Verdig til våre lovede velsignelser

Av Linda S. Reeves

Annenrådgiver i Hjelpeforeningens øverste presidentskap

Vi trenger å se for oss og bevisst fokusere på vår himmelske Faders fantastiske lovede velsignelser hver dag.

Er ikke søsteren i denne videoen herlig? Vi vet at mange av dere som ikke har fått anledning til å føde egne barn, har elsket, undervist og velsignet barn hele deres liv. Og som vår himmelske Fader og vi, deres søstre, elsker dere for det!

Har vi alle, også dere kjære søstre i Primær og Unge kvinner, hatt anledning til å holde et nyfødt barn i armene og latt ham eller henne se oss i øynene? Har vi kjent den hellige følelsen som omgir denne celestiale ånden, som så nylig ble sendt av vår Fader i himmelen til dens nylig skapte, rene lille kropp? Jeg har sjelden hatt så gode, kjærlige og åndelige følelser.

Vår kropp er en hellig gave fra vår himmelske Fader. Den er et personlig tempel. Når vi holder den ren og ubesmittet, kan vi være verdige til å hjelpe vår himmelske Fader å skape en kropp til hans elskede åndebarn.

I president Boyd K. Packers siste generalkonferansetale, som dere kanskje husker som “en kjeks og et kyss”, vitnet han om at “budet om å bli mange og fylle jorden … er absolutt nødvendig … og er kilden til menneskets lykke. Gjennom rettferdig utøvelse av denne [skaper]evnen kan vi komme nærmere vår himmelske Fader og oppleve en fylde av glede, til og med guderang. Forplantningsevnen er ikke en underordnet del av planen. Den er planen.”

Han fortsatte:

“Sann kjærlighet krever at paret venter til etter vielsen med å dele den hengivenhet som åpner for de hellige krefter … [ved å] unngå situasjoner der fysisk begjær kan ta overhånd…

Vår lykke i jordelivet, vår glede og opphøyelse, er avhengig av hvordan vi reagerer på disse vedvarende, sterke fysiske ønskene.”¹

Mine kjære søstre, både unge og ikke så unge, jeg har hatt et sterkt ønske mens jeg har forberedt denne talen. Som Alma den yngre uttrykte det: “[Jeg] ønsker … fra dypet av mitt hjerte … at dere ville … påkalle hans hellige navn og alltid våke og be, så dere ikke blir fristet mer enn dere kan tåle … så dere kan bli løftet opp på den siste dag.”²

Senere vitnet også Mormon om at på Almas tid forkynte antikristen Korihor, og “villedet mange kvinner.”³

Søstre, Satan har heiset et Korihor-lignende banner i vår tid med stadig større hell. Hva er noen av redskapene hans? Forførende romantikkromaner, såpeoperaer på TV, gifte kvinner og gamle kjærester som kontakter hverandre på sosiale medier, og pornografi. Vi må være så påpasselige, kjære søstre! Vi kan ikke leke med Satans brennende piler uten å bli brent. Jeg vet ikke om noe som i like stor grad vil kvalifisere oss til Den hellige ånds konstante veiledning, som dyd.

Mange i dagens samfunn er på utkikk etter øyeblikkelig tilfredsstillelse og umiddelbar kunnskap på Internett. Til sammenligning vil vi bli umåtelig velsignet hvis vi utøver tro og tålmodighet og kommer til vår himmelske Fader, kilden til all sannhet, med våre bekymringer. Så mange svar og forsikringer kan komme ved daglig å granske og studere Skriftene, og ved oppriktig og inderlig bønn, men det er ingen slike løfter på Internett. Profeten Jakob vitner: “For Ånden taler sannheten og lyver ikke. Derfor taler den om tingene som de virkelig er og om tingene som de virkelig vil bli.”⁴

Når vi ser på, leser eller opplever noe som er under vår himmelske Faders normer, svekker det oss. Uavhengig av alder, hvis det vi ser på, leser, lytter til eller velger å gjøre, ikke harmonerer med Herrens normer i Til styrke for ungdom, slå det av, riv det i stykker, kast det ut og smell igjen døren.

