Hva er det så jeg mangler?

Av eldste Larry R. Lawrence

i De sytti

Hvis vi er ydmyke og lærevillige, vil Den hellige ånd tilskynde oss til å forbedre oss, og lede oss hjem, men vi må be Herren om hjelp underveis.

Da jeg var en ung voksen, begynte jeg å undersøke Kirken. Først ble jeg trukket til evangeliet på grunn av mine siste-dagers-hellige venners eksempel, men senere ble jeg tiltrukket av den unike læren. Da jeg fikk vite at trofaste menn og kvinner kan fortsette å utvikle seg og til slutt bli som våre himmelske foreldre, ble jeg oppriktig forundret. Jeg elsket tanken. Den virket logisk for meg.

Kort tid etter min dåp studerte jeg Bergprekenen, og jeg skjønte at Jesus forkynte denne samme sannheten om evig fremgang i Bibelen. Han sa: “Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.”¹

Jeg har vært medlem av Kirken i over 40 år nå, og hver gang jeg leser dette skriftstedet, blir jeg påminnet om vår hensikt her på jorden. Vi kom for å lære og utvikle oss til vi gradvis blir helliggjort eller fullkommengjort i Kristus.

Disippelens vei er ikke lett. Den har blitt kalt “en kurs med jevn forbedring”.² Når vi ferdes langs den snevre og smale sti, utfordrer Ånden oss stadig til å bli bedre og klatre høyere. Den hellige ånd er en ideell reisefelle. Hvis vi er ydmyke og lærevillige, vil han ta oss i hånden og lede oss hjem.

Vi trenger imidlertid å be Herren om veiledning underveis. Vi må stille noen vanskelige spørsmål som: “Hva trenger jeg å forandre?” “Hvordan kan jeg bli bedre?” “Hvilken svakhet trenger å styrkes?”

La oss se på Det nye testamentes beretning om den rike unge mannen. Han var en rettskaffen ung mann som allerede holdt de ti bud, men han ønsket å bli bedre. Hans mål var evig liv.

Da han møtte Frelseren, spurte han: “Hva er det så jeg mangler?”³

Jesus svarte umiddelbart med råd som var beregnet spesielt på den rike unge mannen. “Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige… Kom så og følg meg!”⁴

Den unge mannen ble forundret. Han hadde aldri tenkt på et slikt offer. Han var ydmyk nok til å spørre Herren, men ikke trofast nok til å følge det guddommelige rådet han fikk. Vi må være villige til å handle når vi mottar et svar.

President Harold B. Lee sa: “Hvis vi skal nå fullkommenhet, må vi alle en gang stille oss selv følgende spørsmål: ‘Hva er det så jeg mangler?’”⁵

Jeg kjente en gang en trofast mor som ydmyket seg og spurte: “Hva hindrer meg i å utvikle meg videre?” I hennes tilfelle kom svaret fra Ånden umiddelbart: “Slutt å klage.” Dette svaret overrasket henne. Hun hadde aldri sett på seg selv som en som klaget. Budskapet fra Den hellige ånd var imidlertid svært tydelig. I dagene som fulgte, ble hun bevisst på sin vane med å klage. Takknemlig for tilskyndelsen til å forbedre seg, bestemte hun seg for å telle sine velsignelser istedenfor sine utfordringer. Etter noen dager følte hun Åndens varme anerkjennelse.

En ydmyk ung mann som ikke syntes å finne den rette unge kvinnen, ba Herren om hjelp: “Hva hindrer meg i å være den rette mannen?” spurte han. Dette svaret kom til hans sinn og hjerte: “Rydd opp i språket ditt.” Akkurat da gikk det opp for ham at flere grove uttrykk hadde blitt en del av hans ordforråd, og han besluttet å forandre seg.

En enslig søster stilte tappert spørsmålet: “Hva trenger jeg å forandre?” og Ånden hvisket til henne: “Ikke avbryt folk når de snakker.” Den hellige ånd gir virkelig tilpassede råd. Han er en fullstendig ærlig ledsager, og vil fortelle oss ting som ingen annen vet eller har mot til å si.

En hjemvendt misjonær følte seg stresset på grunn av en svært travel tidsplan. Han prøvde å finne tid til arbeid, studier, familie og et kall i Kirken. Han ba Herren om råd: “Hvordan kan jeg føle fred med alt jeg har å gjøre?” Svaret var ikke det han forventet. Han fikk en tilskyndelse om at han skulle bli mer nøye med å huske sabbatsdagen og holde den hellig. Han bestemte seg for å vie søndagen til Guds tjeneste – å legge til side skolebøkene den dagen og studere evangeliet i stedet. Denne lille justeringen ga ham den fred og balanse han søkte.

