Gud være lovet
Av eldste Russell M. Nelson
i De tolv apostlers quorum
Hvor mye bedre det ville være om alle kunne være mer oppmerksomme på Guds forsyn og kjærlighet og uttrykke denne takknemligheten til ham.
Kjære brødre og søstre, vi takker dere for deres oppholdelse og deres hengivenhet. Vi uttrykker vår takknemlighet og kjærlighet til hver av dere.
Nylig kunne søster Nelson og jeg nyte skjønnheten av å se tropisk fisk i et lite privat akvarium. Fisk med levende farger og en rekke former og størrelser pilte frem og tilbake. Jeg spurte vokteren i nærheten: “Hvem gir mat til disse vakre fiskene?”
Hun svarte: “Jeg gjør det.”
Så spurte jeg: “Har de noensinne takket deg?”
Hun svarte: “Ikke ennå!”
Jeg tenkte på noen mennesker jeg kjenner som er like uvitende om sin Skaper og det virkelige “livets brød”.1 De lever fra dag til dag uten å være oppmerksomme på Gud og hans godhet mot dem.
Hvor mye bedre det ville være om alle kunne være mer oppmerksomme på Guds forsyn og kjærlighet og uttrykke denne takknemligheten til ham. Ammon sa: “La oss gi takk til [Gud], for han utøver rettferdighet for evig.”2 Vår grad av takknemlighet er et mål på vår kjærlighet til ham.
Gud er vår ånds Far.3 Han har et forherliget, fullkommengjort legeme av kjøtt og ben.4 Vi bodde sammen med ham i himmelen før vi ble født.5 Og da han skapte oss fysisk, ble vi skapt i Guds bilde, hver med en personlig kropp.6
Tenk på vårt fysiske livsopphold. Det er virkelig himmelsendt. Nødvendighetene luft, mat og vann kommer alle til oss som gaver fra en kjærlig himmelsk Fader. Jorden ble skapt for å støtte vårt korte opphold i dødeligheten.7 Vi ble født med evne til å vokse, vise kjærlighet, gifte oss og stifte familier.
Ekteskap og familie er forordnet av Gud. Familien er den viktigste sosiale enhet i tid og evighet. Ifølge Guds store plan for lykke kan familier bli beseglet i templer og bli forberedt til å vende tilbake for å bo i hans hellige nærvær for evig. Dette er evig liv! Det oppfyller de dypeste lengsler i den menneskelige sjel – den naturlige lengselen etter endeløs omgang med kjære medlemmer av vår familie.
Vi er delaktige i hans guddommelige hensikt: “Min gjerning og min herlighet,” sa han, er “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv”.8 For å nå disse målene elsket Gud verden så høyt “at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv”.9 Denne handlingen var en overjordisk tilkjennegivelse av Guds kjærlighet. “For [han] sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”10
Sentralt i Guds evige plan er hans Sønn Jesu Kristi misjon.11 Han kom for å forløse Guds barn.12 På grunn av Herrens forsoning ble oppstandelse (eller udødelighet) en realitet.13 På grunn av forsoningen ble evig liv en mulighet for alle som ville kvalifisere seg. Jesus forklarte:
“Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.”14
For Herrens forsoning og hans gave oppstandelse – for dette opphøyde påskebudskap – Gud være lovet!
Fysiske gaver
Vår himmelske Fader elsker sine barn.15 Han har velsignet hvert av dem med fysiske og åndelige gaver. La meg si noe om hvert slag. Når dere synger “Jeg er Guds kjære barn”, tenk på hans gave til dere i form av deres egen fysiske kropp. Kroppens mange fantastiske egenskaper vitner om deres egen “guddommelige natur”.16
Hvert organ i kroppen er en fantastisk gave fra Gud. Hvert øye har en autofokuslinse. Nerver og muskler kontrollerer to øyne så de ser ett enkelt tredimensjonalt bilde. Øynene er forbundet med hjernen, som registrerer det som blir sett.
Hjertet er en fantastisk pumpe.17 Den har fire følsomme klaffer som kontrollerer blodstrømmens retning. Disse klaffene åpner og lukker seg over 100 000 ganger i døgnet – 36 millioner ganger i året. Med mindre de forandres av sykdom, er de likevel i stand til å tåle denne belastningen nesten i det uendelige.
Tenk på kroppens forsvarsverk. For å beskytte seg mot skade registrerer den smerte. Som reaksjon på infeksjon utvikler den antistoffer. Huden gir beskyttelse. Den varsler om skader som usedvanlig sterk varme eller kulde kan forårsake.
Kroppen fornyer sine egne utdaterte celler og regulerer nivåene av sine egne livsviktige ingredienser. Kroppen helbreder sine kutt, blåmerker og brukne ben. Dens evne til reproduksjon er en annen hellig gave fra Gud.
Vi skulle huske at en fullkommen kropp ikke er nødvendig for å oppnå vår guddommelige fremtid. Faktisk befinner noen av de beste ånder seg i skrøpelige eller ufullkomne kropper. Stor åndelig styrke utvikles ofte av dem som har fysiske utfordringer, nettopp fordi de blir utfordret.
