Familier under pakt
Av president Henry B. Eyring
Førsterådgiver i Det første presidentskap
Ingenting er så viktig for familien som de beseglende velsignelser.
Jeg verdsetter å være sammen med dere på dette møtet hvor alle bærere av Guds prestedømme på jorden er invitert. Vi er velsignet med å bli presidert over av president Thomas S. Monson. Som Kirkens president er han den mann i live som er ansvarlig for nøklene som besegler familier og alle de prestedømsordinanser som er nødvendige for å oppnå evig liv, den største av alle Guds gaver.
Det er en far som lytter i kveld, som har kommet tilbake fra inaktivitet fordi han av hele sitt hjerte ønsker visshet om denne gaven. Han og hans hustru elsker sine to små barn, en gutt og en pike. I likhet med andre foreldre kan han se for seg himmelsk lykke når han leser disse ordene: “Og den samme sosiale omgang som finnes blant oss her, vil finnes blant oss der, men der vil den være ledsaget av evig herlighet, en herlighet vi ikke nyter godt av nå.”1
Denne faren, som lytter sammen med oss i kveld, kjenner veien til dette vidunderlige reisemål. Den er ikke lett. Det vet han allerede. Det krevde tro på Jesus Kristus, dyp omvendelse og en forandring i hans hjerte som fant sted etter at en god biskop hjalp ham å føle Herrens kjærlige tilgivelse.
Fantastiske endringer fortsatte da han dro til det hellige tempel for en begavelse som Herren beskrev for dem som han ga myndighet i det første tempel i denne evangelieutdeling. Det var i Kirtland, Ohio. Herren har sagt om dette:
“Derfor, av den grunn ga jeg dere den befaling at dere skulle reise til Ohio, og der vil jeg gi dere min lov, og der skal dere bli begavet med kraft fra det høye,
og derfra, … for jeg har et stort arbeide i vente, for Israel skal bli frelst, og jeg vil føre dem hvor jeg vil, og ingen makt skal hindre meg.”2
For min nylig reaktiviserte venn, og for hele prestedømmet, ligger en stor oppgave foran oss å ta ledelsen i å redde den delen av Israel som vi er eller vil bli ansvarlige for: Vår familie. Min venn og hans hustru visste at dette forutsetter å bli beseglet ved Det melkisedekske prestedømmes myndighet i et hellig Guds tempel.
Han ba meg om å utføre beseglingen. Han og hans hustru ønsket å få det gjort så fort som mulig. Men ettersom den travle tiden rundt generalkonferansen nærmet seg, lot jeg paret og deres biskop, i samarbeid med min sekretær, finne den beste datoen.
Tenk dere min overraskelse og glede da faren fortalte meg i kirken at beseglingen skal finne sted 3. april. Det var den dagen i 1836 da Elijah, den forvandlede profeten, ble sendt til Kirtland tempel for å gi beseglingskraften til Joseph Smith og Oliver Cowdery. Disse nøklene finnes i Kirken i dag og vil fortsette til enden.3
Det er den samme guddommelige fullmakt som ble gitt av Herren til Peter, slik han hadde lovet: “Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.”4
Elijahs tilbakekomst velsignet alle som har prestedømmet. Eldste Harold B. Lee gjorde dette klart da han talte på generalkonferansen og siterte president Joseph Fielding Smith. Hør godt etter: “Jeg har prestedømmet. Dere brødre her har prestedømmet. Vi har mottatt Det melkisedekske prestedømme – som Elijah og andre profeter og Peter, Jakob og Johannes hadde. Men selv om vi har myndighet til å døpe, selv om vi har myndighet til håndspåleggelse for Den hellige ånds gave og å ordinere andre og gjøre alle disse tingene, kunne vi ikke gjort noe som helst uten beseglingskraften, for det vi gjorde ville ikke være gyldig.”
