Vær et forbilde og et lys

Av president Thomas S. Monson

Når vi følger Frelserens eksempel, vil vi få anledning til å være et lys for andre.

Brødre og søstre, hvor godt det er å være sammen med dere igjen. Som dere vet, siden vi var sammen i april, har vi sørget over tapet av tre av våre kjære apostler: President Boyd K. Packer, eldste L. Tom Perry og eldste Richard G. Scott. De har vendt tilbake til sitt himmelske hjem. Vi savner dem. Hvor takknemlige vi er for deres eksempel på Kristus-lignende kjærlighet og for den inspirerte undervisning de har gitt oss alle.

Vi ønsker hjertelig velkommen til våre nyeste apostler, eldste Ronald A. Rasband, eldste Gary E. Stevenson og eldste Dale G. Renlund. Dette er menn som har viet sitt liv til Herrens verk. De er godt kvalifisert til å fylle de viktige stillingene som de har blitt kalt til.

Når jeg har lest og grunnet på Skriftene i det siste, er det særlig to skriftsteder som har gjort inntrykk. Begge er kjente for oss. Det første er fra Bergprekenen: “Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.”¹ Det andre skriftstedet er et jeg kom til å tenke på mens jeg grunnet på betydningen av det første. Det er fra apostelen Paulus brev til Timoteus: “Vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet.”²

Jeg tror det andre skriftstedet i stor grad forklarer hvordan vi kan oppnå det første. Vi blir forbilder for de troende ved å etterleve Jesu Kristi evangelium i tale, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet. Når vi gjør det, vil vårt lys skinne så andre kan se det.

Vi kom alle til jorden med Kristi lys. Når vi følger Frelserens eksempel og lever slik han levde og slik han forkynte, vil dette lyset brenne i oss og lyse opp veien for andre.

Apostelen Paulus nevner seks kjennetegn på en troende, egenskaper som vil la vårt lys skinne. La oss se på hver enkelt.

Jeg nevner de første to egenskapene sammen – å være et eksempel i tale og ferd. Ordene vi bruker, kan oppløfte og inspirere, eller de kan skade og fornedre. I dagens samfunn er det en overflod av bespottelse som vi synes å være omgitt av nesten overalt. Det er vanskelig å unngå å høre guddommens navn bli brukt tilfeldig og tankeløst. Grove kommentarer synes å ha blitt et fast innslag på TV og i filmer, bøker og musikk. Folk slår om seg med ærekrenkende bemerkninger og hissig retorikk. La oss snakke til andre med kjærlighet og respekt, alltid holde vårt språk rent og unngå ord eller kommentarer som kan såre eller fornærme. Måtte vi følge Frelserens eksempel, som snakket med toleranse og vennlighet gjennom hele sitt virke.

Den neste egenskapen Paulus nevner, er kjærlighet, som har blitt definert som “Kristi rene kjærlighet”.³ Jeg er sikker på at det finnes dem blant oss som er ensomme, syke eller føler seg motløse. Vi har mulighet til å hjelpe dem og oppmuntre dem. Frelseren ga håp til de uten håp og styrke til de svake. Han helbredet syke og fikk lamme til å gå, blinde til å se og døve til å høre. Han oppvekket til og med døde. Gjennom hele sin tjenestegjerning strakte han seg ut i kjærlighet til alle i nød. Når vi følger hans eksempel, er vi til velsignelse både for andre og oss selv.

Dernest skulle vi være et eksempel i ånd. For meg betyr det at vi prøver å vise vennlighet, takknemlighet, tilgivelse og velvilje. Disse egenskapene vil gi oss en ånd som vil påvirke andre rundt oss. I årenes løp har jeg hatt anledning til å omgås utallige personer med en slik ånd. Vi får en spesiell følelse når vi er sammen med dem, en følelse som får oss til å ønske å omgås dem og følge deres eksempel. De utstråler Kristi lys, og hjelper oss å føle hans kjærlighet til oss.

For å illustrere at lyset som kommer fra en ren og kjærlig ånd, kan merkes av andre, vil jeg fortelle om noe jeg opplevde for mange år siden.

Den gangen møtte ledere i Kirken embedsmenn i Jerusalem for å utarbeide en festeavtale for tomten hvor Kirkens Jerusalem-senter skulle bygges. For å få nødvendige tillatelser, hadde Kirken samtykket i at ingen av våre medlemmer ved senteret skulle drive proselyttering. Etter at denne avtalen var gjort, sa en av de israelske funksjonærene, som var godt kjent med Kirken og dens medlemmer, at han visste at Kirken ville overholde avtalen om ingen proselyttering. “Men,” sa han, med henvisning til studentene som kom til gå der, “hva skal vi gjøre med lyset i øynene deres?”⁴ Måtte dette spesielle lyset alltid skinne i oss, så andre kan se det og verdsette det.

