Akwa Mboho
Menere Esit Fo ke Enyɔŋ Nyuŋ Dara
Akwa Mbono eke Ofiong April 2022


Menere Esit Fo ke Enyɔŋ Nyuŋ Dara

Ekeman nnyin ke ini emi enɔ edisana utom, ndibok Israel.

Ke etiŋde ikɔ ɔnɔ Thomas B. Marsh, emi ɔkɔduɔde mmɔŋ obufa, Abasi ɔdɔhɔ ete, “Menere esit fo ke enyɔŋ nyuŋ dara, koro ini utom fo edikem” (Ukpepŋkpɔ ye Ediomi 31:3).

Menim ke ikot emi ekeme ndidi ŋkpɔ ekikere nnɔ ofuri mbon Ufɔk Abasi. Koro, nnyin kiet kiet imibɔ utom ndibok Israel ke nkaŋ veil mbiba ito Ete nnyin ke Heaven.

“Ndibok oro,” President Russell M. Nelson ɔdɔhɔ ete, “edi akpan ŋkpɔ emi etibede ke ererimbor mfin. Ŋkpɔ efen idomoke ke odudu, ŋkpɔ efen idomoke ke ufɔn, ŋkpɔ efen idomoke ke ubɔŋ.”1

Ke akpanikɔ, ediwak nti usuŋ edu ke ererimbot. Owo ikanke isiak kpukpru mmɔ enyiŋ. Ndi afo ukpumaha ndibuana ke akamba utom ke ukeme fo ye ke ebiet emi ekikere fo enyenede ufɔn? Nditaŋ mbok enyene ufɔn ɔnɔ kpukpru owo. Kpukpru owo ekeme ndibuana ke utom emi owo isehe itie mmɔ mme ebiet emi mmɔ eduŋde. Iduhe utom ke ererimbot emi oyomde mme owo akan emi.

Ke etiŋde ikɔ ɔnɔ mkparawa ye mme nkaiferi, President Nelson ama ɔdɔhɔ ete “Ete nnyin ke Heaven enim ediwak nti spirit—mikpemeke … mbon efɔnde ekan—ɔnɔ akpatre ini emi. Nti spirits oro—ata nti mbon oro, mbon uko oro—edi mbufo!”2

Iŋ, ema enim fi tɔŋɔ ke ŋtɔŋɔ uwem emi ndien afo amana idahaemi man abuana ke akwa utom ndibok Israel ke ŋkaŋ veil mbiba ke mme akpatre usen emi (se Ukpep-ŋkpɔ ye mme Ediomi 138:53–56.

Ntak emi utom emi edide akpan akpan? Edi ke ntak emi “ mme ukpɔŋ edide akamba ke iso Abasi” (Ukpepŋkpɔ ye Ediomi 18:10). Ŋko ke ntak emi “owo ekededi emi ɔbuɔtde idem ke [Jesus Christ], onyuŋ anade baptism, kpa oro ke edinyaŋa; ndien … ada obio ubɔŋ Abasi enyene” (3 Nephi 11:33). Ke ediande do, “kpukpru se Ete enyenede eyeyak enɔ” mbon emi enamde mme edinam Esie enyuŋ enimde mme ediomi Esie (Ukpepŋkpɔ ye Ediomi 84:38). Ŋko, “mbon utom iwakke” (Luke 10:2).

Edi ke Ufɔk Abasi Jesus Christ eke Ndisana Owo ke Ukperedem Usen ikpɔŋ ke inyene odudu, unen, ye usuŋ ndidiɔŋ mbon efen, mme edi mme odu uwem mme mme akpa-mkpa.

Nte President Nelson eketiŋde: “Ini ekededi emi anamde ŋkpɔ ndomo kiet emi anwamde owo ndomo kiet—ke ikpehe ŋkaŋ ekededi—ndisik kpere ndinam mme ediomi ye Abasi nyuŋ nam mme akpan edinam eke baptism ye temple, afo anwam ndibok Israel. Edi mmem mmem ntem.”3

Ke ini edide ke ediwak usuŋ edu ndibok, ami nyetiŋ mbaŋa usuŋ kiet: ndika mission. Ediwak mbufo ekut emi nte missionary emi ekpepde ŋkpɔ. Ediwak mbufo ekut emi nte missionary emi enamde utom mfɔn. Edi ererimbot eda ndik enwana ndidiaŋade ediwak iwaad ye mme nkaiferi mkpɔŋ edisana ubiɔŋ utom emi.

Usuk mfina ekeme ndito udɔŋɔ, unana utom, uka ŋwed, mme ndinyene ima nnɔ owo. Mme owo enyene mfina mmɔ. Mme mfina emi ekeme ndidaha ke ini oyomde ndinam utom Abasi, ndien mme ndumek emi edikutde nte mmem mmem ke ini iso idighe ntre idahaemi.