President Smith fortsatte:
“De høyere ordinanser, de større velsignelser som er avgjørende for opphøyelse i Guds rike, og som kun fås på bestemte steder, har intet menneske rett til å utføre uten at de får myndighet til å gjøre det fra den som har nøklene …
… Det er intet menneske på jorden som har rett til å gå ut og forrette i noen av ordinansene i dette evangelium med mindre Kirkens president, som har nøklene, godkjenner det. Han har gitt oss myndighet. Han har satt beseglingskraften i vårt prestedømme fordi han innehar disse nøklene.”5
Denne samme forsikring kom fra president Boyd K. Packer da han skrev om beseglingskraften. Å vite at disse ordene er sanne er en trøst for meg, slik det vil være for familien jeg skal besegle 3. april: “Det var Peter som skulle få nøklene. Peter skulle ha den beseglende makt til å binde eller besegle på jorden eller løse på jorden, med tilsvarende virkning i himlene. Disse nøklene tilhører Kirkens president – profeten, seeren og åpenbareren. Denne hellige beseglingskraft finnes i Kirken i dag. Ingenting anses som mer hellig av dem som kjenner betydningen av denne myndighet. Ingenting verdsettes høyere. Relativt få innehar denne beseglingskraften på jorden til enhver tid – i hvert tempel finnes brødre med kraft til å besegle. Ingen kan få den fra andre enn profeten, seeren og åpenbareren og presidenten for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”6
Ved Elijahs komme ble ikke bare kraft gitt til prestedømmet, men hjerter ble også vendt: “Den ånd, den kraft og det kall Elijah hadde, består i at dere har makt til å inneha nøkkelen til de åpenbaringer, ordinanser, orakler, krefter og begavelser som henhører til en fylde av Det melkisedekske prestedømme og av Guds rike på jorden, og har dessuten kraft til å motta, inneha og utføre alle ordinanser som hører hjemme i Guds rike, selv til å vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, selv de som befinner seg i himmelen.”7
Følelsen av at hjertet har vendt seg har allerede kommet til min venn og hans familie. Den kan ha kommet til dere på dette møtet. Dere har kanskje sett for dere, slik som jeg har, deres fars eller deres mors ansikt. Det kan ha vært en søster eller en bror. Det kan ha vært en datter eller en sønn.
De kan være i åndeverdenen eller kontinenter unna dere. Men gleden kom av en følelse av at forbindelsen med dem er sikker fordi dere er eller kan bli bundet til dem ved prestedømsordinanser som Gud vil anerkjenne.
Bærere av Det melkisedekske prestedømme som er fedre i beseglede familier, har lært hva de må gjøre. Det er ingenting som har kommet eller vil komme inn i deres familie, som er så viktig som de beseglende velsignelser. Det er ingenting som er viktigere enn å overholde ekteskapet og de familiepakter dere har inngått eller vil inngå i Guds templer.
Måten å gjøre det på er klar. Forjettelsens hellige ånd må, gjennom vår lydighet og vårt offer, besegle våre tempelpakter for at de skal bli realisert i den kommende verden. President Harold B. Lee forklarte hva det betyr å bli beseglet ved forjettelsens Hellige ånd, ved å sitere eldste Melvin J. Ballard: “Vi kan lure mennesker, men vi kan ikke bedra Den hellige ånd, og våre velsignelser vil ikke være evige med mindre de også er beseglet ved forjettelsens Hellige ånd. Den hellige ånd er den som leser menneskenes tanker og hjerter og gir sin beseglende godkjennelse til de velsignelser som er uttalt over deres hoder. Da er de bindende, virksomme og i full kraft.”8
Da søster Eyring og jeg ble beseglet i Logan Utah tempel, forsto jeg ikke den gangen den fulle betydningen av dette løftet. Jeg prøver fortsatt å forstå alt det innebærer, men min hustru og jeg bestemte oss i starten av vårt nærmere 50 år lange ekteskap å innby Den hellige ånd så mye som vi kunne, i vårt liv og i vår familie.
Som ung far, beseglet i templet og med hjertet vendt til min hustru og en ung familie, møtte jeg president Joseph Fielding Smith for første gang. I Det første presidentskaps rådsrom, hvor jeg hadde blitt invitert, fikk jeg et helt sikkert vitnesbyrd da president Harold B. Lee spurte meg, idet han hentydet til president Smith som satt ved siden av ham: “Tror du at denne mannen kan være Guds profet?”
President Smith hadde akkurat kommet inn i rommet og hadde ennå ikke sagt noe. Jeg er evig takknemlig for at jeg klarte å svare på grunn av det jeg følte i mitt hjerte: “Jeg vet at han er det,” og jeg visste like sikkert som jeg visste at solen skinte, at han hadde prestedømmets beseglingsmyndighet for hele jorden.
Denne opplevelsen ga hans ord stor kraft for meg og min hustru da president Joseph Fielding Smith ga følgende råd på et konferansemøte 6. april 1972: “Det er Herrens vilje at familieenheten skal styrkes og bevares. Vi ber fedrene inntrengende om å innta sin rettmessige plass som husets overhode. Vi ber mødrene om å støtte og oppholde sin ektemann, samt være lys for sine barn.”9
La meg foreslå fire ting dere kan gjøre som en prestedømsfar for å løfte og lede deres familie hjem igjen for å være sammen med vår himmelske Fader og Frelseren.
