“Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud”
Av Carole M. Stephens
Førsterådgiver i Hjelpeforeningens øverste presidentskap
Guds bud er en tilkjennegivelse av hans kjærlighet til oss, og lydighet mot hans bud er et uttrykk for vår kjærlighet til ham.
Da vår eldste datter Jen tok sin tredje datter med seg hjem fra sykehuset, dro jeg hjem til henne for å hjelpe. Etter å ha fått hennes eldste datter av sted til skolen, fant vi ut at det Jen trengte mest, var hvile. Så den beste hjelpen jeg kunne gi, var å ta hennes datter Chloe med meg hjem slik at hennes mor og nye lillesøster kunne få litt ro og fred.
Jeg satte Chloe i bilsetet, festet mitt eget sikkerhetsbelte og kjørte ut av oppkjørselen. Men før vi nådde enden av gaten, hadde Chloe tatt av seg bilbeltet, og sto oppe og tittet meg over skulderen og snakket med meg! Jeg stoppet bilen i veikanten, gikk ut og satte henne tilbake i setet sitt.
Vi kjørte igjen, men hadde bare kjørt et lite stykke før hun igjen var ute av setet sitt. Jeg gjentok samme fremgangsmåte, men denne gangen sto Chloe allerede før jeg hadde fått satt meg og tatt på mitt eget bilbelte!
Der satt jeg i en bil, parkert i veikanten, og hadde en maktkamp med en 3-åring. Og hun vant!
Jeg brukte enhver tenkelig idé for å overbevise henne om at det var lurt å sitte fastspent i bilsetet. Hun ble ikke overbevist! Til slutt bestemte jeg meg for å prøve hvis/da-metoden.
Jeg sa: “Chloe, hvis du vil sitte fastspent i bilsetet ditt, kan vi leke med deig når vi kommer til bestemors hus.”
Ingen reaksjon.
“Chloe, hvis du vil sitte fastspent i setet, kan vi bake brød når vi kommer til bestemors hus.”
Ingen reaksjon.
Jeg prøvde igjen. “Chloe, hvis du vil sitte fastspent i setet ditt, kan vi stoppe på markedet og kjøpe noe godt!”
Etter tre forsøk innså jeg at dette var nytteløst. Hun var fast bestemt, og ingen hvis/da kunne overbevise henne om å sitte fastspent i setet.
Vi kunne ikke tilbringe dagen ved veikanten, men jeg ønsket å være lydig mot loven, og det var ikke trygt å kjøre med Chloe stående. Jeg oppsendte en stille bønn og hørte Ånden hviske: “Undervis henne.”
Jeg snudde meg mot henne, og trakk sikkerhetsbeltet bort fra kroppen min slik at hun kunne se det. Jeg sa: “Chloe, jeg bruker dette bilbeltet fordi det vil beskytte meg. Men du har ikke sikkerhetsbeltet på deg, og du vil ikke være trygg. Og jeg vil bli så lei meg hvis du blir skadet.”
Hun så på meg. Jeg kunne nesten se tankehjulene i det lille hodet hennes spinne mens jeg ventet spent på svaret. Til slutt lyste de store, blå øyne opp, og hun sa: “Bestemor, du vil at jeg skal bruke bilbeltet fordi du er glad i meg!”
Ånden fylte bilen idet jeg uttrykte min kjærlighet til denne dyrebare lille jenta. Jeg ville ikke miste denne følelsen, men jeg visste at dette var min mulighet, så jeg gikk og spente henne fast i bilsetet. Så spurte jeg: “Chloe, vil du være så snill å bli sittende i bilsetet ditt?” Og det gjorde hun – helt til markedet for å kjøpe noe godt! Og hun satt fastspent hele veien fra markedet og hjem til meg, hvor vi bakte brød og lekte med lekedeig, for Chloe glemte det ikke!
Da jeg kjørte ut på veien igjen den dagen, tenkte jeg på et skriftsted: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.”1 Vi har regler for å undervise, veilede og beskytte barn. Hvorfor? På grunn av den store kjærlighet vi har til dem. Men før Chloe forsto at mitt ønske om at hun måtte sitte trygt fastspent i bilsetet skyldtes min kjærlighet til henne, nektet hun å underkaste seg det hun anså som en begrensning. Hun følte at bilbeltet begrenset friheten hennes.
I likhet med Chloe, kan vi velge å se på budene som begrensninger. Vi kan til tider føle at Guds lover innskrenker vår personlige frihet, tar fra oss vår handlefrihet og begrenser vår vekst. Men når vi søker større forståelse, idet vi lar vår Fader undervise oss, vil vi begynne å se at hans lover er en tilkjennegivelse av hans kjærlighet til oss, og lydighet mot hans lover er et uttrykk for vår kjærlighet til ham.