Mɔfiɔk mbaŋa mfina mkparawa ye mme nkaiferi. Ke ini ŋkoyomde ndika mission, mme usuk unana idorenyin mfina ema eyom ndikpan mi. Kiet ekedi dɔktɔ edet mi. Ke ini enye okokutde ete ke nyom ndidi missionary, enye anwana ndikpan mi ete ŋkuka. Ami ɔkɔfiɔkke nte ke dɔktɔ edet mi imaha Ufɔk Abasi.

Ami nditre ndika ufɔk ŋwed ekedi mfina ŋko. Ke ini ŋkoyomde ŋduɔk-odudu isua iba ŋto university mi, ema edɔhɔ mi ete ke owo idinɔhɔ mi. Ke eyesio mi ke university ke menyɔŋke ndi ke isua kiet. Ke Brazil, emi ekedi ata ɔkpɔsɔŋ ŋkpɔ kpɔt koro usuŋ ndiduk university ekedi nditie ata ɔkpɔsɔŋ udomo.

Ke mma ŋkeka iso nyire, ema edɔhɔ mi ete ke isua kiet ama ebe ke mekeme ndibeŋe nte etua mi mbɔm ke saŋa saŋa usuŋ. Ekeme ndinyime enyuŋ ekeme nditre ndinyome. Idem ama enyek mi nte ndifiakde ntie ɔkpɔsɔŋ udomo oro ke mma ŋwɔrɔ ke ufɔk ke isua iba.

Ami ŋko mma nyene ekikere mbaŋa ŋkaiferi kiet. Ediwak mme ufan mi ema enyene utɔ ekikere oro ŋko. Ami mma ŋkere nte, “Edieke ŋkade mission, ŋkpɔ eyetak mi.”

Edi Ɔbɔŋ Jesus Christ ekedi akwa ndɔŋ-esit mi ete ŋkukere mbaŋa mkpɔŋ nte ndomode ndinam utom nnɔ enye ye ofuri esit mi.

Enye ŋko ama enyene utom ndinam. Ke mme ikɔ Esie, Enye ama anam anwaŋa ete, “Koro nto ke heaven nsuhɔre ndi, idige man nnam uduak idem mi, edi man nnam uduak andidɔŋ mi” (John 6:38). Ndien ndi utom Esie ama emem? Iŋ iŋ. “Ndutuhɔ Esie, emi ekedide akpan ubak ke utom Esie, ama anam Enye, “kpa Abasi,emi okponde akan kpukpru, enyek ke ntak ubiak, iyip onyuŋ ɔwɔrɔ ke kpukpru ndudu, onyuŋ ɔbɔ ufen ke obukidem ye ke spirit—onyuŋ oyom ete [Enye] ukuwɔŋ idot cup oro, iyuŋ ikpri—

“Edi, ubɔng enyene Ete, ndien [Enye] ɔwɔŋ onyuŋ okure mbeŋidem [Esie] ɔnɔ nditɔ owo” (Ukpep-ŋkpɔ ye Ediomi 19:18–19).

Ndika mission ekeme ndidi ɔkpɔsɔŋ ŋkpɔ nnɔ nnyin. Ekeme ndiyom ete nnyin isana mme akpan ŋkpɔ iyak ke idahaoro. Abasi ɔfiɔk abaŋa emi, ndien Enye oyodu ye nnyin.

Ke akpanikɔ, ke etop emi enɔde mme missionry ke Preach My Gospel, Akpa Presidency enwɔŋɔ ete, “Abasi eyenɔ utip onyuŋ ɔdiɔŋ fi nte afo anamde utom ɔnɔ Enye ke nsuhɔreidem ye ke akam.”4 Edi akpanikɔ ete ke ediɔŋ kpukpru ntitɔ Abasi ke usuŋ kiet mme eken, edi ukpuhɔre odu ke edidiɔŋ ye ke ata edidiɔŋ ke utom Esie.

Emeti mme mfina ndɔhɔde nte ke mma nyene mbemiso nka mission? Dɔktɔ edey mi? Mma nyene efen. University mi? Mmɔ ema enwam mi ke saŋa saŋa usuŋ. Emeti ŋkaiferi oro? Enye ama ɔdɔ ufan mi kiet.

Edi Abasi ama ɔdiɔŋ mi ata eti eti. Ndien ami mma mfiɔk nte ke edidiɔŋ Abasi ekeme ndidi ke mme usuŋ emi nnyin mikereke. Ke akpatre, mme ekikere Esie idige mme ekikere nnyin (se Isaiah 55:8–9).