Ingen av oss er fullkommen, men når vi har syndet, har president Packer minnet oss på følgende:

“Løftet er: ‘Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu’ (L&p 58:42)…

Forsoningen, som kan gjenvinne hver enkelt av oss, etterlater ingen arr. Det betyr at uansett hva vi har gjort eller hvor vi har vært eller hvordan noe skjedde, hvis vi virkelig omvender oss, har han lovet at han vil sone for oss. Og da han sonet, ble det oppgjort. Det er så mange av oss som blir kastet rundt av skyldfølelse, og ikke vet helt hvordan vi skal unnslippe. Dere unnslipper ved å ta imot Jesu Kristi forsoning, og alt som var hjertesorg, kan bli til skjønnhet og kjærlighet og evighet.”⁵

I tillegg til omvendelse, hvilke hjelpemidler eller verktøy har vi fått til å hjelpe oss å holde oss rene og dydige? I Primær og Unge kvinner synges sangen “Kraft fra skriften”.⁶ Kan vi utvide det til “Kraft fra bønn”, “Kraft fra templet”, “Kraft fra pakter”, “Kraft fra sabbatsdagen”, “Kraft fra profeten” og “Kraft fra dyd”?

Det er også store velsignelser og beskyttende løfter knyttet til riktig bruk av tempelkledningen. Jeg føler at jeg symbolsk tar på meg de kongelige kapper som er gitt meg av min himmelske Fader. Jeg vitner, søstre, om at når vi gjør vårt beste for å bruke tempelkledningen riktig, regner Faderen det som et viktig tegn på vår kjærlighet og hengivenhet til ham. Det er et tegn på paktene vi har inngått med ham, og han har lovet: “Jeg, Herren, er forpliktet når dere gjør som jeg sier, men når dere ikke gjør som jeg sier, har dere intet løfte.”⁷

Jeg snakket nylig med en gammel venn som har vært gjennom to skilsmisser på grunn av sine ektemenns avhengighet og utroskap. Hun og hennes tre barn har lidd mye. Hun sa: “Jeg har prøvd så hardt å leve rettskaffent. Hvorfor har jeg hatt så mange prøvelser? Hva galt har jeg gjort? Hva vil min himmelske Fader at jeg skal gjøre? Jeg ber og leser Skriftene, hjelper barna mine og drar til templet ofte.”

Da jeg lyttet til denne søsteren, fikk jeg lyst til å rope ut: “Du gjør det! Du gjør alt som vår himmelske Fader ønsker og håper at du vil gjøre!”

Forståelig nok har mange gitt uttrykk for at vår himmelske Faders lovede velsignelser er “altfor langt unna”, spesielt når livet er overfylt med utfordringer. Men Amulek forkynte at “dette liv er tiden for å forberede seg til å møte Gud”.⁸ Det er ikke tiden for å motta alle våre velsignelser. President Packer forklarte: “‘Og de levde lykkelig alle sine dager’ skrives aldri inn i andre akt. Dette uttrykket hører hjemme i tredje akt, når mysteriene er løst og alt er satt i orden.”⁹ Vi trenger imidlertid å se for oss og bevisst fokusere på vår himmelske Faders fantastiske lovede velsignelser hver dag – samtidig som vi er klar over “den store og milde barmhjertighet”¹⁰ vi opplever daglig.

Søstre, jeg vet ikke hvorfor vi har så mange prøvelser, men det er min personlige oppfatning at belønningen er så stor, så evig og evigvarende, så gledelig og utenfor vår fatteevne at på den dagen vi mottar vår lønn, vil vi kanskje si til vår barmhjertige, kjærlige Fader: “Var det alt som var nødvendig?” Jeg tror at hvis vi daglig kunne minnes og forstå dybden av den kjærlighet vår himmelske Fader og vår Frelser har til oss, ville vi være villige til å gjøre hva som helst for å komme tilbake i deres nærhet igjen, evig omgitt av deres kjærlighet. Hvilken rolle spiller det vi led her, kjære søstre, hvis disse prøvelsene til slutt er nettopp det som gjør oss kvalifisert til evig liv og opphøyelse i Guds rike sammen med vår Fader og Frelseren?

Jeg vitner om at kroppen er en hellig gave fra vår himmelske Fader, og at når vi holder oss rene og verdige gjennom vår Frelsers sonoffer, og har Faderens lovede velsignelser klart for oss, vil vi en dag motta “alt som [vår] Fader har”.¹¹ I Jesu Kristi hellige navn. Amen.