Hvis dere i billedlig forstand er parkert i veikanten, vil jeg foreslå noen prinsipper som, hvis de følges, vil hjelpe dere å komme trygt tilbake på troens og lydighetens vei.2
For det første: Stol på Gud. Stol på hans evige plan for dere. “Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre.” Deres kjærlighet til oss kommer tydelig frem i budene. Budene er viktige instruksjoner for å undervise, veilede og beskytte oss mens vi høster jordisk erfaring.3
I den førjordiske verden brukte vi handlefriheten til å godta Guds plan,4 og vi lærte at lydighet mot Guds evige lov var avgjørende for at vi skulle lykkes ifølge hans plan. Skriftene lærer oss: “Det er en lov ugjenkallelig fastsatt i himmelen før denne verdens grunnvoll ble lagt som alle velsignelser er betinget av.”5 Hvis vi adlyder loven, mottar vi velsignelsene.
Selv med alle feilene, motgangen og læringen som ledsager vår jordiske erfaring, mister aldri Gud våre evige muligheter av syne, selv om vi gjør det. Vi kan stole på ham “fordi Gud ønsker å få sine barn hjem”.6 Og han har gjort det mulig ved sin Sønn Jesu Kristi forsoning. Forsoningen er “kjernen i frelsesplanen”.7
For det annet: Stol på Jesus. Det største uttrykk for lydighet og kjærlighet er Jesu Kristi forsoning. Han underkastet seg Faderens vilje og ga sitt liv for oss. Han sa: “Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.”8
Jesus sa også:
“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud.
Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.”9
Hver søndag har vi anledning til å grunne og minnes vår Frelsers rene kjærlighet når vi tar del i symbolene på hans uendelige forsoning. Under nadverden ser jeg hender og armer strekke seg ut for å dele ut brødet og vannet. Når jeg rekker ut hånden og tar del, inngår jeg en pakt om at jeg er villig til å påta meg hans navn, alltid minnes ham og holde hans bud. Og han lover at hans ånd alltid kan være hos oss.10
For det tredje: Stol på Åndens hvisken. Husker dere at under min erfaring med Chloe hvisket Ånden et skriftsted til meg? Det står i Johannes 14:15: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.” Og disse viktige versene følger:
“Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig,
sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.”11
Alle verdige, bekreftede medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har rett til Den hellige ånds veiledning. Faste, bønn, skriftstudium og lydighet styrker i stor grad vår evne til å høre og føle Åndens tilskyndelser.
Når dere opplever tvil og forvirring, vil Faderen og Sønnen sende Den hellige ånd for å advare og lede dere trygt gjennom farene på denne jordiske reise. Han vil hjelpe dere å huske, trøste dere og fylle dere “med håp og fullkommen kjærlighet”.12
For det fjerde: Stol på rådene fra levende profeter. Vår Fader har gjort det mulig for oss å høre hans ord og kjenne hans lov gjennom sine profeter. Herren erklærte: “Mitt ord … skal bli oppfylt, enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme.”13
Levende profeter har nylig rådet oss til å “[komme] hviledagen i hu, så du holder den hellig,”14 og til å etterleve fasteloven. Lydighet mot dette profetiske råd gjør det mulig for oss å være lydige mot Guds befaling om å elske ham og vår neste, idet vi styrker vår tro på Jesus Kristus og rekker ut hånden for å vise kjærlighet og ha omsorg for andre.15
Det er trygghet i å følge Herrens ord gjennom hans profeter. Gud har kalt president Thomas S. Monson, rådgiverne i Det første presidentskap og medlemmene av De tolv apostlers quorum som profeter, seere og åpenbarere. I denne verden med økende frykt, distraksjoner, motgang og sinne, kan vi se på dem for å se hvordan Jesu Kristi disipler – fylt av kjærlighet – ser og høres ut, og hvordan de reagerer på problemer som kan være splittende. De vitner om Jesus Kristus og reagerer med kjærlighet, Jesu Kristi rene kjærlighet, for det er hans vitner de er.
Etter min opplevelse med Chloe, søkte jeg i Skriftene etter vers som nevnte bud og kjærlighet. Jeg fant mange. Hvert av disse versene minner oss om at hans bud er en tilkjennegivelse av hans kjærlighet til oss, og at lydighet mot hans bud er et uttrykk for vår kjærlighet til ham.
Jeg vitner om at hvis vi stoler på Gud, vår evige Fader, stoler på hans Sønn Jesus Kristus og utøver tro på hans forsoning, stoler på Åndens hvisken og stoler på levende profeters råd, vil vi finne veien bort fra veikanten og fortsette trygt – og ikke bare holde ut, men glede oss over reisen hjem. I Jesu Kristi navn. Amen.