Det virker helt fantastisk!

November 2015

Det virker helt fantastisk!

Av president Dieter F. Uchtdorf

Annenrådgiver i Det første presidentskap

Jeg ber om at vi må fokusere på “den enkle og rene troskap mot Kristus” og lar hans nåde løfte og bære oss.

Mine kjære brødre og søstre, mine kjære venner, det er en glede å være sammen med dere i dag. Det er trist å se tre tomme plasser her på forhøyningen. Vi savner president Packer, eldste Perry og eldste Scott. Vi er glad i dem, og vi ber for deres familiers velvære.

I løpet av denne konferansehelgen vil vi få anledning til å oppholde tre som har blitt kalt av Herren til å ta deres plass i De tolv apostlers quorum.

Deres og våre bønner på deres vegne vil styrke dem når de bærer det hellige apostelembedets kappe.

Virker evangeliet for deg?

For ikke lenge siden så jeg et sitat som fikk meg til å stoppe opp og tenke. Det lød slik: “Fortell en mann at det finnes trillioner av stjerner i universet, og han vil tro deg. Fortell ham at det er våt maling på veggen, og han vil ta på den bare for å være sikker.”

Er vi ikke alle litt slik? Etter et medisinsk inngrep nylig forklarte mine svært dyktige leger hva jeg måtte gjøre for å leges best mulig. Men jeg måtte først lære om igjen noe om meg selv som jeg burde ha visst lenge: Som pasient er jeg ikke særlig tålmodig.

Derfor bestemte jeg meg for å fremskynde helbredelsesprosessen ved mitt eget Internett-søk. Jeg antar at jeg ventet å finne sannheter som legene ikke var klar over eller ikke ville dele med meg.

Det tok meg litt tid før jeg innså ironien i det jeg gjorde. Naturligvis er det ikke dumt å finne ut av ting selv. Men jeg så bort fra sannheter jeg kunne stole på, og ble i stedet tiltrukket av de ofte selsomme påstandene som finnes på Internett.

Noen ganger kan sannheten virke for opplagt, for dagligdags og for enkel til at vi fullt ut forstår dens store verdi. Så vi setter til side det vi har opplevd og vet er sant, på jakt etter mer mystisk eller innviklet informasjon. Forhåpentligvis oppdager vi at når vi jager etter skygger, trakter vi etter ting som har lite hold og verdi.

Hvordan kan vi vite at vi er på rett vei med hensyn til åndelig sannhet?

Én måte er å stille de riktige spørsmålene – slike som hjelper oss å overveie vår fremgang og evaluere hvordan ting virker for oss. Spørsmål som:

“Har livet mitt mening?”

“Tror jeg på Gud?”

“Tror jeg at Gud kjenner og elsker meg?”

“Tror jeg at Gud hører og besvarer mine bønner?”

“Er jeg virkelig lykkelig?”

“Fører mine anstrengelser meg til de høyeste åndelige mål og verdier i livet?”

Dype spørsmål om meningen med livet har fått mange enkeltpersoner og familier over hele verden til å søke etter sannheten. Dette har ofte ført dem til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og det gjengitte evangelium.

Jeg lurer på om vi som medlemmer av Kirken, også kan ha nytte av å spørre oss selv fra tid til annen: “Virker min erfaring i Kirken for meg? Bringer den meg nærmere Kristus? Velsigner den meg og min familie med den fred og glede som loves oss i evangeliet?”

Alma stilte Kirkens medlemmer i Zarahemla lignende spørsmål, da han spurte: “Har dere erfart denne mektige forandring i deres hjerter? … [Og] har dere denne følelsen nå?”¹ Slik ettertanke kan gi oss tilbake riktig fokus eller innrette vår daglige innsats etter den guddommelige frelsesplan.

Mange medlemmer vil svare med stor glød at deres erfaring som medlem av Kirken virker usedvanlig godt for dem. De vil vitne om at enten de opplever fattigdom eller velstand, behag eller smerte, finner de stor mening, fred og glede på grunn av sin forpliktelse til Herren og sin trofaste tjeneste i Kirken. Hver dag møter jeg medlemmer av Kirken som stråler av lykke, og som viser i ord og gjerning at deres liv blir umåtelig beriket av Jesu Kristi gjengitte evangelium.

