Gleden ved å leve et Kristus-sentrert liv
Av eldste Richard J. Maynes
i De syttis presidentskap
Vårt liv må være nøyaktig sentrert om Kristus hvis vi skal finne sann glede og fred i dette liv.
Verden vi lever i, legger stort press på gode mennesker overalt til å senke eller oppgi sine normer for rettskaffen livsførsel. Men til tross for ondskap og fristelser som omgir oss hver dag, kan og vil vi finne sann glede i dag ved å leve et Kristus-sentrert liv.
Å konsentrere vårt liv om Jesus Kristus og hans evangelium vil gi oss stabilitet og lykke, slik de følgende eksemplene illustrerer.
Eldste Taiichi Aoba i De sytti, som bor i en liten fjellandsby i Shikoku i Japan, ble bedt om å undervise en klasse på en ungdomskonferanse. “Stå på hellige steder” var valgt som tema for konferansen. Etter å ha overveiet temaet og hva han skulle undervise, bestemte eldste Aoba seg for å bruke sitt yrke som undervisningshjelpemiddel. Han er keramikkarbeider.
Eldste Aoba forteller at ungdommene virkelig våknet til liv da de så hvordan han nesten på magisk vis forvandlet formen på leiren i hendene sine til tallerkener, boller og kopper. Etter demonstrasjonen spurte han om noen av dem ønsket å prøve. Alle rakte opp hånden.
Eldste Aoba lot flere ungdommer komme frem for å prøve ut sin nye interesse. Etter å ha sett på ham, antok de at dette ville være ganske enkelt. Ingen av dem klarte imidlertid å lage så mye som en enkel bolle. De erklærte: “Jeg klarer ikke dette!” “Hvorfor er det så vanskelig?” “Dette er håpløst.” Disse kommentarene kom mens leiren fløy over hele rommet.
Han spurte ungdommene hvorfor det var så vanskelig å lage keramikk. De ga forskjellige svar: “Jeg har ingen erfaring,” “Jeg har aldri fått opplæring” eller “Jeg har ikke noe talent.” Basert på resultatet, stemte det de sa. Men den viktigste grunnen til at de mislyktes, var at leiren ikke var sentrert på skiven. Ungdommene trodde de hadde lagt leiren i midten, men en fagmann visste at den ikke var helt sentrert. Så sa han: “La oss prøve dette én gang til.”
Denne gangen la eldste Aoba leiren nøyaktig midt på skiven, og begynte så å dreie den og lage et hull midt i leiren. Flere ungdommer prøvde igjen… Denne gangen begynte alle å klappe idet de sa: “Oi, den rister ikke,” “Jeg får det jo til,” eller “Jeg klarte det!”… Formene var naturligvis ikke perfekte, men resultatet var helt annerledes enn det første forsøket. Grunnen til at de lyktes var at leiren lå nøyaktig midt på skiven.
Verden vi lever i, er som keramikerens snurrende skive, og hastigheten på skiven øker. I likhet med leiren på keramikerens skive, må også vi være sentrert. Vår kjerne, midtpunktet i vårt liv, må være Jesus Kristus og hans evangelium. Å leve et Kristus-sentrert liv betyr at vi lærer om Jesus Kristus og hans evangelium, og så følger vi hans eksempel og holder hans bud med nøyaktighet.
Oldtidsprofeten Jesaja sa: “Men nå, Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen.”1
Hvis livet dreier seg om Jesus Kristus, kan han forme oss til det vi må være for å vende tilbake til hans og vår himmelske Faders nærhet i det celestiale rike. Gleden vi opplever i dette liv, vil stå i direkte forhold til hvor godt livet er konsentrert om Jesu Kristi læresetninger, eksempel og sonoffer.
Brødre og søstre, jeg ble født inn i en siste-dagers-hellig familie med flere generasjoner, så velsignelsene og gleden av å ha Jesu Kristi evangelium som grunnlag for vår familiekultur, var flettet inn i vår hverdag. Det var ikke før min heltidsmisjon som ung mann at jeg så den utrolig positive innflytelsen fylden av Jesu Kristi evangelium har på dem som aldri tidligere har opplevd dets velsignelser. Dette verset i Matteus gjenspeiler prosessen de som blir omvendt til Jesu Kristi evangelium, opplever: “Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.”2
La meg dele med dere et eksempel fra Mormons bok som illustrerer hva en konvertitt var villig til å betale for å motta gleden forbundet med å finne den skatten Jesus omtalte i lignelsen om skatten som var skjult i åkeren.
I Almas bok kapittel 20 var Ammon og Lamoni på vei til byen Middoni for å finne og befri Ammons bror Aaron fra fengslet. På reisen møtte de Lamonis far, som var lamanittenes konge over hele landet.
Kongen ble veldig sint fordi hans sønn Lamoni reiste sammen med Ammon, en nephittisk misjonær, som han regnet som en fiende. Han mente at sønnen skulle ha deltatt i en stor fest han hadde holdt for sine sønner og sitt folk. Lamanittkongen ble så opprørt at han befalte sin sønn Lamoni å drepe Ammon med sverdet. Da Lamoni nektet, trakk kongen sitt eget sverd for å drepe sin sønn for ulydighet. Ammon grep imidlertid inn for å redde Lamonis liv. Til slutt overmannet han kongen, og kunne ha drept ham.