Å være et eksempel på tro betyr at vi stoler på Herren og hans ord. Det betyr at vi er i besittelse av og gir næring til den tro som vil veilede våre tanker og handlinger. Vår tro på Herren Jesus Kristus og vår himmelske Fader vil påvirke alt vi gjør. Midt i vår tids forvirring, samvittighetskvaler og hverdagens uro, blir en fast tro som et anker for oss. Husk at tro og tvil ikke kan befinne seg i samme sinn samtidig, for den ene vil fortrenge den andre. Jeg gjentar det vi har blitt fortalt gang på gang – at for å oppnå og bevare den troen vi trenger, er det avgjørende at vi leser, studerer og tenker på Skriftene. Kommunikasjon med vår himmelske Fader gjennom bønn er avgjørende. Vi kan ikke forsømme disse tingene, for Satan og hans hærskarer leter ustanselig etter en sprekk i vår rustning, et avvik i vår trofasthet. Herren sa: “Søk flittig, be alltid og ha tro, og alle ting skal tjene dere til det gode.”⁵

Til slutt skulle vi være rene i legeme, sinn og ånd. Vi vet at kroppen er et tempel, og skulle behandles med ærbødighet og respekt. Vårt sinn skulle fylles med oppbyggende og foredlende tanker, og holdes fritt for det som vil vanhellige. For å ha Den hellige ånd som vår stadige ledsager, må vi være verdige. Brødre og søstre, renhet vil gi oss fred i sinnet og kvalifisere oss til å motta Frelserens løfter. Han sa: “Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.”⁶

Når vi viser oss å være forbilder i tale, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet, vil vi kvalifisere oss til å være lys for verden.

Jeg vil si til dere alle, og spesielt til dere unge, at etter hvert som verden går lenger og lenger bort fra evangeliets prinsipper og retningslinjer som er gitt oss av en kjærlig himmelsk Fader, vi vil skille oss ut fra mengden fordi vi er annerledes. Vi vil skille oss ut fordi vi kler oss sømmelig. Vi vil være annerledes fordi vi ikke banner og fordi vi ikke inntar stoffer som er skadelige for kroppen. Vi vil være annerledes fordi vi unngår smakløs humor og nedverdigende kommentarer. Vi vil være annerledes når vi bestemmer oss for ikke å fylle vårt sinn med medier som er nedrige og nedverdigende, og som vil fjerne Ånden fra vårt hjem og vårt liv. Vi vil absolutt skille oss ut når vi tar valg med hensyn til moral – valg som retter seg etter evangeliets prinsipper og normer. Det som gjør oss annerledes enn det meste av verden, gir oss også det lys og den ånd som vil lyse opp i en stadig mørkere verden.

Det er ofte vanskelig å være annerledes og å stå alene i en folkemengde. Det er naturlig å frykte for hva andre måtte tenke eller si. Vi finner trøst i Salmistens ord: “Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?”⁷ Når vi gjør Kristus til det sentrale i vårt liv, vil vår frykt bli erstattet med motet av våre overbevisninger.

Livet er ikke fullkomment for noen av oss, og til tider kan utfordringene og vanskelighetene vi opplever, bli så overveldende at vårt lys svekkes. Med hjelp fra vår himmelske Fader, kombinert med støtte fra andre, kan vi imidlertid gjenvinne det lys som lyser opp vår egen vei, og gir det lys som andre kanskje trenger.

For å illustrere, vil jeg gi dere de gripende ordene i et favorittdikt jeg leste første gang for mange år siden:

Jeg møtte en fremmed i natten,
uten lys på lampen sin.
Jeg stoppet og lot ham tenne
den med min.

Siden kom et uvær
som raserte verdens frukt,
og da vinden la seg,
var min lampe slukt.

Men den fremmede kom tilbake –
hans lampe brant så menn!
Han holdt den frem mot meg
og tente min igjen.8

Mine brødre og søstre, våre muligheter til å skinne omgir oss hver dag, uansett hvilke omstendigheter vi befinner oss i. Når vi følger Frelserens eksempel, vil vi få anledning til å være et lys for andre, enten de er våre egne familiemedlemmer og venner, våre medarbeidere, bekjente eller vilt fremmede.

Til hver av dere sier jeg at dere er en sønn eller datter av vår himmelske Fader. Dere har kommet fra hans nærhet for å leve på denne jord en stund, for å gjenspeile Frelserens kjærlighet og læresetninger, og tappert la deres lys skinne så alle kan se det. Når denne tid på jorden er avsluttet, hvis dere har gjort deres del, vil dere få den strålende velsignelsen å få vende tilbake for å bo hos ham for evig.

Hvor betryggende er ikke Frelserens ord: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.”⁹ Jeg vitner om ham. Han er vår Frelser og Forløser, vår Talsmann hos Faderen. Han er vårt forbilde og vår styrke. Han er “lyset som skinner i mørket”.¹⁰ Måtte hver enkelt av oss som kan høre min røst, love å følge ham, og dermed bli et skinnende lys for verden. Det ber jeg om i hans hellige navn, ja, Jesus Kristus, Herren. Amen.