Mesterlegen

Av Carole M. Stephens

Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap

Du trenger ikke oppleve smerten forårsaket av andres synd, smerten forårsaket av andres gjerninger, eller den smertefulle erfaringen av jordelivets realiteter – alene.

En av mine mest givende muligheter er å reise – for å lære av mine søstre over hele verden. Det det finnes ingenting som å arbeide arm i arm, øye til øye og hjerte til hjerte med dere.

I løpet av en slik opplevelse, spurte en Hjelpeforeningsleder: “Er det noe spesielt kvinner skulle fokusere på?”

Jeg svarte, “Ja!” da President Russell M. Nelson’s tale “En oppfordring til mine søstre” kom til mitt sinn. President Nelson sa, “Vi trenger kvinner med en klippefast forståelse av Jesu Kristi lære.”¹

Nephi forklarte Kristi lære på denne måten:

“For porten dere må gå inn gjennom, er omvendelse og dåp med vann, og så kommer en forlatelse for deres synder ved ild og ved Den Hellige Ånd.

Og nå… vil jeg spørre om alt er gjort? Se, jeg sier dere, nei, for dere er ikke kommet så langt uten ved Kristi ord, ved urokkelig tro på ham og ved å stole fullt og fast på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse.

Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord, og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv.

…For dette er veien, og det finnes ingen annen vei eller noe annet navn gitt under himmelen ved hvilket mennesket kan bli frelst i Guds rike. Og se, dette er Kristi lære.”²

Hvorfor trenger vi en klippefast forståelse av disse prinsippene?

Jeg møter ofte siste-dagers-hellige kvinner som har et desperat behov for hjelp, allikevel søker de ikke Ham som kan gi evigvarende hjelp. Altfor ofte søker de å forstå ved å lete i “den store og rommelige bygningen.”³

Når vi øker vår forståelse av Kristi lære, oppdager vi snart at vi utvikler en dypere forståelse av “lykkens store plan.”⁴ Vi anerkjenner også at vår Frelser, Jesus Kristus, er i selve kjernen i denne planen.

Når vi lærer hvordan vi kan anvende Kristi lære på våre individuelle omstendigheter, vil vår kjærlighet til Frelseren vokse. Og vi forstår at “uavhengig av antatte forskjeller, har vi alle behov for den samme altomfattende forsoning.”⁵ Vi innser at han er vår grunnvoll – “vår Forløsers klippe,… en sikker grunnvoll, og hvis [vi] bygger på denne grunnvoll, kan [vi] ikke falle.”⁶

Hvordan kan denne læren velsigne oss mens vi søker fred og forståelse og strever med å holde ut med glede på våre unike jordiske reiser?

Kan jeg foreslå at vi begynner, som Nephi sier, “med en urokkelig tro på [Kristus], og ved å stole fullt og fast på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse.”⁷ Vår tro på Jesus Kristus gjør oss i stand til å møte enhver utfordring.

Vår tro blir ofte dypere og vårt forhold til vår himmelske Fader og hans Sønn blir ofte foredlet i motgang. La meg dele tre eksempler.

For det første, Frelseren, Mesterlegen, har kraft til å endre vårt hjerte og gi en varig frigjøring fra den sorg som er forårsaket av våre egne synder. Da Frelseren underviste den samaritanske kvinnen ved brønnen, visste han om hennes alvorlige synder. Men, “Herren ser på hjertet,”⁸ og han visste at hun hadde et lærevillig hjerte.

Da kvinnen kom til brønnen, sa Jesus – legemliggjørelsen av levende vann – ganske enkelt, “Gi meg å drikke.” Frelseren vil snakke til oss på samme måte med en stemme vi vil gjenkjenne når vi kommer til Ham – fordi han kjenner oss. Han møter oss der vi er. Og han forstår, fordi han er den han er og på grunn av det han har gjort for oss. Fordi han har opplevd vår smerte, kan han gi oss levende vann når vi søker det. Han forkynte dette til den samaritanske kvinnen da han sa, “Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann.” Da hun endelig forsto, svarte kvinnen i tro og ba, “Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste.”

Etter at den samaritanske kvinnen hadde hatt denne opplevelsen med Frelseren, “lot [hun] da sin vannkrukke stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der:

Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?”

Hun hadde mottatt et vitne – hun hadde begynt å ta del i det levende vann – og hun ønsket å vitne om Hans guddommelighet til andre.⁹

Når vi kommer til Ham med et ydmykt og lærevillig hjerte – selv når vårt hjerte er fylt med feiltrinn, synder, og overtredelser – kan han endre oss, “for han er mektig til å frelse.”¹⁰ Og med et endret hjerte, kan vi, som den samaritanske kvinnen, bære vitnesbyrd om Ham, i vår egen by – i vårt eget hjem, på skolen, og på arbeidsplassen.

For det annet, Mesterlegen kan trøste og styrke oss når vi opplever smerte på grunn av andres urettferdige gjerninger. Jeg har hatt mange samtaler med kvinner som har vært tynget av store byrder. Deres paktsvei fra templet har blitt en vanskelig reise mot helbredelse. De lider på grunn av brutte pakter, sønderknuste hjerter og tapt selvtillit. Mange er offer for utroskap, verbale, seksuelle og følelsesmessige overgrep, ofte som et resultat av andre menneskers avhengighet.

Disse erfaringene, selv om det ikke er deres egen feil, gjør at mange føler seg skyldige og skamfulle. Uten å forstå hvordan de skal takle de sterke følelsene de opplever, forsøker mange å begrave dem, og skyver dem dypere inn i seg selv.