Ke otu mme edidiɔŋ emi Enye ɔdiɔŋde mi ke ntak ndika mission edi akwa mbuɔtidem ke Jesus Christ ye Mkpa Erifak Esie ye akamba ifiɔk ye ikɔ ntiense abaŋade mme ukpep-ŋkpɔ Esie, tutu ete ke imemke idem “kpukpru ofum ukpep-ŋkpɔ ndibara mi” (Ŋwed Mbon Ephesus 4:14). Ndik ukpep-ŋkpɔ ama ɔkpɔŋ mi. Uko mi ndiyo mme afanikɔŋ ama ɔkɔri. Ke nte nsede mme owo ye mbon ufɔk emana emi ami nkekpepde ŋkpɔ nte missionary, ami mma mfiɔk nte ke mme ukpep-ŋkpɔ Abasi edi akpanikɔ ke ini Enye ɔdɔhɔde ete ke idiɔk-ŋkpɔ inɔhɔ inemesit ndien ke nkopitem nnɔ mbet Abasi anwam nnyin ndiforo ke obukidem ye ke spirit (se Mosiah 2:41; Alma 41:10). Ndien mma mfiɔk nnɔ idem mi nte ke Abasi edi Abasi utibe-ŋkpɔ (se Mormon 9).

Kpukpru mme ŋkpɔ emi eketim mi idem ebaŋa ini iso, ye ndɔ ye ndidi ete, utom Ufɔk Abasi, ye utom idibi udia ye ke obio.

Ke mma ŋkekure mission mi, uko mi ama anwam mi ndidi eti anditiene Jesus Christ ye Ufɔk Abasi Esie ke kpukpru usuŋ ye kpukpru owo, kpa ke ndibuana gospel ye ediye eyen anwan emi ekekabare edi eti, ɔfiɔk ŋkpɔ, owo mbre, ye edima ada nsaŋa nsinsi mi, utin uwem mi.

Iŋ, Abasi ɔdiɔŋ mi, akan se ŋkekerede, kpa nte Enye edidiɔŋde kpukpru owo emi “enamde ŋkpɔ enɔ Enye ke nsuhɔreidem ye akam.” Ami mɔkɔm Abasi ke nsinsi ke ntak mfɔn Esie.

Mission mi ama ɔkpuhɔ mi ke kpukpru usuŋ. Mma mfiɔk nte ke odot ndibuɔt idem ke Abasi, ndibuɔt idem ke ifiɔk ye mbɔm ye mme enwɔŋɔ Esie. Ke akpatre, Enye edi Ete nnyin, ndien Enye oyom eti ŋkpɔ ɔnɔ nnyin.

Ndima mkparawa ye mme ŋkaiferi ke ofuri ererimbot, ami ŋkot mbufo kpa nte prophet nnyin, President Nelson, okotde kpukpru mbufo “ete edi mbon ekong Abasi man enwam ebok Israel.” President Nelson ete:

“Ŋkpɔ ndomo kiet iduhe emi okponde akan emi. Ke akpanikɔ ndomo kiet.

“Ndibok emi ɔkpɔwɔrɔ kpukpru ŋkpɔ ɔnɔ fi. Emi edi utom emi ekenɔde fi edi ererimbot.”5

Ekeman nnyin ke ini emi enɔ edisana utom, ndibok Israel. Ke ini nnyin ikade mission, mme mfina eyesim nnyin ke usuk ini, edi Abasi ke idem Esie edi akwa uwut-ŋkpɔ nnyin ye ada usuŋ ke mme ŋkpɔ ntem. Enye ɔfiɔk se ɔkpɔsɔŋ mission edide. Ye unwam Esie, nnyin imikeme ndinam mme mkpɔsɔŋ ŋkpɔ. Enye eyedu nnyin ke ŋkaŋ (se Ukpepŋkpɔ ye Ediomi 84:88), ndien Enye eyediɔŋ nnyin eti eti nte nnyin inamde utom inɔ Enye.

Ke mme ntak emi, idem ikpaha mi ite ke Abasi ama ɔdɔhɔ Thomas B. Marsh ye kpupru nnyin ete, “Menere esit fo nyuŋ dara koro ini mission ke edi.” Ke enying Jesus Chrst, amen.

Mkpri nwed

  1. Russell M. Nelson, “Hope of Israelworldwide youth devotional, June 3, 2018), HopeofIsrael.ChurchofJesusChrist.org.

  2. Russell M. Nelson, “Hope of Israel.”

  3. Russell M. Nelson, “Hope of Israel.”

  4. Preach My Gospel: A Guide to Missionary Service (2019), v.

  5. Russell M. Nelson, “Hope of Israel.”

Ming