For mange år siden leste jeg i et av Kirkens tidsskrifter om en jente som bodde hjemmefra og studerte ved universitetet. Hun lå etter faglig, hennes sosiale liv var ikke det hun hadde håpet på, og hun var generelt ulykkelig. En dag falt hun til slutt ned på sine knær og ropte: “Hva kan jeg gjøre for å forbedre mitt liv?” Den hellige ånd hvisket: “Reis deg og rydd rommet ditt.” Denne tilskyndelsen kom fullstendig overraskende, men det var akkurat den begynnelsen hun trengte. Etter å ha tatt seg tid til å rydde og få ting i orden, følte hun Ånden fylle rommet og gi henne oppmuntring.

Den hellige ånd ber oss ikke om å forbedre alt på én gang. Om han gjorde det, ville vi bli motløse og gi opp. Ånden arbeider med oss i vårt eget tempo, ett skritt om gangen, eller som Herren har sagt: “Linje på linje og bud på bud … og velsignet er de som lytter til mine bud… For til den som mottar, vil jeg gi mer.”⁶ Eksempelvis, hvis Den hellige ånd tilskynder deg til å si takk oftere, og du følger denne tilskyndelsen, føler han kanskje det er på tide for deg å gå videre til noe mer utfordrende – som å lære å si: “Jeg beklager. Det var min skyld.”

En perfekt tid for å spørre: “Hva er det så jeg mangler?” er når vi tar del i nadverden. Apostelen Paulus sa at dette er en tid for hver enkelt av oss til å granske oss selv.⁷ I denne ærbødige stemningen, når våre tanker er vendt mot himmelen, kan Herren varsomt fortelle oss hva vi må arbeide med fremover.

I likhet med dere, har jeg mottatt mange budskap fra Ånden i årenes løp, som har vist meg hvordan jeg kunne forbedre meg. Jeg skal gi dere noen personlige eksempler på budskap jeg har tatt til meg. Disse tilskyndelsene har omfattet:

Ikke hev stemmen.
Organiser deg. Lag en daglig liste over ting å gjøre.
Ta bedre vare på kroppen ved å spise mer frukt og grønnsaker.
Dra oftere til templet.
Ta deg tid til å tenke før du ber.
Spør din hustru om råd.
Og vær tålmodig når du kjører. Ikke kjør over fartsgrensen. (Jeg jobber fortsatt med den siste.)

Frelserens sonoffer er det som gjør fullkommenhet eller helliggjørelse mulig. Vi kunne aldri ha klart det på egen hånd, men Guds nåde er tilstrekkelig til å hjelpe oss. Som eldste David A. Bednar sa en gang: “De fleste av oss forstår klart at forsoningen er for syndere. Men jeg er ikke sikker på at vi vet og forstår at forsoningen også er for hellige – for gode menn og kvinner som er lydige, verdige og samvittighetsfulle, og som gjør sitt beste for å bli bedre.”⁸

Jeg vil foreslå at hver av dere deltar i en åndelig øvelse snart, kanskje til og med i kveld mens dere holder bønn. Still ydmykt Herren følgende spørsmål: “Hva hindrer meg i å utvikle meg videre?” Med andre ord: “Hva er det så jeg mangler?” Vent så rolig på svar. Hvis dere er oppriktige, vil svaret snart bli klart. Det vil være en åpenbaring som er ment bare for dere.

Kanskje vil Ånden fortelle dere at dere trenger å tilgi noen. Eller dere kan bli bedt om å være mer selektive med filmene dere ser eller musikken dere lytter til. Dere kan bli tilskyndet til å bli mer ærlige i forretningslivet eller mer generøse med fasteofferbidrag. Mulighetene er uendelige.

Ånden kan vise oss våre svakheter, men han er også i stand til å vise oss våre sterke sider. Noen ganger må vi spørre hva vi gjør riktig, slik at Herren kan løfte og oppmuntre oss. Når vi leser vår patriarkalske velsignelse, blir vi påminnet om at vår himmelske Fader kjenner våre guddommelige muligheter. Han fryder seg hver gang vi tar et skritt fremover. For ham er retningen vår uendelig mye viktigere enn hastigheten.

Vær standhaftige, brødre og søstre, men bli aldri motløse. Vi må over på den andre siden av graven før vi faktisk når fullkommenhet, men her i jordelivet kan vi legge grunnvollen. “Vi er forpliktet til å være bedre i dag enn vi var i går, bedre i morgen enn vi er i dag.”⁹

Hvis åndelig vekst ikke er en prioritet i vårt liv, hvis vi ikke er på en kurs med jevn forbedring, vil vi gå glipp av de viktige erfaringene som Gud ønsker å gi oss.

For mange år siden leste jeg disse ordene av president Spencer W. Kimball, som gjorde varig inntrykk på meg. Han sa: “Jeg har lært at hvor det er en bønn i hjertet og en hunger etter rettferdighet, hvor synder forsakes og Guds bud adlydes, utøser Herren mer og mer lys til det til slutt er sterkt nok til å gjennomtrenge himmelens slør… En som i den grad er rettskaffen, har det uvurderlige løftet om at han en dag skal se Herrens åsyn og vite at han er til.”¹⁰

Det er min bønn at denne store opplevelsen må bli vår en dag, idet vi lar Den hellige ånd lede oss hjem. I Jesu Kristi navn. Amen.