Håp og helbredelse finnes ikke i hemmeligholdelsens mørke avgrunn men i vår Frelser Jesu Kristi lys og kjærlighet.¹¹ Eldste Richard G. Scott har sagt: “Hvis du selv er fri for alvorlige synder, skal du ikke unødvendig lide konsekvensene av andres synder… Du kan ha medfølelse… Likevel skal du ikke påta deg ansvar for disse gjerningene… Når du har gjort det som er rimelig for å hjelpe en du er glad i, kan du legge byrden for Frelserens føtter… Når du gjør dette, vil du ikke bare få fred, men du viser tro på Frelserens evne til å ta bort syndebyrden fra en av dine kjære når vedkommende omvender seg og er lydig.”

Han fortsatte: “Fullstendig helbredelse vil komme gjennom din tro på Jesus Kristus og hans kraft og evne, gjennom hans forsoning, til å helbrede arrene etter det som er urettferdig og ufortjent.”¹²

Hvis dere befinner dere i en slik situasjon, søstre, kan helbredelse være en lang prosess. Det vil kreve at du bønnfylt søker veiledning og passende hjelp, og at du også rådfører deg med rettmessig ordinerte prestedømsbærere. Når du lærer å kommunisere åpent, sett passende grenser, og vurder å oppsøke profesjonell hjelp. Å bevare åndelig helse gjennom prosessen er avgjørende! Husk din guddommelige identitet: Du er en elsket datter av himmelske foreldre. Stol på Faderens evige plan for deg. Fortsett daglig å øke din forståelse av Jesu Kristi lære. Utøve tro hver dag ved å drikke dypt fra Frelserens brønn med levende vann. Stol på den begavelse av kraft som er tilgjengelig for hver og en av oss gjennom ordinanser og pakter. Og slipp Frelserens og hans forsonings helbredende kraft inn i ditt liv.

For det tredje, Mesterlegen kan trøste og støtte oss når vi erfarer “jordelivets realiteter,”¹³ som for eksempel katastrofer, mental lidelse, sykdom, kroniske smerter og død. Jeg har nylig blitt kjent med en enestående ung kvinne ved navn Josie som har en bipolar lidelse. Her er litt av hennes reise mot helbredelse som hun har delt med meg:

“Det verste mørket finner sted på det min familie og jeg har kalt ‘golv-dager.’ Det begynner med en overbelastning på sansene og en akutt følsomhet og resistens mot alle typer lyd, berøring, eller lys. Det er den største mentale pine. Det er en spesiell dag jeg aldri kommer til å glemme.

Det var på begynnelsen av reisen, noe som gjorde opplevelsen spesielt skremmende. Jeg kan huske at jeg gråt, at tårene rant nedover ansiktet mens jeg gispet etter pusten. Men selv den intense lidelsen bleknet i sammenligning med den smerten som fulgte da jeg så panikken som overveldet min mor, som så desperat forsøkte å hjelpe meg.

Sammen med mitt nedbrutte sinn fulgte hennes sønderknuste hjerte. Men lite visste vi da at til tross for det økende mørket, var vi bare noen øyeblikk unna å oppleve et mektig mirakel.

Mens en lang time fortsatte, hvisket min mor om og om igjen, ‘Jeg ville gjort hva som helst for å ta dette bort fra deg.’

I mellomtiden, ble mørket mer intenst, og da jeg var overbevist om at jeg ikke kunne klare mer, skjedde det noe utrolig.

En usynlig og vidunderlig kraft overtok plutselig kroppen min. Så, med en ‘styrke større enn min egen,’¹⁴ erklærte jeg til min mor med stor overbevisning noen få livsendrende ord som svar på hennes gjentatte ønske om å bære min smerte. Jeg sa, ‘Du trenger ikke gjøre det, noen andre har allerede gjort det.”

Fra den mørke avgrunn av ødeleggende metal lidelse, fant Josie styrke til å vitne om Jesus Kristus og hans forsoning.

Hun ble ikke fullstendig helbredet den dagen, men hun fikk tent håpets lys i mørkets time. I dag, med støtte fra en klippefast forståelse av Kristi lære og forfrisket daglig av Frelserens levende vann, fortsetter Josie på sin reise mot helbredelse og utøver urokkelig tro på Mesterlegen. Hun hjelper andre underveis. Og hun sier, “Når avgrunnen føles uendelig, stoler jeg på minnet om Hans milde barmhjertighet. Det tjener som et veiledende lys mens jeg navigerer gjennom vanskelige tider.”¹⁵

Søstre, jeg vitner om at –

Du trenger ikke å fortsette å bære byrden av sorg forårsaket av synd – alene.

Du trenger ikke å bære smerten forårsaket av andres urettferdige gjerninger – alene.

Du trenger ikke å oppleve de smertefulle erfaringene av jordelivets realiteter – alene.

Frelseren ber oss:

“Vil dere ikke nå vende tilbake til meg og angre deres synder og omvende dere så jeg kan helbrede dere?

…Hvis dere vil komme til meg, skal dere få evig liv. Se, min barmhjertighets arm er utrakt mot dere, og hver den som vil komme… ham vil jeg ta imot.”¹⁶

“[Han] ville gjort hva som helst for å ta dette bort fra deg.” “[Han] har faktisk allerede gjort det.” I Jesu Kristi, Mesterlegens, navn. Amen.