Alle som studerer menneskekroppens funksjon, har visselig “sett Gud bevege seg i sin velde og kraft”.18 Fordi kroppen er styrt av guddommelig lov, kommer enhver helbredelse ved lydighet mot loven som denne velsignelsen er betinget av.19
Likevel tror noen feilaktig at disse vidunderlige fysiske egenskapene ble til ved en tilfeldighet eller som følge av et stort smell et sted. Spør dere selv: “Kunne en eksplosjon i et trykkeri frembringe en ordbok?” Sannsynligheten er ytterst liten. Men i så fall kunne den aldri helbrede sine egne avrevne sider eller reprodusere sine egne nyere utgaver!
Dersom kroppens evne til normal funksjon, forsvar, reparasjon, regulering og regenerasjon skulle råde uten begrensning, ville livet her fortsette i det uendelige. Ja, vi ville være strandet her på jorden! Heldigvis for oss sørget vår Skaper for aldring og andre prosesser som til slutt resulterer i vår fysiske død. På samme måte som fødselen, er døden en del av livet. Skriftene lærer oss at “det var ikke nødvendig at mennesket skulle befris fra denne timelige død, for det ville ødelegge lykkens store plan”.20 Å vende tilbake til Gud gjennom den port vi kaller døden, er en glede for dem som elsker ham og er forberedt på å møte ham.21 Omsider vil tiden komme når “ånden og legemet skal gjenforenes til sin fullkomne skikkelse, både lemmer og ledd skal bringes tilbake til sin rette plass,”22 for aldri mer å bli adskilt. For disse fysiske gaver, Gud være lovet!
Åndelige gaver
Så viktig som kroppen er, fungerer den som et tabernakel for vår evige ånd. Våre ånder eksisterte i den førjordiske tilværelse23 og vil fortsette å leve etter at kroppen dør.24 Ånden gir kroppen liv og personlighet.25 I dette liv og i det neste blir ånd og legeme, når de er forenet, en levende sjel av overjordisk verdi.
Ettersom ånden er så viktig, får dens utvikling evig betydning. Den blir styrket når vi kommuniserer i ydmyk bønn med vår kjærlige himmelske Fader.26
De egenskaper som vi en dag skal dømmes etter, er alle åndelige.27 Disse inkluderer kjærlighet, dyd, integritet, medfølelse og tjeneste for andre.28 Deres ånd, kombinert med og rommet i deres kropp, er i stand til å utvikle og tilkjennegi disse egenskapene på måter som er avgjørende for deres evige fremgang.29 Åndelig fremgang oppnås gjennom trinnene tro, omvendelse, dåp, Den hellige ånds gave og å holde ut til enden, herunder begavelsen og beseglingsordinansene i det hellige tempel.30
Akkurat som kroppen trenger daglig føde for å overleve, trenger ånden også næring. Ånden blir næret av evig sannhet. I fjor markerte vi 400-årsdagen for Kong Jacobs bibeloversettelse. Og vi har hatt Mormons bok i nesten 200 år. Den er nå oversatt i sin helhet eller som utdrag, til 107 språk. På grunn av disse og andre dyrebare skrifter, vet vi at Gud er vår evige Fader og at hans Sønn, Jesus Kristus, er vår Frelser og Forløser. For disse åndelige gaver, Gud være lovet!
Evangeliets gaver
Vi vet at profeter i mange evangelieutdelinger, slik som Adam, Noah, Moses og Abraham, alle underviste om vår himmelske Faders og Jesu Kristi guddommelighet. Vår nåværende evangelieutdeling ble innledet av vår himmelske Fader og Jesus Kristus da de viste seg for profeten Joseph Smith i 1820. Kirken ble organisert i 1830. Nå, 182 år senere, er vi fortsatt under en pakt om å bringe evangeliet til “alle nasjoner, stammer, tungemål og folk”.31 Når vi gjør dette, vil både givere og mottakere bli velsignet.
Det er vårt ansvar å undervise hans barn og vekke i dem en bevissthet om Gud. For lenge siden sa kong Benjamin:
“Tro på Gud, tro at han er til og at han skapte alle ting, både i himmel og på jord. Tro at han har all visdom og all makt både i himmel og på jord …
… Tro at dere må omvende dere fra deres synder og forsake dem og ydmyke dere for Gud, og be i hjertets oppriktighet om at han må tilgi dere. Og hvis dere tror alt dette, se til at dere gjør det.”32
Gud er den samme i går, i dag og for evig, men vi er det ikke. Hver dag er vår utfordring å få tilgang til forsoningens kraft, slik at vi virkelig kan forandre oss, bli mer lik Kristus og kvalifisere oss for opphøyelsens gave og leve evig sammen med Gud, Jesus Kristus og våre familier.33 For disse evner, privilegier og evangeliets gaver, Gud være lovet!
Jeg vitner om at Gud lever, at Jesus er Kristus, og at dette er hans kirke som ble gjenopprettet i disse siste dager for å fullbyrde dens guddommelig bestemmelse. Vi blir ledet i dag av president Thomas S. Monson, som vi elsker og oppholder av hele vårt hjerte, slik vi også oppholder hans rådgivere og De tolv apostler som profeter, seere og åpenbarere. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.