som har talt til oss. Jeg tror dere vil være enig med meg i at vi har følt Herrens ånd og vårt hjerte har blitt rørt og vårt vitnesbyrd styrket.
Nok en gang har vi hørt nydelig musikk som har styrket og beriket hvert møte under konferansen. Jeg vil uttrykke min takknemlighet til alle som har delt sine talenter med oss i denne forbindelse.
En hjertelig takk til hver enkelt som har talt til oss, så vel som til de som har holdt bønn på hvert av møtene.
Det finnes utallige personer som arbeider enten bak kulissene eller i mindre synlige stillinger ved hver konferanse. Det ville ikke være mulig for oss å holde disse møtene uten deres hjelp. Min takk går til alle dem også.
Jeg vet at dere stemmer i når jeg uttrykker min dype takknemlighet til de brødre og søstre som har blitt avløst under denne konferansen. Vi vil savne dem. Deres bidrag til Herrens verk har vært enormt og vil bli følt i flere generasjoner fremover.
Vi har også oppholdt, med oppløftede hender, brødre og søstre som har blitt kalt til nye stillinger under denne konferansen. Vi ønsker dem velkommen og vil de skal vite at vi gleder oss til å tjene sammen med dem i Mesterens sak. De har blitt kalt ved inspirasjon fra det høye.
Vi har hatt større dekning av denne konferansen enn noensinne, og strukket oss ut over kontinentene og havene til mennesker overalt. Selv om vi er langt borte fra mange av dere, føler vi deres ånd og deres hengivenhet, og vi sender dere vår kjærlighet og takknemlighet uansett hvor dere er.
Hvor velsignet vi er, mine brødre og søstre, som har Jesu Kristi gjengitte evangelium i vårt liv og i vårt hjerte. Det gir svar på livets største spørsmål. Det gir vårt liv mål og mening og håp.
Vi lever i urolige tider. Jeg forsikrer dere om at vår himmelske Fader er oppmerksom på de utfordringer vi møter. Han elsker hver av oss og ønsker å velsigne oss og hjelpe oss. Måtte vi alltid påkalle ham i bønn, slik han formante oss da han sa: “Be alltid, og jeg vil utgyte min Ånd over deg, og stor skal din velsignelse være, ja, mer enn om du skulle få jordens skatter.”1
Mine kjære brødre og søstre, måtte deres hjem være fylt med kjærlighet og høflighet og med Herrens ånd. Elsk deres familie. Hvis det er uenigheter eller stridigheter blant dere, oppfordrer jeg dere til å bilegge dem nå. Frelseren sa:
“Det skal ikke være noen ordstrid blant dere…
For sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre.
Se, det er ikke min lære … men det er min lære at slike ting skal avskaffes.”2
Som deres ydmyke tjener gjentar jeg kong Benjamins ord til sitt folk da han sa:
“Jeg har ikke befalt dere … at dere skulle tro at jeg selv er noe mer enn et dødelig menneske.
Men jeg er, akkurat som dere, utsatt for alle slags skrøpeligheter på legeme og sinn. Likevel er jeg blitt valgt … ved Herrens hånd …, og er blitt holdt oppe og bevart ved hans makeløse kraft for å tjene dere med all den makt, det sinn og den styrke som Herren har gitt meg.”3
Mine kjære brødre og søstre, jeg ønsker av hele mitt hjerte å gjøre Guds vilje og tjene ham og tjene dere.
Idet vi forlater denne konferansen, nedkaller jeg himmelens velsignelser over hver og en av dere. Måtte dere som er borte fra deres hjem, komme tilbake til dem i trygghet. Måtte dere grunne på sannhetene dere har hørt, og måtte de hjelpe dere å bli enda bedre enn dere var da konferansen begynte for to dager siden.
Til vi ses igjen om seks måneder, ber jeg om at Herrens velsignelser må være over dere og over oss alle, og jeg gjør det i hans hellige navn – Jesus Kristus, vår Herre og Frelser. Amen.