Her er det kongen sa til Ammon da han befant seg i denne livstruende situasjonen: “Hvis du vil spare meg, vil jeg gi deg hva som helst du ber om, ja, til og med halvparten av riket.”3
Kongen var altså villig til å gi halve rike for å redde sitt eget liv. Kongen må ha blitt forbauset da Ammon bare ba om at han måtte befri hans bror Aaron og hans venner fra fengslet, og at kongens sønn Lamoni måtte få beholde itt rike.
Senere, på grunn av dette møtet, ble Ammons bror Aaron befridd fra fengslet i Middonis land. Etter sin befrielse ble han inspirert til å reise dit lamanittenes konge hersket over landet. Aaron ble presentert for kongen og fikk privilegiet av å undervise ham prinsippene i Jesu Kristi evangelium, herunder den store forløsningsplan. Aarons læresetninger gjorde sterkt inntrykk på kongen.
Kongens reaksjon på Aarons undervisning finnes i vers 15 av Alma kapittel 22: “Og det skjedde at etter at Aaron hadde forklart disse ting for ham, sa kongen: Hva skal jeg gjøre så jeg kan få dette evige liv som du har talt om? Ja, hva skal jeg gjøre så jeg kan bli født av Gud og få denne ugudelige ånd revet ut av mitt bryst og motta hans Ånd, så jeg kan bli fylt med glede så jeg ikke blir forkastet på den siste dag? Se, sa han, jeg vil gi alt jeg eier, ja, jeg vil gi fra meg mitt rike så jeg kan få del i denne store glede.”
Utrolig nok, istedenfor å gi fra seg halvparten av riket for å redde livet, var lamanittenes konge nå villig til å forsake hele riket for å motta gleden som kommer av å forstå, ta imot og etterleve Jesu Kristi evangelium.
Min hustru Nancy er også konvertitt til Kirken. Hun har mange ganger i årenes løp nevnt hvilken glede hun har følt siden hun fant, tok imot og begynte å etterleve Jesu Kristi evangelium. Det følgende er en betraktning fra søster Maynes om hennes opplevelse:
“Som ung voksen tidlig i 20-årene, var jeg på et stadium i livet da jeg visste at jeg måtte forandre på noe for å bli lykkeligere. Jeg følte at jeg var i villrede og uten virkelig mål og mening, og jeg visste ikke hvor jeg kunne finne det. Jeg hadde alltid visst at vår himmelske Fader fantes, og fra tid til annen hadde jeg holdt bønn og følt at han lyttet.
“Da jeg begynte min søken, gikk jeg i flere forskjellige kirker, men falt alltid tilbake til de samme følelsene og den samme motløsheten. Jeg føler meg svært velsignet fordi min bønn om mål og mening i livet til slutt ble besvart, og fylden av Jesu Kristi evangelium kom inn i mitt liv. For første gang følte jeg at jeg hadde en hensikt, og planen for lykke ga meg ekte glede.”
En annen erfaring fra Mormons bok illustrerer tydelig hvordan det å leve et Kristus-sentrert liv kan fylle oss med stor glede, selv om vi er omgitt av ufattelige prøvelser.
Etter at profeten Lehi og hans familie forlot Jerusalem 600 år f.Kr., vandret de ca. åtte år i villmarken til de endelig kom til et land som de kalte Overflod, som var i nærheten av havet. Nephi beskriver deres prøvelser i villmarken slik: “Vi hadde lidd mye og gjennomgått mange vanskeligheter – ja, så mange at vi ikke kan skrive om dem alle.”4
Mens de bodde i landet Overflod, ble Nephi pålagt av Herren å bygge skipet som skulle bringe dem over havet til det lovede land. Etter at de kom til det lovede land, fortsatte det å oppstå store konflikter mellom dem som konsentrerte sitt liv om Kristus, og ikke-troende som fulgte Laman og Lemuels eksempel. Til slutt ble risikoen for vold mellom de to gruppene så stor at Nephi og de som fulgte Herrens læresetninger, skilte lag med de andre og flyktet ut i villmarken for å finne trygghet. På dette tidspunkt, ca. 30 år etter at Lehi og hans familie forlot Jerusalem, gir Nephi en veldokumentert og litt overraskende uttalelse, spesielt etter å ha nedtegnet i Skriftene de mange lidelser og trengsler de hadde opplevd i så lang tid. Dette er hans ord: “Og det skjedde at vi levde på en måte som bragte lykke.”5 Til tross for sine lidelser, var de i stand til å leve på en måte som bragte lykke, fordi de var sentrert i Kristus og hans evangelium.
Brødre og søstre, i likhet med leiren på en keramikers skive, må livet være nøyaktig sentrert om Kristus hvis vi skal finne sann glede og fred i dette liv. Eksemplene med lamanittenes konge, min hustru Nancy og det nephittiske folk støtter alle dette sanne prinsippet.
Jeg bærer mitt vitnesbyrd i dag om at vi også kan finne denne freden, denne lykken og denne sanne gleden hvis vi velger å leve et Kristus-sentrert liv, i Jesu Kristi navn. Amen.