Men jeg er også klar over at det finnes noen som har en mindre givende opplevelse – som føler at deres medlemskap i Kirken noen ganger ikke er helt det de hadde håpet.

Dette gjør meg trist, for jeg vet av erfaring hvordan evangeliet kan styrke og fornye vår ånd – hvordan det kan fylle vårt hjerte med håp og vårt sinn med lys. Jeg vet selv hvordan fruktene av Jesu Kristi evangelium kan forandre liv fra det ordinære og ensformige til det usedvanlige og storslagne.

Men hvorfor synes det å virke bedre for noen enn for andre? Hva er forskjellen på dem hvis erfaring i Kirken fyller deres sjel med den forløsende kjærlighets sanger², og dem som føler at noe mangler?

Når jeg har grunnet på disse spørsmålene, har en strøm av tanker kommet til meg. I dag vil jeg gjerne dele to av dem med dere.

Forenkle

Først: Gjør vi vårt disippelskap for komplisert?

Dette vakre evangeliet er så enkelt at et barn kan forstå det, og samtidig så dyptgripende og sammensatt at det vil kreve et helt liv – ja, en evighet – med studium og oppdagelse å forstå det fullt ut.

Men noen ganger tar vi den vakre liljen av Guds sannhet og forgyller den med lag etter lag med menneskeskapte gode ideer, programmer og forventninger. Hver for seg kan de være nyttige og passende for en viss tid og omstendighet, men når de legges oppå hverandre, kan de bli til et fjell av sedimentlag som blir så tykt og tungt at vi risikerer å miste av syne den dyrebare blomsten vi en gang var så glad i.

Som ledere må vi derfor være nøye med å beskytte Kirken og evangeliet i dets renhet og klarhet, og unngå å legge unødige byrder på våre medlemmer.

Som medlemmer av Kirken, må vi gjøre en samvittighetsfull innsats for å vie vår energi og tid til det som virkelig betyr noe, mens vi styrker våre medmennesker og bygger opp Guds rike.

En søster, en lærer i Hjelpeforeningen, var kjent for å forberede feilfrie leksjoner. En gang bestemte hun seg for å lage et vakkert lappeteppe som ville være den perfekte bakgrunn for leksjonens tema. Men livet kom i veien – det var barn å hente fra skolen, en nabo som trengte hjelp med å flytte, en ektemann som hadde feber og en venn som følte seg ensom. Leksjonen nærmet seg, og lappeteppet var ikke ferdig. Til slutt, natten før leksjonen, sov hun lite fordi hun arbeidet med lappeteppet mesteparten av natten.

Dagen etter var hun utmattet og knapt i stand til å tenke klart, men hun reiste seg tappert og holdt sin leksjon.

Og lappeteppet var praktfullt – stingene var perfekte, fargene var livfulle og mønsteret var intrikat. Og midt i det hele var det et eneste ord som triumferende gjenspeilte leksjonens tema: “Forenkle.”

Brødre og søstre, det behøver ikke å være komplisert å etterleve evangeliet.

Det er veldig enkelt. Det kan beskrives som følger:

Å høre Guds ord med oppriktig hensikt får oss til å tro på Gud og stole på hans løfter.³
Jo mer vi stoler på Gud, desto mer blir vårt hjerte fylt med kjærlighet til ham og til hverandre.
På grunn av vår kjærlighet til Gud, ønsker vi å følge ham og bringe våre handlinger i samsvar med hans ord.
Fordi vi elsker Gud, ønsker vi å tjene ham. Vi ønsker å være til velsignelse for andre og hjelpe de fattige og trengende.
Jo mer vi går på denne disippelens vei, desto mer ønsker vi å lære Guds ord.

Og slik fortsetter det. Hvert trinn fører til det neste og fyller oss med stadig større tro, håp og kjærlighet.

Det er så enkelt at det er vakkert, og det virker helt fantastisk.