For det første: Oppnå og bevar et sikkert vitnesbyrd om at prestedømmets nøkler er med oss og innehas av Kirkens president. Be om dette hver dag. Svaret vil komme med en sterkere beslutning om å lede deres familie, i deres håp og med større lykke i deres tjeneste. Dere vil være muntrere og mer optimistiske, en stor velsignelse for deres hustru og familie.
Den andre nødvendigheten er å elske deres hustru. Det vil kreve tro og ydmykhet å sette hennes interesser foran deres egne i livets besvær. Dere har ansvar for å forsørge og oppfostre familien sammen med henne, samtidig som dere tjener andre. Dette kan til tider forbruke all energi og styrke dere har. Alder og sykdom kan øke deres hustrus behov. Hvis dere også da velger å sette hennes lykke over deres egen, lover jeg at deres kjærlighet til henne vil øke.
For det tredje: Få hele familien til å elske hverandre. President Ezra Taft Benson har sagt:
“I evig forstand er frelse et familieanliggende…
Fremfor alt annet trenger barn å vite og føle at de er elsket, ønsket og verdsatt. De trenger å bli forsikret om dette ofte. Dette er selvsagt en rolle foreldrene skulle fylle, og som oftest gjør moren det best.”10
Men en annen viktig kilde til denne følelsen av å bli elsket, er kjærlighet fra andre barn i familien. Konsekvent omsorg fra brødre og søstre for hverandre vil bare komme med vedvarende innsats fra foreldre og Guds hjelp. Av erfaring vet dere at dette er sant i deres egen familie. Og det blir bekreftet hver gang dere leser om de familiekonflikter som den rettferdige Lehi og hans hustru, Sariah, i Mormons bok opplevde.
Det de lyktes med, gir oss en rettesnor. De underviste så godt og iherdig i Jesu Kristi evangelium at barn og til og med noen etterkommere gjennom flere generasjoner fikk sitt hjerte bløtgjort overfor Gud og hverandre. Nephi og andre skrev for eksempel og søkte kontakt med familiemedlemmer som hadde vært deres fiender. Ånden mildnet noen ganger tuseners hjerter og erstattet hat med kjærlighet.
En måte å gjenskape fader Lehis gode resultater på, er ved måten dere leder familiebønner og familietid på, som for eksempel familiens hjemmeaften. Gi barn muligheter til å be, når de kan be, for andre i sirkelen som trenger velsignelser. Bli raskt oppmerksomme på begynnelsen til splid og anerkjenn uselvisk tjeneste, særlig overfor hverandre. Når de ber for hverandre og tjener hverandre, vil deres hjerter bli mildnet og vendt til hverandre og til deres foreldre.
Den fjerde muligheten til å lede deres familie på Herrens måte kommer når disiplinering er nødvendig. Vi kan oppfylle vår forpliktelse til å irettesette på Herrens måte og deretter lede våre barn til evig liv.
Dere husker sikkert ordene, men dere har kanskje ikke sett deres kraft når en bærer av Det melkisedekske prestedømme forbereder sin familie til å leve i den samme sosiale omgang som de vil ha i det celestiale rike: Dere husker ordene. De er så velkjente:
“Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet – uten ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet,
ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten hykleri og uten svik.
Irettesett i tide, klart og tydelig når Den Hellige Ånd tilskynder, og vis deretter større kjærlighet mot den som du har irettesatt, for at han ikke skal betrakte deg som sin fiende,
så han kan vite at din trofasthet er sterkere enn dødens bånd.”11
Og senere kommer løftet av stor verdi for oss som fedre i Sion: “Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer, og ditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at det skal utøves noen tvang, skal det strømme til deg evindelig og alltid.”12
Dette er en høy norm for oss, men når vi med tro styrer vårt sinne og legger bånd på vår stolthet, gir Den hellige ånd sin godkjenning, og hellige løfter og pakter blir sikre.
Dere vil lykkes på grunn av deres tro på at Herren sendte tilbake prestedømmets nøkler som fortsatt er med oss – med et sikkert kjærlighetsbånd til deres hustru, med Herrens hjelp til å vende barnas hjerter til hverandre og til sine foreldre i kjærlighet, og med kjærlighet til å irettesette og formane på en måte som innbyr Ånden.
Jeg vet at Jesus er Kristus og at han er vår Frelser. Jeg vitner om at president Thomas S. Monson innehar og utøver alle prestedømmets nøkler på jorden i dag. Jeg elsker og oppholder ham. Jeg elsker og ber for dere. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.