Brødre og søstre, hvis dere noensinne tror at evangeliet ikke virker så godt for dere, vil jeg be dere om å ta ett trinn tilbake, se på livet fra et høyere nivå og forenkle deres tilnærming til disippelskap. Fokuser på evangeliets grunnleggende læresetninger, prinsipper og anvendelse. Jeg lover at Gud vil veilede og velsigne dere på deres vei til et givende liv, og evangeliet vil definitivt virke bedre for dere.

Begynn der dere er

Mitt andre forslag er: Begynn der dere er.

Noen ganger føler vi oss motløse fordi vi ikke er “mer” av noe – mer åndelige, respekterte, intelligente, sunne, rike, vennlige eller dyktige. Det er naturligvis ikke noe galt i å ønske å bli bedre. Gud skapte oss til å vokse og utvikle oss. Men husk at våre svakheter kan hjelpe oss å være ydmyke og vende oss til Kristus, som vil “la det svake bli til styrke”.⁴ Satan, derimot, bruker våre svakheter til å få oss misunnelige så vi ikke engang prøver.

I mitt liv har jeg lært at vi ikke trenger å bli “mer” av noe for å begynne å bli den personen Gud mente at vi skulle bli.

Gud vil ta dere slik dere er i dette øyeblikk, og begynne å arbeide med dere. Dere trenger bare et villig hjerte, et ønske om å tro og tillit til Herren.

Gideon betraktet seg selv som en fattig bonde, den minste i sin fars hus. Men Gud så ham som en mektig og tapper mann.⁵

Da Samuel valgte Saul til å bli konge, prøvde Saul å snakke ham fra det. Saul var fra en av de minste stammene av Israels hus. Hvordan kunne han bli konge?⁶ Men Gud så ham som en utvalgt ung mann.⁷

Til og med den store profeten Moses var så overveldet og motløs på ett tidspunkt at han ønsket å gi opp og dø.⁸ Men Gud ga ikke opp Moses.

Mine kjære brødre og søstre, hvis vi bare ser oss selv gjennom våre jordiske øyne, vil vi kanskje ikke se oss som gode nok. Men vår himmelske Fader ser oss som den vi virkelig er og den vi kan bli. Han ser oss som sine sønner og døtre, som personer med evig lys, evige muligheter og med en guddommelig fremtid.⁹

Frelserens offer åpnet døren til frelse slik at alle kan vende tilbake til Gud. Hans “nåde er tilstrekkelig for alle som ydmyker seg for [Gud]”.¹⁰ Hans nåde er kraften som gir tilgang til Guds frelsesriker. På grunn av hans nåde vil vi alle oppstå og bli frelst i et herlighetsrike.

Selv det laveste herlighetsrike, det telestiale rike, “overgår all forstand”,¹¹ og utallige vil arve denne frelsen.¹²

Men Frelserens nåde kan gjøre mye mer for oss. Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har vi ambisjoner om noe ufattelig mye større. Det er opphøyelse i det celestiale rike. Det er evig liv i vår himmelske Faders nærhet. Det er Guds største gave.¹³ I det celestiale rike mottar vi “av hans fylde og hans herlighet”.¹⁴ Alt som Faderen har, vil virkelig bli gitt oss.¹⁵

Opphøyelse er vårt mål. Disippelskap er vår reise.

Når dere utøver litt tro og begynner deres vandring som en fredelig etterfølger av vår Herre Jesus Kristus, vil det forandre deres hjerte.¹⁶ Dere vil bli fylt med lys.¹⁷

Gud vil hjelpe dere å bli noe større enn dere noen gang hadde trodd var mulig. Og dere vil oppdage at Jesu Kristi evangelium faktisk virker for dere. Det fungerer.

Det virker!

Brødre og søstre, kjære venner, jeg ber om at vi må fokusere på “den enkle og rene troskap mot Kristus”,¹⁸ og la hans nåde løfte og bære oss på reisen fra der vi er nå til vår strålende fremtid i vår himmelske Faders nærhet.

Når vi gjør det, og noen spør: “Hvordan virker det å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige for deg?” vil vi kunne si med stolthet, i all ydmykhet og med stor glede: “Det virker helt fantastisk! Takk som spør! Vil du vite mer?”

Dette er mitt håp, min bønn, mitt vitnesbyrd og min velsignelse i Jesu Kristi navn. Amen.